Lurer noen ganger på om vi egentlig er til for å være lykkelige..

[AnonymBruker]

Når jeg ser hvor urettferdig verden er, og hvor mye stygt som skjer. Her kan vi gå, friske og ha jobb...men bli psykisk syke fordi vi blir mobbet, eller ikke fikk den vi forelsket oss i eller ikke kom inn på studiet vi ville...mens folk i andre land blir hjemløse, torturert...ja, behandlet som gjenstander.

Anonymous poster hash: c2d38...8ad

[Tabris]

Det er helt opp til deg, om du ønsker å være lykkelig eller ikke. Det er det flotte med å leve i det priviligerte Norge.

Og hvis du er ekstensielt ulykkelig fordi du ikke kom inn på det studiet du ville eller fikk han/hun du var forelsket i, så trenger du en heftig reality check om hvor priviligert du faktisk er.

Endret 6. mars 2015 av Tabris

[AnonymBruker]

Det er helt opp til deg, om du ønsker å være lykkelig eller ikke. Det er det flotte med å leve i det priviligerte Norge.

Og hvis du er ekstensielt ulykkelig fordi du ikke kom inn på det studiet du ville eller fikk han/hun du var forelsket i, så trenger du en heftig reality check om hvor priviligert du faktisk er.

Det koker jo fortsatt ned til at man ikke føler seg lykkelig. Hva spiller det da for rolle om man objektivt sett er priviligert, og sånn sett burde føle seg lykkelig? Det er litt som å spise en veldig sterk chili. Å vite at tunga di faktisk ikke brenner gjør det ikke mindre ubehagelig.

Anonymous poster hash: 97fe8...c1a