Trassalder! Hjeeeeelp!

[AnonymBruker]

Jeg har en 2 åring som har kommet i "selvstendighetsalderen". Han har egentlig vært der lenge, men nå har det virkelig begynt å toppe seg! Han blir illsint om han ikke får det som han vil - raserianfall hvor han kaster seg dramatisk ned på gulvet, sparker med armer og bein og HYLER og skriker.

Nå er det slik at når jeg skal hente han i barnehagen, så er han aldri intr i å kle på seg yttertøy. Det er rett og slett ikke snakk om engang. Jeg forteller han at enten så kan ha ta på seg f eks jakken selv, eller så må mamma gjøre det. Jeg gir han denne muligheten to ganger, før jeg må "ta han" fysisk, dvs at jeg løfter han opp og prøver å sette han på fanget mitt. Og da blir det leven! Han raser og hylskriker så høyt at jeg frykter for hørselen omtrent.. Han sparker med beina og roper "VEKK!!" og "NEEI" og det høres jo omtrent ut som gutten blir slått eller at han kjemper for livet!

Nå er det så ille at jeg kan bruke opptil 45 min - 1 time i garderoben (!) fordi jeg rett og slett ikke klarer å få på han klær og prøver jeg å bare bære han ut, klarer han å åle seg ut av grepet mitt, fordi han er så sterk og sparker og slår. Jeg føler jo at de andre foreldrene sender meg blikk og det er jo ekstra pinlig på en måte at jeg så og si aldri ser noen av de andre barna oppføre seg sånn.. Jeg begynner å grue meg skikkelig til å hente han i barnehagen.. prøver å ikke vise dette til han, at jeg er usikker, men kan nok hende det skinner litt gjennom.. og det merker han nok. Men jeg er bestemt alikevel, ikke usikker i hentesituasjonene..

Noen tips til hvordan jeg skal løse situasjonen? Hva gjør jeg galt? Hva hadde dere gjort? Erfaringer?

(Når pappa henter gjør han ikke dette, dette er kun mot meg. Det skal sies at det er meg han er mest sammen med, da pappaen jobber en del).

Anonymous poster hash: 59b30...86e

[Gjest Magdalene]

Klarer du virkelig ikke å holde toåringen under armen, så er det på tide med litt styrketrening 😉

På begge våre funket/funker det med konkurranse. "Førstemann til å få på seg jakke og sko" etc..

Eller "skal vi telle hvor lang tid du bruker på å få på deg jakken?"

Også er det viktig med forberedelse. Forstår at ikke alle har god tid når de henter, men gi barnet noen minutter til å avslutte det han holder på med, før du sier at nå må dere gå. Her funker det da med "førstemann ut i garderoben"..

All den konkurransen er helt sikkert ikke pedagogisk rett, men det gjør hverdagen vår veldig mye enklere, og med mindre krangling.

[AnonymBruker]

Vi har en på 2,5 som er helt lik, og han har holdt på sånn siden noen uker etter at han begynte i bhg i høst. Det er ganske grusomt, som deg gruer jeg meg også til hentingen hver dag, og synes det er fryktelig pinlig overfor de andre foreldrene (ingen av de andre barna holder på sånn).

Konkurranser om å være først i garderoben, kle på seg først osv har ingen virkning, de som foreslår sånne ting har ikke opplevd skikkelig trassige barn, tror jeg. Når han trasser og er ordentlig sinna er han null interessert i å være med på noen som helst form for konkurranse. Han vil bare ligge på gulvet og hyle, evt slå mamma og skrike at han ikke vil hjem og at jeg bare skal gå. Han gjør dette baremog meg, ikke mot mannen eller besteforeldre, og det er nok fordi det er meg han er aller tryggest på. Jeg er absolutt ingen push over-mamma som er usikker og "engstelig" og lar ham ta overhånd, så det er nok sikkert ikke din skyld at din sønn er sånn mot deg heller!

Det som har hjulpet hos oss er å få med seg bhg "på laget". I noen uker ringte jeg ca 10 min før jeg skulle komme og hente, så kledde de på ham og gjorde ham klar så jeg bare kunne ta ham med og gå da jeg kom. Han ble fortsatt litt irritert (sa "nei" osv da jeg kom), men det eskalerte ikke, og ga seg fort da vi kom ut av bhg). Nå ringer jeg ikke på forhånd lenger, men en av de ansatte i bhg følger han alltid ut når jeg kommer, og hjelper til å kle på osv. Da er han stort sett alltid roligere og mindre trassig enn hva han er hvis jeg gjør det alene. Kanskje du kan få med deg bhg deres på noe sånt?

Anonymous poster hash: 2d415...376

[Gjest Magdalene]

Konkurranser om å være først i garderoben, kle på seg først osv har ingen virkning, de som foreslår sånne ting har ikke opplevd skikkelig trassige barn, tror jeg.

Anonymous poster hash: 2d415...376

Da tror du nok feil 😉

Vår eldste var følge de i Bhg langt over snittet trassig.

Bare fordi det ikke fungerer for dere betyr jo ikke at det ikke gjør det for andre, som også har veldig trassige barn.

Og hvorfor er det pinlig med trassige barn? Jeg bryr meg døyten om de Andes barna som trasser og skriker når de blir hentet.

[AnonymBruker]

Min på 20 mnd er der!!! Forsøk å avlede! Men på stellebordet blir det jo grining.. Uansett..

Gi et valg mellom 2 jakker, ikke mellom at han tar på eller du tar på.

Anonymous poster hash: cd4b9...c87

[Gjest Magdalene]

Min på 20 mnd er der!!! Forsøk å avlede! Men på stellebordet blir det jo grining.. Uansett..

Gi et valg mellom 2 jakker, ikke mellom at han tar på eller du tar på.

Anonymous poster hash: cd4b9...c87

Kan det hjelpe om han får stå på en krakk ved vasken i stedet for å ligge på stellebordet?

[AnonymBruker]

Kan det hjelpe om han får stå på en krakk ved vasken i stedet for å ligge på stellebordet?

Det går ikke når det er bæsj i bleia...

Anonymous poster hash: cd4b9...c87

[Gjest Magdalene]

Det går ikke når det er bæsj i bleia...

Anonymous poster hash: cd4b9...c87

Å joda! Jeg har skiftet alle bleier slik siden ungene kunne stå jeg. Litt øvelse bare 😉

[AnonymBruker]

Vell, det går over Jeg pleier å forberede frøkna før vi drar i barnehagen. Setter meg ned med henne og forklarer henne at når jeg henter henne, skal hun få kle på seg selv, men at noen ganger må mamma hjelpe til osv. Jeg gir henne tid til å avslutte leken, mens jeg prater med ansatte eller andre foreldre i 5-10 min. Eller så gir jeg henne ''oppdrag'', feks å putte matboksen, bamsen og tutten i sekken.
Eller så forteller jeg at hun skal hjelpe meg med ting hjemme, henge opp klær, lage mat osv.


Det beste er egentlig at hun blir forberedt og vet hva jeg forventer av henne. Og rutiner, med lite stress. (Vet at det ikke er barebare og ikke noe fasitsvar)

Forresten, så vil jeg bare si at jeg syns du er en god mor og jeg tror nok du gjør ditt beste. Ikke la deg bli stressa av andre foreldre, du vet hva som funker for deg og ditt barn!

Anonymous poster hash: c1656...690

[AnonymBruker]

Vell, det går over Jeg pleier å forberede frøkna før vi drar i barnehagen. Setter meg ned med henne og forklarer henne at når jeg henter henne, skal hun få kle på seg selv, men at noen ganger må mamma hjelpe til osv. Jeg gir henne tid til å avslutte leken, mens jeg prater med ansatte eller andre foreldre i 5-10 min. Eller så gir jeg henne ''oppdrag'', feks å putte matboksen, bamsen og tutten i sekken.

Eller så forteller jeg at hun skal hjelpe meg med ting hjemme, henge opp klær, lage mat osv.

Det beste er egentlig at hun blir forberedt og vet hva jeg forventer av henne. Og rutiner, med lite stress. (Vet at det ikke er barebare og ikke noe fasitsvar)

Forresten, så vil jeg bare si at jeg syns du er en god mor og jeg tror nok du gjør ditt beste. Ikke la deg bli stressa av andre foreldre, du vet hva som funker for deg og ditt barn!

Anonymous poster hash: c1656...690

Må bare legge til at de verste dagene er når jeg henter henne senere enn jeg pleier, da slår hun seg vrang, skriker, hyler, springer fra meg, slamrer med dører, hiver rundt seg.. Og hun hører IKKE hva jeg sier, akkurat som at hun lukker seg inne i sinnet sitt. Det er de gangene det faktisk ikke hjelper å gjøre annet enn å dra henne ut, få på klærne i en fei og dra. Men så lenge vi holder oss til rutinene, så går det som regel greit.

Anonymous poster hash: c1656...690

[AnonymBruker]

Vi har en på 2,5 som er helt lik, og han har holdt på sånn siden noen uker etter at han begynte i bhg i høst. Det er ganske grusomt, som deg gruer jeg meg også til hentingen hver dag, og synes det er fryktelig pinlig overfor de andre foreldrene (ingen av de andre barna holder på sånn).

Konkurranser om å være først i garderoben, kle på seg først osv har ingen virkning, de som foreslår sånne ting har ikke opplevd skikkelig trassige barn, tror jeg. Når han trasser og er ordentlig sinna er han null interessert i å være med på noen som helst form for konkurranse. Han vil bare ligge på gulvet og hyle, evt slå mamma og skrike at han ikke vil hjem og at jeg bare skal gå. Han gjør dette baremog meg, ikke mot mannen eller besteforeldre, og det er nok fordi det er meg han er aller tryggest på. Jeg er absolutt ingen push over-mamma som er usikker og "engstelig" og lar ham ta overhånd, så det er nok sikkert ikke din skyld at din sønn er sånn mot deg heller!

Det som har hjulpet hos oss er å få med seg bhg "på laget". I noen uker ringte jeg ca 10 min før jeg skulle komme og hente, så kledde de på ham og gjorde ham klar så jeg bare kunne ta ham med og gå da jeg kom. Han ble fortsatt litt irritert (sa "nei" osv da jeg kom), men det eskalerte ikke, og ga seg fort da vi kom ut av bhg). Nå ringer jeg ikke på forhånd lenger, men en av de ansatte i bhg følger han alltid ut når jeg kommer, og hjelper til å kle på osv. Da er han stort sett alltid roligere og mindre trassig enn hva han er hvis jeg gjør det alene. Kanskje du kan få med deg bhg deres på noe sånt?

Anonymous poster hash: 2d415...376

Tusen takk for godt tips! Dette skal jeg faktisk prøve ut. Han trasser nemlig ikke med de ansatte i barnehagen og de har null problem med å kle han på han. Var også smart å ringe å gi beskjed at mamma kommer, slik at han er forbredt. Skal snakke med de på avdelingen om dette. Men de hos deg syntes ikke det er "ekstra" arbeid å evnt kle på han rett før du kommer eller bli med ut i garderoben ved henting?:/ er så redd for at de skal tenke at jeg forventer spesialbehandling av barnet mitt eller noe huff, mye rart man bekymrer seg for og tenker på!

Og det er heller ikke intressant for min å drive med konkurranser o.l for å få på seg klærne:/ har forsøkt det, i tillegg til å ha med en liten leke/distrahering som han kan holde på med - men nå hjelper ikke det heller. Jeg forteller også f eks at "vi skal hjem og lage middag" og "nå skal vi hjem å tegne eller leke" f eks, men ingenting av det fungerer på min. Han bare raser og slår/sparker og fælt lite går "inn" for å si det sånn..

TS

Anonymous poster hash: 59b30...86e

[AnonymBruker]

Vell, det går over Jeg pleier å forberede frøkna før vi drar i barnehagen. Setter meg ned med henne og forklarer henne at når jeg henter henne, skal hun få kle på seg selv, men at noen ganger må mamma hjelpe til osv. Jeg gir henne tid til å avslutte leken, mens jeg prater med ansatte eller andre foreldre i 5-10 min. Eller så gir jeg henne ''oppdrag'', feks å putte matboksen, bamsen og tutten i sekken.

Eller så forteller jeg at hun skal hjelpe meg med ting hjemme, henge opp klær, lage mat osv.

Det beste er egentlig at hun blir forberedt og vet hva jeg forventer av henne. Og rutiner, med lite stress. (Vet at det ikke er barebare og ikke noe fasitsvar)

Forresten, så vil jeg bare si at jeg syns du er en god mor og jeg tror nok du gjør ditt beste. Ikke la deg bli stressa av andre foreldre, du vet hva som funker for deg og ditt barn!

Anonymous poster hash: c1656...690

Takk for tips:) jeg prøver å gi han tid, å har begynt å sitte ned med han og leke litt og prate med de ansatte osv når jeg kommer, istedenfor å bare 'storme' inn og plukke han opp og gå ut meeeen desverre så hjelper jo ikke det heller:( ikke lett! Men man må jo bare holde ut på et vis. Føler ikke saken blir bedre hvis f eks jeg aldri henter lenger, men overlater det til pappaen.. (Selv om jeg har vært inne på tanken, når jeg sitter der med uværet av et barn )

TS

Anonymous poster hash: 59b30...86e

[AnonymBruker]

Forklar at om vi ike tar på jakk, må mamma reise hjem alene. Min enormt trassetroll skjønte alvoret når jeg plutselig gikk ut.

Anonymous poster hash: f89c5...fbd

[MissPierce]

Tusen takk for godt tips! Dette skal jeg faktisk prøve ut. Han trasser nemlig ikke med de ansatte i barnehagen og de har null problem med å kle han på han. Var også smart å ringe å gi beskjed at mamma kommer, slik at han er forbredt. Skal snakke med de på avdelingen om dette. Men de hos deg syntes ikke det er "ekstra" arbeid å evnt kle på han rett før du kommer eller bli med ut i garderoben ved henting?:/ er så redd for at de skal tenke at jeg forventer spesialbehandling av barnet mitt eller noe huff, mye rart man bekymrer seg for og tenker på!

Og det er heller ikke intressant for min å drive med konkurranser o.l for å få på seg klærne:/ har forsøkt det, i tillegg til å ha med en liten leke/distrahering som han kan holde på med - men nå hjelper ikke det heller. Jeg forteller også f eks at "vi skal hjem og lage middag" og "nå skal vi hjem å tegne eller leke" f eks, men ingenting av det fungerer på min. Han bare raser og slår/sparker og fælt lite går "inn" for å si det sånn..

TSAnonymous poster hash: 59b30...86e

Vi har gjort dette for flere i perioder opp igjennom årene, og jeg har aldri sett på det som noe problem.

Da får dere en mulighet til å komme ut av den sirkelen dere er i nå. For det er ikke sikkert det skal mer enn noen uker til, før han har nullstilt seg på at du kommer å henter.

Kan legge til at de barna trasser mest med, er de de er tryggest på. De som de tørr å være seg selv mest med.

Det har vi merket godt med barna i forhold til oss ansatte i bhg.

Endret 6. mars 2015 av MissPierce

[AnonymBruker]

Tusen takk for godt tips! Dette skal jeg faktisk prøve ut. Han trasser nemlig ikke med de ansatte i barnehagen og de har null problem med å kle han på han. Var også smart å ringe å gi beskjed at mamma kommer, slik at han er forbredt. Skal snakke med de på avdelingen om dette. Men de hos deg syntes ikke det er "ekstra" arbeid å evnt kle på han rett før du kommer eller bli med ut i garderoben ved henting?:/ er så redd for at de skal tenke at jeg forventer spesialbehandling av barnet mitt eller noe huff, mye rart man bekymrer seg for og tenker på!

Og det er heller ikke intressant for min å drive med konkurranser o.l for å få på seg klærne:/ har forsøkt det, i tillegg til å ha med en liten leke/distrahering som han kan holde på med - men nå hjelper ikke det heller. Jeg forteller også f eks at "vi skal hjem og lage middag" og "nå skal vi hjem å tegne eller leke" f eks, men ingenting av det fungerer på min. Han bare raser og slår/sparker og fælt lite går "inn" for å si det sånn..

TS

Anonymous poster hash: 59b30...86e

Som pedagog i barnehage vil jeg si at du ikke skal bekymre deg for hva de kommer til å tenke i bhg. Vi vil hjelpe og støtte dere foreldre, og om det er noe som er vanskelig kan man sammen finne en løsning som fungerer for begge parter. Om løsningen blir å ringe ti minutter før man kommer for å hente, eller at man har avtale om at en voksen blir med ut i gangen (eller andre løsninger) finner man ut underveis - man vet liksom ikke før man prøver hva som kommer til å fungere optimalt. Man vil jo helst at hverdagen skal fungere best mulig for barn og foreldre.

Anonymous poster hash: eb12c...0f6

[fruBeist]

Klarer du virkelig ikke å holde toåringen under armen, så er det på tide med litt styrketrening 😉

(snip)

Jeg jobber i barnehage og kan skrive under på at en sint toåring som ikke vil holdes under armen, holdes ikke under armen. Noen toåringer er gode og tunge, hvis du samtidig plusser på sinnebevegelser i den kroppen skal du nesten være Hulken og Supermann på samme tid for at barnet ikke skal vri seg ut av armene dine.

[WubWub]

Jeg jobber i barnehage og kan skrive under på at en sint toåring som ikke vil holdes under armen, holdes ikke under armen. Noen toåringer er gode og tunge, hvis du samtidig plusser på sinnebevegelser i den kroppen skal du nesten være Hulken og Supermann på samme tid for at barnet ikke skal vri seg ut av armene dine.

Det syntes jeg høres litt drøyt ut. En gutt på 2 år vil ha gjennomsnitts høyde på 2 år 82-95cm med vekt på rundt 11-16kg, dette er jo ingenting.Til tross for at de har mye energi så kan du ikke akkurat skilte med noe særlig muskelmasse så det burde ikke være noe problem for et voksen menneske å deale med det.

Helt utenkelig jeg ikke hadde greit holde en 2 åringer under armen uansett hvor vilter vedkommende var.

Ikke det at jeg skjønner helt hvorfor man skal ha de under armen men

[Vera Vinge]

Hos oss har løsningen alltid vært forberedelse. Nå har jeg sjelden hatt problemer med akkurat henting, men skikkelige sinneanfall med grining i gjerne en halvtime i andre situasjoner. Og noen av gangene ser jeg at jeg ikke har forberedt godt nok (typisk når vi skal avslutte noe, som å dra hjem fra besteforeldre - jeg begynner å snakke om at vi snart skal hjem et kvarter før og så med jevne mellomrom fram til påkledning).

Men vi har også merket flere slike sinneutbrudd mot meg enn far. Har inntrykk av at det er ganske vanlig. Hos oss skyldes det hvertfall ikke utydelighet hos meg, siden jeg stort sett er mer konsekvent enn far. Men han er nok også enda flinkere til å avlede med tull, i de situasjonene hvor jeg får nok. Mannen sier at jeg og eldstegutten er ganske like, at vi er like sta og ingen vil gi seg, så det forklarer nok også saken hos oss.

Men jeg blir nysgjerrig på om det er sånn at du virkelig ikke får båret med deg gutten til bilen mot hans vilje? Er det noe du kan endre på, f.eks. ha mindre ting å bære på, droppe noe av klærne? For når ingenting annet funker, foretrekker jeg å ta ungen under armen framfor å sitte en halvtime eller mer og vente på at barnet skal komme frivillig.

[fruBeist]

Det syntes jeg høres litt drøyt ut. En gutt på 2 år vil ha gjennomsnitts høyde på 2 år 82-95cm med vekt på rundt 11-16kg, dette er jo ingenting.Til tross for at de har mye energi så kan du ikke akkurat skilte med noe særlig muskelmasse så det burde ikke være noe problem for et voksen menneske å deale med det.

Helt utenkelig jeg ikke hadde greit holde en 2 åringer under armen uansett hvor vilter vedkommende var.

Ikke det at jeg skjønner helt hvorfor man skal ha de under armen men

Har du prøvd å håndtere en sint og kompakt gutt på snart tre? Som sparker og slår rundt seg på en sånn måte at han kan finne på å skalle hodet kraftig i gulvet etter at han har skalla hodet opp i haka di? Du må altså prøve å forhindre at barnet skader seg selv, samtidig som du kanskje har fått en uventa kilevink selv.

Hulken og Supermann var kanskje å ta litt i. Men utsagnet om at ts trenger styrketrening for å håndtere barnet, det tipper jeg kommer fra noen som ikke har prøvd.