19 år å lengter etter å starte familie

[AnonymBruker]

Før noen missforstår: Jeg skal ikke ha planlgte barn før jeg har hatt et stabilt forhold over flere år, og er ferdig med utdanningen og er godt etablert.

Saken er den at jeg selv har hatt en grusom oppvekst. Jeg sliter mye med etterplager, da jeg ikke helt klarer godta fortiden min. Jeg vokste opp i en vanskelig familie, og følte aldri jeg hørte hjem noen steder. Jeg ble på mange måter frarøvet barndommen min. Den gikk til evig bekymring om å være alene, at foreldrene mine egentlig ikke ønsket meg, og at jeg ikke var god nok for denne jord. At alle andre familier var bedre. I dag, da jeg er 19 år å ikke har det samme behovet for å bli sett, er ting lettere, å jeg ser endelig lyst på livet. Jeg er over gjennomsnittet god på skolen, og kommer inn på hvilket studie jeg ønsker meg. Jeg blir ofte sett på som veldig hjelpsom og generøs, og elsker å gi andre glede. Jeg føler at jeg endelig kan være meg selv, for det meste.

Men jeg lengter sånn etter å ha noe som er avhengig av meg, og som jeg kan gi den oppveksten jeg aldri fikk. Jeg vil gi noen kjærligheten, omsorgen og styrken jeg aldri opplevde. Føle at jeg faktisk betyr noe for noen, og at jeg hører hjemme en plass.

Hver dag tenker jeg på mine framtidlige barn, og hvor mye jeg allerede elsker dem. Veldig uvanlig, og kanskje er jeg litt gal. Men jeg har et sterkt behov for det. Jeg vet også det ikke er en selvfølge at jeg kan få egne barn, men da ønsker jeg adoptere/være fosterhjem. Jeg trenger hvertfall noen å vise kjærlighet til. Mange tenker kanskje at dyr er det perfekte for meg, men jeg er svært allergisk, og egentlig ikke så stor fan.

Hver gang jeg tar en stor avgjørelse (fag, studier, osv), tenker jeg "hva vil bli best for barna mine? Hva vil de ha behov for, som jeg ikke fikk?

Noen som kjenner seg igjen? Noen tips og tanker? Følte bare for å lufte det, da det er en stor "hemmelighet" som tar store deler av tankene mine.

Anonymous poster hash: 76d9a...901

[AnonymBruker]

Men du kan ikke få et barn fordi du vil ha noen som er avhengig av deg!

Anonymous poster hash: f2f6c...da8

[AnonymBruker]

Hadde en venninne som hadde vanskelig oppvekst. Hun giftet seg som 20 åring, og har fortsatt i dag mannen og 3 barn og et fosterbarn. Hun er i dag oppi 30 åra og har masse og gi. Hun driver også en familiebarnehage.

Anonymous poster hash: 58bcc...fad

[AnonymBruker]

TS her, ser nå det ble veeeldig feil formulert! Selvfølgelig vil jeg at ungen min skal bli selvstendig! Mente mere det med å føle jeg virkelig betyr noe for noen, og som trenger meg psykisk sett. En baby vil jo være avhengig av meg, så sånn sett også litt rett, men ikke for alltid selvfølgelig! Bare føle meg betyningsfull

Anonymous poster hash: 76d9a...901

[AnonymBruker]

Du har nok mye kjærlighet å gi til alle rundt deg, men først må du jobbe med deg selv. Du trenger kanskje å bearbeide en del ting?

Anonymous poster hash: 3b462...be8