Innekatt

[AnonymBruker]

Erfaringer? Fordeler, ulemper, hvorfor, hvorfor ikke?

Anonymous poster hash: 4fa55...137

[Cashbah]

Jeg synes det er lettere å ha innekatt (bor i 4. etg.), du får sett mer til katten og den er mer avhengig av deg. Innekatter lever også lenger. Men så er det jo fint for katten å ha et stort areale å boltre seg på.

[AnonymBruker]

Jeg er sterk motstander av innekatter. Katter er rovdyr, de er ment å være ute og løpe, leke og jakte. Å holde dem innendørs er veldig dårlig gjort.

Anonymous poster hash: fc062...8ed

[AnonymBruker]

Erfaringer? Fordeler, ulemper, hvorfor, hvorfor ikke?

Anonymous poster hash: 4fa55...137

Har innekatt. Er ikke noe problem. Men de blir litt viltre i blant, i alle fall om du ikke har lekt med dem på en stund. Og det er en fordel om du har sikret balkong og mer enn en katt.

Anonymous poster hash: 978a1...1a6

[Gjest Solstråla88]

Vi har innekatt. Hun har vi hatt i 7 år nå og trives med det. Hun er vandt med å bli luftet i bånd, slik at dørene kan stå åpne på sommeren. Fordelen syne jeg er at jeg slipper å være bekymret for at det skal skje henne noe, synes ikke det er noen ulemper med å ha innekatt. Heldigvis trives vår pus veldig med å være inne. Det er jo også enklere å flytte med en innekatt i forhold til utekatt, da de er veldig terretorie dyr. Vår har vært med på 4 flyttinger, og hun trives godt på ferie hos mine foreldre når vi er på ferie.

[AnonymBruker]

Jeg er sterk motstander av innekatter. Katter er rovdyr, de er ment å være ute og løpe, leke og jakte. Å holde dem innendørs er veldig dårlig gjort.

Anonymous poster hash: fc062...8ed

Hunder er også rovdyr.

Jeg er enig i å tvinge en tideligere utekatt til å bli permanent innekatt er dårlig gjort.

Men nå finnes det flere rasekatter som egner seg til å være innekatter, som faktisk ikke klarer seg særlig godt som utekatter.

Uansett er tilrettelegging innendørs viktig, med plass, klorestokker og klatremuligheter (klatrestativ med flere klorestokker og liggeplasser er knall!)

Riktig kosthold (mindre kalorier til mindre aktiv katt som ikke er utsatt for kuldegrader?) og kattegress.

Man burde også være mye hjemme og holde katten med selskap =)

Anonymous poster hash: c8b7d...165

[Cashbah]

Hunder er også rovdyr.

Jeg er enig i å tvinge en tideligere utekatt til å bli permanent innekatt er dårlig gjort.

Men nå finnes det flere rasekatter som egner seg til å være innekatter, som faktisk ikke klarer seg særlig godt som utekatter.

Uansett er tilrettelegging innendørs viktig, med plass, klorestokker og klatremuligheter (klatrestativ med flere klorestokker og liggeplasser er knall!)

Riktig kosthold (mindre kalorier til mindre aktiv katt som ikke er utsatt for kuldegrader?) og kattegress.

Man burde også være mye hjemme og holde katten med selskap =)

Helt enig! Leker masse med pus, og de få gangene jeg har tatt henne med utenfor har hun blitt livredd og ligger paddeflat på bakken, stakkar. Verden utenfor er ikke noe sted for henne, nei Tror ikke de som sier at innekatter et utedyr vet mye om katter.

[Fame]

Katter skal Være ute

[Gjest Solstråla88]

Katter skal Være ute

Du kunne jo forsøkt å slippe katten vår ut uten bånd. Hun hadde vært livredd! Ikke alle katter egner seg som utekatter.

[Tvist]

Anbefaler å ha to. Ikke alle katter egner seg som innekatter, eller utekatter. Vi har en som ikke hadde trivdes som innekatt, hun elsker å være ute. Og en som fint kunne vært innekatt. Vi har katteluke, så de gjør som de vil.

[AnonymBruker]

Jeg har hatt både innekatter og utekatter. Innekattene hadde jeg da jeg bodde midt i Oslo sentrum. Stor leilighet med masse plass. Og alle rom var tilgjengelig for kattene. Jeg er ganske overbevist om at mine innekatter hadde et godt katteliv.

Nå bor jeg mer landlig. Så nå har jeg utekatter. De har også et godt katteliv. Men jeg har også mistet 3 (overkjørt av biler). Likevel er det naturlig for meg at kattene jeg har nå får være ute. Selv om jeg er livredd for å miste flere

Anonymous poster hash: 98fc6...a0b

[Fame]

Du kunne jo forsøkt å slippe katten vår ut uten bånd. Hun hadde vært livredd! Ikke alle katter egner seg som utekatter.

Det var min og. Nå elsker ho det

[Gjest Solstråla88]

Det var min og. Nå elsker ho det

Vel, vi har prøvd. Hun er livredd. Man må nok se på personligheten til katten også.

[Plotty]

Jeg har sett hvordan katter som har vært innekattter hele sitt liv er helt desperate etter å få komme ut. Jeg hadde aldri klart å hatt en innekatt som helst vil være utekatt. Hvis katta er tilfreds med å være inne så er jo det greit, Skal jeg ha katt kommer det til å bli når jeg har mulighet til å ha den ute, men jeg skal ordne med katteluke så den kan komme og gå som den vil. Men nå har jeg en mann da som er alergisk mot katt...så det blir nok ikke noen katt med det første...

[AnonymBruker]

Helt enig! Leker masse med pus, og de få gangene jeg har tatt henne med utenfor har hun blitt livredd og ligger paddeflat på bakken, stakkar. Verden utenfor er ikke noe sted for henne, nei Tror ikke de som sier at innekatter et utedyr vet mye om katter.

Du kunne jo forsøkt å slippe katten vår ut uten bånd. Hun hadde vært livredd! Ikke alle katter egner seg som utekatter.

Selvfølgelig er de reded hvis de aldri har vært ute. Alt de kjenner er jo leiligheten/huset dere bor i, da blir verden utenfor stor og skummel. Det betyr ikke at de ikke hadde hatt det bedre om de fikk være utekatter i utgangspunktet.

Anonymous poster hash: fc062...8ed

[Gjest Solstråla88]

Selvfølgelig er de reded hvis de aldri har vært ute. Alt de kjenner er jo leiligheten/huset dere bor i, da blir verden utenfor stor og skummel. Det betyr ikke at de ikke hadde hatt det bedre om de fikk være utekatter i utgangspunktet.

Anonymous poster hash: fc062...8ed

Nei vet du hva! Jeg vil ikke at pusen min skal tvinges til å være ute katt når hun så tydelig mistrives med å være ute. Da har vår katt det bedre som inne katt. Hun er jo tross alt ute hele sommeren men i bånd, og hun trives veldig godt slik hun har det nå.

[Cashbah]

Selvfølgelig er de reded hvis de aldri har vært ute. Alt de kjenner er jo leiligheten/huset dere bor i, da blir verden utenfor stor og skummel. Det betyr ikke at de ikke hadde hatt det bedre om de fikk være utekatter i utgangspunktet.

Dette er favorittdelen min fra en av mine favorittbøker, Life of Pi:

I have heard nearly as much nonsense about zoos as I have about God and religion. Well-meaning but misinformed people think animals in the wild are “happy” because they are “free.” These people usually have a large, handsome predator in mind, a lion or a cheetah (the life of a gnu or of an aardvark is rarely exalted). They imagine this wild animal roaming about the savannah on digestive walks after eating a prey that accepted its lot piously, or going for callisthenic runs to stay slim after overindulging. They imagine this animal overseeing its offspring proudly and tenderly, the whole family watching the setting of the sun from the limbs of trees with sighs of pleasure. The life of the wild animal is simple, noble and meaningful, they imagine. Then it is captured by wicked men and thrown into tiny jails. Its “happiness” is dashed. It yearns mightily for “freedom” and does all it can to escape. Being denied its “freedom” for too long, the animal becomes a shadow of itself, its spirit broken. So some people imagine.

This is not the way it is.

Animals in the wild lead lives of compulsion and necessity within an unforgiving social hierarchy in an environment where the supply of fear is high and the supply of food low and where territory must constantly be defended and parasites forever endured. What is the meaning of freedom in such a context? Animals in the wild are, in practice, free neither in space nor in time, nor in their personal relations. In theory—that is, as a simple physical possibility—an animal could pick up and go, flaunting all the social conventions and boundaries proper to its species. But such an event is less likely to happen than for a member of our own species, say a shopkeeper with all the usual ties—to family, to friends, to society—to drop everything and walk away from his life with only the spare change in his pockets and the clothes on his frame. If a man, boldest and most intelligent of creatures, won’t wander from place to place, a stranger to all, beholden to none, why would an animal, which is by temperament far more conservative? For that is what animals are, conservative, one might even say reactionary. The smallest changes can upset them. They want things to be just so, day after day, month after month. Surprises are highly disagreeable to them. You see this in their spatial relations. An animal inhabits its space, whether in a zoo or in the wild, in the same way chess pieces move about a chessboard—significantly. There is no more happenstance, no more “freedom,” involved in the whereabouts of a lizard or a bear or a deer than in the location of a knight on a chessboard. Both speak of pattern and purpose. In the wild, animals stick to the same paths for the same pressing reasons, season after season. In a zoo, if an animal is not in its normal place in its regular posture at the usual hour, it means something. It may be the reflection of nothing more than a minor change in the environment. A coiled hose left out by a keeper has made a menacing impression. A puddle has formed that bothers the animal. A ladder is making a shadow. But it could mean something more. At its worst, it could be that most dreaded thing to a zoo director: a symptom, a herald of trouble to come, a reason to inspect the dung, to cross-examine the keeper, to summon the vet. All this because a stork is not standing where it usually stands!

But let me pursue for a moment only one aspect of the question.

If you went to a home, kicked down the front door, chased the people who lived there out into the street and said, “Go! You are free! Free as a bird! Go! Go!”—do you think they would shout and dance for joy? They wouldn’t. Birds are not free. The people you’ve just evicted would sputter, “With what right do you throw us out? This is our home. We own it. We have lived here for years. We’re calling the police, you scoundrel.”

Don’t we say, “There’s no place like home?” That’s certainly what animals feel. Animals are territorial. That is the key to their minds. Only a familiar territory will allow them to fulfill the two relentless imperatives of the wild: the avoidance of enemies and the getting of food and water. A biologically sound zoo enclosure—whether cage, pit, moated island, corral, terrarium, aviary or aquarium—is just another territory, peculiar only in its size and in its proximity to human territory. That it is so much smaller than what it would be in nature stands to reason. Territories in the wild are large not as a matter of taste but of necessity. In a zoo, we do for animals what we have done for ourselves with houses: we bring together in a small space what in the wild is spread out. Whereas before for us the cave was here, the river over there, the hunting grounds a mile that way, the lookout next to it, the berries somewhere else—all of them infested with lions, snakes, ants, leeches and poison ivy—now the river flows through taps at hand’s reach and we can wash next to where we sleep, we can eat where we have cooked, and we can surround the whole with a protective wall and keep it clean and warm. A house is a compressed territory where our basic needs can be fulfilled close by and safely. A sound zoo enclosure is the equivalent for an animal (with the noteworthy absence of a fireplace or the like, present in every human habitation). Finding within it all the places it needs—a lookout, a place for resting, for eating and drinking, for bathing, for grooming, etc.—and finding that there is no need to go hunting, food appearing six days a week, an animal will take possession of its zoo space in the same way it would lay claim to a new space in the wild, exploring it and marking it out in the normal ways of its species, with sprays of urine perhaps. Once this moving-in ritual is done and the animal has settled, it will not feel like a nervous tenant, and even less like a prisoner, but rather like a landholder, and it will behave in the same way within its enclosure as it would in its territory in the wild, including defending it tooth and nail should it be invaded. Such an enclosure is subjectively neither better nor worse for an animal than its condition in the wild; so long as it fulfills the animal’s needs, a territory, natural or constructed, simply is, without judgment, a given, like the spots on a leopard. One might even argue that if an animal could choose with intelligence, it would opt for living in a zoo, since the major difference between a zoo and the wild is the absence of parasites and enemies and the abundance of food in the first, and their respective abundance and scarcity in the second. Think about it yourself. Would you rather be put up at the Ritz with free room service and unlimited access to a doctor or be homeless without a soul to care for you? But animals are incapable of such discernment. Within the limits of their nature, they make do with what they have.

A good zoo is a place of carefully worked-out coincidence: exactly where an animal says to us, “Stay out!” with its urine or other secretion, we say to it, “Stay in!” with our barriers. Under such conditions of diplomatic peace, all animals are content and we can relax and have a look at each other.

In the literature can be found legions of examples of animals that could escape but did not, or did and returned. There is the case of the chimpanzee whose cage door was left unlocked and had swung open. Increasingly anxious, the chimp began to shriek and to slam the door shut repeatedly—with a deafening clang each time—until the keeper, notified by a visitor, hurried over to remedy the situation. A herd of roe-deer in a European zoo stepped out of their corral when the gate was left open. Frightened by visitors, the deer bolted for the nearby forest, which had its own herd of wild roe-deer and could support more. Nonetheless, the zoo roe-deer quickly returned to their corral. In another zoo a worker was walking to his work site at an early hour, carrying planks of wood, when, to his horror, a bear emerged from the morning mist, heading straight for him at a confident pace. The man dropped the planks and ran for his life. The zoo staff immediately started searching for the escaped bear. They found it back in its enclosure, having climbed down into its pit the way it had climbed out, by way of a tree that had fallen over. It was thought that the noise of the planks of wood falling to the ground had frightened it.

But I don’t insist. I don’t mean to defend zoos. Close them all down if you want (and let us hope that what wildlife remains can survive in what is left of the natural world). I know zoos are no longer in people’s good graces. Religion faces the same problem. Certain illusions about freedom plague them both.

[AnonymBruker]

Jeg har innekatter (rasekatter), de er godt voksene og friske, heller aldri vært syke på sine 15 år.
De hadde ikke egnet seg ute da rasen egner seg som innekatter og tror helt ærlig ikke de hadde klart seg ute, da de ikke har samme instinkter som huskatten. Vi har to stk slik at de har selskap i hverandre, de får lufteturer i hagen i bånd hvis de ønsker, de får masse oppmerksomhet og mye leking. De har heller aldri gitt tegn til at de mistrives inne og vil ut, hadde de gjort det måtte jeg kanskje ha revurdert det å ha de inne. Men jeg har personlig valgt rasekatter da de bedre passer til å være innekatter, siden der jeg bor passer det ikke med utekatt, jeg er redd for påkjørsel, at katten blir stjelt eller stikker av og i aller verstefall torturert og mishandlet av de syke syke menneskene som finnes der ute.

Anonymous poster hash: 5b404...646

[blubb]

..

Endret 15. februar 2022 av blubb

[Gjest Veritaserum]

Jeg har to innekatter på 7 måneder. Jeg anbefaler virkelig å ha to stk når du planlegger å ha katten som innekatt. Jeg hadde 1 i ei uke.. og jeg var utslitt!!!
Han var overalt, spillopp til tusen, umulig å slite han ut med lek fordi han fant på så mye annet sprell. Klorte meg til blods, angrep føttene mine osv.

To stykker er ikke en lek, de krever sitt og havner i trøbbel hele tiden. Jeg har barnesikring på noen skap og skuffer (hvor det er kjemikalier de kan ta skade av).
De første månedene var de høyt og lavt samtidig. Jeg lar de få leke med dorullen dersom de stjeler den, skaden har jo allerede skjedd. De får plastposer og pappesker å leke seg med. Blir mye rot, men de har det ihvertfall morsomt.

Men, fordelen ved at de er to;
De sliter ut hverandre, de jakter på hverandre. De leker og koser seg med hverandre. De har alltid en å havne i trøbbel med.

Fordelen ved innekatt er; Mindre sykdommer, mindre fare for tidlig dødsfall, mer kos og kjærlighet (de blir liksom ikke.. bare "der", men blir mer en del av familien).

Ulemper: Litt mer rot å rydde opp, hår over alt.

Mine skal ikke være utekatter hele livet, men mens jeg bor her så kommer de til å forbli innekatter. Det er ikke trygt for de å være ute her jeg bor nå.