Hva skal jeg gjøre med svigermor?

[AnonymBruker]

Dette ble et langt og rotete innlegg. Hvis du bare vil lese selve problemet, så skroll forbi den blå teksten

Jeg føler meg ganske rådvill akkurat nå.

Jeg kan begynne med å si at svigermor er psykisk syk. Hun har ikke noen diagnose, da hun nekter å gå til legen. Hun er av den oppfatning at det er skammelig å slite mentalt, og hun fortrenger at hun så absolutt trenger hjelp.

Hun vet ikke at jeg er klar over at hun sliter, og hun ville blitt kjempesåret og skuffet om hun fikk vite at kjæresten min har fortalt meg det.

Jeg og kjæresten min har snakket om dette, da han er veldig sliten av å være hennes psykiske støtte. Dette er noe jeg skjønner utrolig godt, og jeg kjenner selv på kroppen at det er slitsomt.

Før bodde vi i nærheten av hverandre, og det var flere ganger i uka at lillebroren til kjæresten min ringte og sa at kjæresten min måtte komme, for mora hadde en "krise". Disse "krisene" var stort sett alltid relatert til sosiale relasjoner(spesielt en ekskjæreste) eller at hun tenkte så mye på fortiden at hun fikk angstanfall.

Som regel hadde hun disse angstanfallene midt på natta, da det er stort sett bare da hun er våken. Hun og broren til kjæresten min(lillebroren er 19 år, og bor sammen med moren) har snudd døgnet, og de har isolert seg sosialt fra omverdenen.

Det hele er veldig sært, det virker som lillebroren lever for moren sin. Han fungerer som en slags "forlengelse" av henne. Han taler hennes sak og er alltid i forsvarsposisjon for henne. Han er som en slags beskytter.

Det virker som min kjære og broren hans ser på moren sin som en skjør glassvase som vil knuse bare noen blåser på den.

Lillebroren har ingen venner, og har vel egentlig aldri hatt muligheten til å få det heller. Han kan aldri finne på ting uten at moren er med, for han vil ikke at moren skal være alene.

Moren er i konstant offerposisjon, og et klassisk eksempel på lært hjelpesløshet. Hun har også en fysisk sykdom som gjør at hun ikke kan jobbe, noe som igjen gjør henne enda mer isolert fra den virkelige verden.

For snart et år siden flyttet de til andre siden av landet, i en liten 3-roms leilighet utpå landet, 30 min unna en storby. Denne avgjørelsen var ikke gjennomtenkt, og den ble tatt veldig raskt. De var tilfeldigvis i denne storbyen i et annet ærend, da de bestemte seg for å dra på visning på denne leiligheten. Samme kvelden skrev hun under leiekontrakten, og måneden etter flyttet de.

De hadde ingen oppsparte midler, så kjæresten min var nødt til å betale for hele flyttingen, inkludert flyttebil.

Det merkelige med denne flyttingen er at hun flyttet i nabohuset til eksen sin(han som ofte var grunnen til angstanfallene), og dette var hun klar over da hun tok leiligheten. Hun har pr.idag masse kontakt med han, hun er ofte på besøk til han og han til henne. Han har fått seg ny kjæreste, så det er ikke noe romantisk forhold lengre. Men hun blir nedbrutt hver gang hun har snakket med han, og ringer da til kjæresten min som blir nødt til å leke psykolog over telefonen.

Dette er egentlig ikke relevant for problemet mitt i det hele tatt, men det var jammen godt å få det ut!

Nå over til selve problemet:

Jeg er gravid og venter baby innen sommeren. Vi gleder oss veldig, dette er vårt første barn. Verken jeg eller sambo har hatt noe med babyer å gjøre før, så det er ganske skummelt også. Skrekkblandet fryd:D

Problemet er at svigermor veldig gjerne vil komme på besøk til oss rett etter at babyen er født. Siden vi bor på hver sin side av landet, så er hun(og lillebroren til sambo) nødt til å overnatte her i byen. Jeg kan nevne at hun har masse slekt her i byen, både faren hennes og hennes eldste sønn bor her.

Likevel ønsker hun at hun og yngstesønnen skal overnatte hos oss.

Jeg er ikke spesielt begeistret for denne ideen, da jeg føler at jeg har nok med å bli kjent med baby og meg selv som forelder rett etter at babyen har kommet. Jeg ønsker ikke å ta imot overnattingsbesøk da.

Vi har tilbudt oss å betale for alternativ overnatting, slik at de får komme å møte det nye familiemedlemmet uten å måtte betale for det(de sliter økonomisk, hun på uføretrygd, yngstesønnen er arbeidsledig).

Dette ble ikke spesielt godt mottatt, og hun tok seg svært nær av at jeg ikke ønsket overnattingsbesøk. Hun vil ikke komme hit hvis hun ikke får overnatte her, for hun synes det blir for "rart" å sove på campinghytte/hotell. Yngstesønnen (lillebroren til sambo) er selvsagt enig.

Vi har ett ekstra rom i leiligheten som kunne blitt brukt til overnatting, men vi har ikke seng eller sofa der. Det er plass til et par madrasser, så det kunne jo vært en mulighet for det.

Er jeg urimelig?

En av grunnene til at jeg ikke vil ha dem her er at de har snudd døgnrytme, føler at jeg må være på mitt beste hele døgnet da.

En annen grunn er at hun røyker som en skorstein. Da vi var på besøk hos dem i julen(i 5 dager) røyket hun inne under hele oppholdet vårt. Det var forferdelig. I tillegg til at jeg har astma(noe hun er klar over) så vet vel alle at det er usunt for gravide med passiv røyking? Hun gav seg faen.

Uansett, hun er utrolig fornærmet og har sagt til samboern min at jeg har problemer, og at jeg er veldig rar. Greit nok det, jeg er nok litt rar. Jeg er introvert, og blir ganske sliten av å bo sammen med fremmede i flere dager.

Både hun og broren og også veldig nærtagende, så jeg føler at jeg på gå på tåspissene når jeg er i nærheten av dem slik at jeg ikke støter dem på noe vis.

Alt som blir sagt blir oppfattet i verste mening for dem. Selv er jeg i andre enden av skalaen, og tar meg stort sett ikke nær av noen ting. Jeg kan nok være ganske direkte når jeg snakker, men oppegående folk vil nok ikke oppfatte meg som ubehagelig. Jeg kaller en spade for en spade.

Så vi er nok ingen god match, jeg og svigermor+svigerbror. Men jeg vil ikke sette samboeren min i en vanskelig situasjon, og er villig til å inngå kompromiss.

Hva kan jeg gjøre? Ææææ

Shit, dette ble et sinnsykt rotete innlegg. Beklager det. Men det var utrolig godt å få lettet litt på svigermorirritasjonstrykket

Anonymous poster hash: e51c0...eb3

Anonymous poster hash: e51c0...eb3

[Gjest Solstråla88]

Nei, du er absolutt ikke urimelig! Venter selv barn i løpet av kort tid og her er det lagt ned besøks nekt de første 14 dagene. Jeg orker rett og slett i å skulle forholde meg til andre når jeg og baby skal lære oss å amme, skift og bli kjent. Det er stygt å si det, men besteforeldre, tanter og onkler må bare vente. Dette er også vårt første barn og jeg aner ikke hvordan formen min vil være etter fødsel. Om jeg har møtt kritikk? å ja! De er temmelig forbanna for at vi ikke prioriterer de, det de ikke forstår er jo at dette forbudet kan oppheves om ting går greiere enn forventet!

Jeg synes du skal ta hensyn til deg og babyen i denne tiden, mye stress kan gjøre ammingen vanskelig og babyen kan bli stresset. De må bare godta det, og du må stå på ditt! Det som da også er viktig er å ikke gjøre forskjell på din mor og din svigermor, det blir det ofte trøbbel av.

Lykke til Ts! Dere kommer til å klare dette med glans, bare husk på å ta vare på deg selv, fremfor alle andre den første tiden

[anniewal]

Jeg ville sagt blankt nei, og det er ikke din, men samboeren din sin jobb å snakke med henne. Vi hadde besøk av besteforeldre en helg noen dager etter fødsel. Men de bodde ikke hos oss. Du er ikke urimelig som ikke vil ha overnattingsbesøk av svigermor og onkel akkurat den tiden.

[Jobbermedbarn]

Jeg er enig med hun over her; stå på ditt! Man vet aldri hvordan man er etter en fødsel, hvordan babyen er osv. Jeg synes dere har løst det på en fin måte og betale hotell for dem!

Nå leste jeg hele innlegget ditt og beklager, men det jeg sitter mest igjen med er en stor bekymring for denne lillebroren til samboeren din, det er ikke bra det du forteller! Å føle et sånt ansvar han gjør for en psykisk syk mor, ikke leve sitt liv med venner, utdannelse etc er ikke bra! Håper din samboer tar tak i dette, forstår at moren ikke vil innse sykdommen sin, men håper han gjør det for lillebroren sin!

[Jade]

Stakkar lillebroren!! Det er vel for sent å ringe barnevernet.... Men noen må hjelpe han ut av dette!

Hvis de ender opp med å overnatte hos dere, så kan du ihvertfall kreve at de ikke skal røyke inne. Og du trenger ikke varte de opp om natten(?). Ikke dagen heller forsåvidt! Det er barselstiden din! Hvis ikke mannen din klarer å si nei til dette, så får han stå for all oppvartning - både ovenfor dem og deg!

Men stå på ditt angående at de skal overnatte hos dere. Det er ikke uvanlig at man ikke vil ha overnattingsbesøk i barselstiden, så det bør de ikke ta personlig (men pga de psykiske problemene, klarer hun gjerne ikke det?).

[Pampusse]

I en sånn situasjon hadde jeg sagt at 14 dager etter fødselen vil dere bli kjent med det lille barnet dere da har fått, eller en måned.

Jeg bodde på et sted hvor alle vil reise på ferie, 2 dager før fødselen klarte et vennepar av barnefaren å be om å komme på besøk i 14 dager! De slet litt så de trengte å komme bort litt, og i og med at vi bodde så idyllisk.....Jeg fikk kaffen i halsen og skrek høyt NEI, og det hørte de igjennom telefonen. Derfor er jeg et umulig menneske mener de .

En annen kamerat (som jeg ikke kjente) av mannen spurte i ramme alvor om han kunne være sammen med oss for å 'oppdage' barnet.... Det ble nei der også.

Du har all rett til å sette deg selv og den nyfødte først, du er ikke noe rart menneske av den grunn, mer normal tenker jeg

Håper dette ordner seg for dere.

Endret 5. mars 2015 av Pampusse

[AnonymBruker]

Det er hensynet til de nybakte foreldrene som skal komme først, ikke den nybakte farmor og onkel! Jeg føler med deg, og blir så oppgitt når folk ikke tenker lenger. Jeg trodde det var nærmest vanlig folkeskikk å ikke dra på overnattingsbesøk til nybakte foreldre.

Stå på ditt, du er IKKE urimelig!

Anonymous poster hash: 16e84...4d8

[AnonymBruker]

Stå på ditt her! Jeg fikk første barn for et halvt år siden, og som dere hadde jeg og samboer veldig liten erfaring med barn, så det var mye å sette seg inn i, og det var dager hvor jeg gråt hele dagen nesten (hormoner, barseltårer spiller så klart en stor rolle her). Jeg var livredd for å gjøre feil, å de eneste jeg ville ha i nærheten var samboer og mamma, for jeg ble ekstra usikker når andre var i nærheten. Svigerforeldrene mine fikk komme på besøk, men det var faktisk helt forferdelig for meg. Jeg gikk på badet med babyen flere ganger under påskudd at han måtte skiftes på, men i virkeligheten bare gråt jeg fordi jeg ville de skulle dra. Jeg er også introvert, så spesielt i tøffe situasjoner vil jeg ikke ha masse folk rundt meg. Babyen vår hadde kolikk og gråt mye, i tillegg til at vi plagdes med amming, så de første måndene med baby var vanskelige for oss.

Jeg sier ikke dette for å skremme deg, men for å forberede deg. Det kan bli hardt nok i seg selv, og jeg tror faktisk jeg ville fått sammenbrudd om svigers hadde bodd hjemme hos oss. Her var de på besøk max 2 timer om gangen før samboer sendte de hjem, men det var ille nok. Jeg ble helt ute av meg når de satt å snakket om sine egne hverdagsproblemer, for helt ærlig, jeg hadde evig nok med meg selv og babyen, og alt de snakket om føltes som det kom fra en annen verden.

Vær så snill, å ta hensyn til din lille familie her, å si klart nei. Eller, la din samboer gjøre det. Jeg synes det er helt merkelig at svigermoren din ikke innser hvor tungt dette er for deg. Det kan være at alt bli velig lett når babyen kommer, men det vet du ikke nå. Det beste er å planlegge utfra at det kan bli tungt, også heller være fornøyd om det ikke blir det.

Anonymous poster hash: c94c7...6b5

[AnonymBruker]

Du er ikke urimelig! Her må du sette tydelige grenser og stå på ditt.

Har selv en psykisk syk sviger-person i familien som heller ikke har innsikt i eget sykdomsbilde. Nå har hun riktignok avskrevet meg fullstendig pga. en filleting, men i etterpåklokskapens lys ser jeg at absolutt alt tolkes, feiltolkes og overtolkes i lys av hennes akilleshel. La oss si at akilleshelen feks. er at hun alltid føler seg utelatt og oversett. Da vil det falle henne ekstra tungt for hjertet å ikke få overnatte hos dere. Kan noe av dette stemme for dere? I så fall vil jeg tro det er lurt å forsikre henne om at det ikke er tilfelle og at det ikke gjelder spesifikt for henne (og hennes sønn), osv.

Samtidig tror jeg det kan være lurt å sette tydelige grenser for deg selv og vurdere om du bør gjøre deg litt "usårbar" i den forstand at det hun sier og gjør ikke har noen betydning for deg da det er sykdommen hennes som snakker. Bruk heller energien din på å hjelpe din samboer å hjelpe henne, du selv bør kanskje vurdere å holde litt avstand. Som svigerdatter er du i en mer utsatt posisjon enn hennes egen sønn, så ikke still deg lagelig til for hogg.

Anonymous poster hash: eb6df...ce6

[Gjest Magdalene]

Uavhengig av forhistorien så er vil jeg si at tiden med en nyfødt, er absolutt tiden man kan nekte overnattingsgjester. Punktum! De får overnatte et annet sted.

[AnonymBruker]

IKKE ha overnattingsbesøk!! det må også være din samboers ansvar å formidle dette. Også får han prøve å gjøre det på en måte som ikke setter deg i et dårlig lys heller.

Anonymous poster hash: c6382...5ff

[AnonymBruker]

Svigermoren din høres ut som en jeg kjente en gang. Hennes yngste sønn ble boende hjemme til han var over 40 år, og han stilte opp på samme måte som din svoger. I ettertid har vi fått visst at hun simulerte hjertesmerter for å holde sønnen hjemme. Hvem forlater en mor som omtrent får hjerteinfarkt for å gå på fest?

Svigermoren din ødelegger sin yngste sønn, sikkert ikke med overlegg pga psykiske problem, men likevel. Mannen din må ta en prat med broren sin og forklare at broren ødelegger livet sitt ved å stille opp 24/7 for moren.

Tilbake til deg og dere som venter barn, jeg hadde aldri tatt inn en røykende svigermor som krevde i stedet for å stille opp.

Anonymous poster hash: b5c00...8c4

[melatonin]

Hvis jeg noen gang får barn så vil ikke jeg ha besøk de første dagene, ikke på sykehuset og ikke den første dagen hjemme, full besøksnekt og stengt dør

Stå på ditt TS! Min mor røyker også, hun røyker ute når hun er på besøk hos min søster som har barn, men røykelukta sitter i klær og barna lukta røyk etter hun hadde holdt dem! Din svigermor kan ikke forvente å røyke inne hos dere, ikke med åpent vindu, ikke rett uttafor døra, men et godt stykke unna, røyklukta siver inn uansett. Hvorfor kan dem ikke vente 14 dager etter fødsel i alle fall? Det er jo så og si rett etter fødsel. En grunn til at jeg synes det er "gruælt" å få barn er at jeg liker ikke mye folk på besøk og hadde følt dem hadde trengt seg på!

[Jade]

Et problem som kan oppstå med foreldre/svigerforeldre til nybakte foreldre er også at de (velmenende) skal gi råd (kommandoer) til hvordan man skal gjøre ting med babyen. Og selv om du tviler, så er det ikke så lett å komme med motargumenter hvis de er en "brautende" og påståelig type. Mannen din må bare stå på her, hvis han ikke vil at du og babyen skal ta inn på hotell i stedet når de kommer...

[lykkelige.meg]

Har en svigermor på andre siden av landet, heldigvis skjønte hun at vi ikke var klar for besøk første 14 dagene etter fødsel, og spurte ikke om å få komme på besøk så tidlig.

Jeg og baby sov nesten døgnet rundt de første to ukene. Vi var oppe å våket en times tid midt på dagen, deretter ca 3 timer rundt middagstid. Vi var så lite selvskapelig at mannen ikke gadd å gå hjemme hele dagen i 14 dager, så han jobbet 4 timers dag da han egentlig skulle hatt permisjon :-) Og jeg er veldig glad det ikke var noen hos oss som jeg følte jeg måtte holde med selvskap :-)

[AnonymBruker]

Samboeren din må slutte å tilrettelegge. Han må også forsøke så godt han kan å få sin yngre bror til å flytte ut og oppsøke psykologhjelp. Det ideelle hadde vært å koble inn barnevernet for noen år siden. Nå er det litt for sent og tiår av livet til barnet kan gå tapt.

Neste gang moren ringer foreslår jeg uansett at din samboer setter ned foten. Han forklarer, greit og nøytralt, at han fra i dag av og ut livet er hennes sønn. Og kun bare hennes sønn. Om hun trenger en venninne får hun finne seg en. Om hun trenger en psykolog kan hun finne seg en. Han er kun bare hennes sønn. Ta tilbudet eller mist kontakten. Etter dette gir han henne en kort advarsel og legger på om hun starter trøble. Og han tar kun telefonen på dagtid.

I forhold til besøk: avslå at de to kommer i det hele så kort etter fødsel. Avtal at de kan komme når baby er 2-3 mnd og at de kan bo på gjesterommet dersom svigermor ikke røyker (verken inne eller ute) mens hun er på besøk. Dersom hun vil røyke de få dagene er hun ikke velkommen i huset, men hun kan bo på hotell og dere kan gå turer i friluft. I 2015 utsetter en ikke et barn for røyk fordi en voksen kvinne velger å forgifte seg selv.

Anonymous poster hash: 0bad1...909

[Jade]

Men ender TS opp med overnattingsgjester mot sin vilje (som er helt uhørt i sitt eget hjem!!!!!) så får hun jammen slippe å holde folk med selskap!! Og rydde, lage mat etc. Da får mannen varte de opp og rydde etter de og hysje på de og evt. ta de med ut når TS trenger ro til å hvile.

[AnonymBruker]

Stakkar lillebroren!! Det er vel for sent å ringe barnevernet.... Men noen må hjelpe han ut av dette!

Hvis de ender opp med å overnatte hos dere, så kan du ihvertfall kreve at de ikke skal røyke inne.

Fullstendig enig! Dette høres ut som en usunn situasjon for både svigermor og sønnen hennes, men spesielt for sønnen som bare er 19.

Og ja, selvsagt kan man kreve at besøkende som røyker tar røykingen utendørs, det skulle bare mangle.

Anonymous poster hash: 0d7f0...1c4

[Ylva Virvla]

-

Endret 27. april 2016 av Ylva Virvla

[Mousj]

Jeg tror det er første gang jeg har lest at alle er enige, og jeg hiver meg på. Det er helt urimelig at du skal ha to gjester i huset når du er i barsel. Bare det å ha renselse med alt det medfører av intimartikler, melkeproduksjon som skal i gang og innarbeidelse av rutiner tar tid og oppmerksomhet fra deg og pappaen. I tillegg skal dere bli kjent med barnet. Hun har tre barn, samboeren din kan prøve å minne henne på om hun husker hvordan det var å ha en nyfødt. Så hold dem unna, legg ned forbud mot uanmeldt besøk fra alle og tillat deg å være bredbent i sofa med betongpupper på lufttørk og håret til værs, akkurat når det passer DEG.