Jeg har også vært alene mor :-(

[Gjest indiangranny]

hei Dere

Jeg vil gjerne fortelle om mitt liv som alene mor,dette var pjuk.Etter at jeg ble skilt fra min mann var jeg på trygdekontoret og de tilbød meg overgangsstønad i 10 år,barnetrygd for 2 barn,småbarnstilegg og farsbidrag.Jeg hadde en jobb og jeg tenkte gjennom saken grunndig,regnet på det fram og tilbake.Jeg fant ut at jeg ville beholde jobben og jobbe skift og barnevkter ordnet jeg.Jeg begynte i full jobb fikk ikke fri barnehage da jeg var i jobb og lønnen min var høyere en trygda som alene mødre fikk.Jeg fikk ca 2000 kroner i farsbidrag og barnetilsyn,men klaget ikke fordi vi klarte oss med min lønn.Jeg passet også lån og avdrag på leilighet så du kan tenke at det ikke var så mye å rutte med for meg heller.Jeg var både mor og far,faren gav blanke i besøksordninger og det han hadde krav på når det gjaldt ungen.Ungen spurte hvor er far? Jeg sa han jobber og han kommer nok når han får tid,alltid hadde jeg en unnskyldning klar for ikke å prate stygt om faren.

Jeg er glad for at jeg har klart meg selv i alle de 17 årene alene og det jeg har har jeg jobbet for ikke ligget sosial eller trygdebudjett til byrde.Ja jeg innrømmer at det var hardt å få kabalen til å gå opp med barnevakt og slikt.Men det gikk, jeg depper ikke for det.Nå 20 år etter har jentungen tatt kontakt med faren og det nekter jeg henne ikke og der har hun fått høre mye usannheter om meg kommer hjem og serverer dette.Jeg skrev også innlegget om "Min datter på 20 tyraniserer oss",hennes far sa i går at jeg ikke kunne kaste henne ut fordi da måtte jeg løse henne ut med halvparten av verdien i leiligheten.

Han sa også på grunn av hun var liten at det var derfor jeg hadde leiligheten og jeg løste jo han ut med halvparten av leiligheten.Leiligheten er min og nå setter han henne opp i mot meg ,jeg sa at hun kunne flytte til han og bo der jeg har gjort mitt i 20 år så nå er det din tur.I går dro hun han inn og vi hadde ikke stått opp engang,der satt vi i morgen kåpe.Jeg sa at dette finner jeg meg ikke i og han svarte han hadde krav på å se Lisa,jeg sa at du kunne ha ventet utenfor til vi hadde stått opp og sagt det var ok at du kom inn.

Jeg sa at neste gang kan du ta med deg den nye kona di når du kommer,han svarte at hun likte ikke å ha kontakt med hans ekser.Jeg sa du kunne vise litt respekt for min mann og han synes det heller ikke at det er gøy at du braser inn slik.Jeg har det på følelsen at jeg har gjort en dårlig jobb som mor at min datter kan behandle meg på den måten.

Nå vil jeg leve et rolig stille liv med min mann selv om jeg må "kaste" ut Lisa jeg orker ikke mer nå !!!

hilsen en trist

indianlady

[Leia]

Kast henne ut! Det er unormalt å tviholde på barndomshjemmet så lenge. Hvis hun allierer seg med faren kan hun jo flytte dit, så kan de slite med hverandre... ikke at jeg tror HANS nye partner kommer til å godta det...

Men ærlig talt! Ikke vær for "snill" med henne! Det normale når man er 20 år, er å ta opp studielån, flytte på hybel og begynne å studere. Går hun på skole? Gjør hun noe som helst om dagene? Hun vinner ihvertfall ikke på at du lar henne sitte hjemme å drive dank og bli oppvartet. Da vil hun etterhvert bli en samfunnstaper. Skolegang med studielån eller jobb, slik at hun forsørger seg selv må være minimum å forlange! Gi henne en frist på et par måneder til å finne seg en hybel og en sommerjobb, så kan hun evt. begynne på skole med lån eller jobbe videre til høsten. Det er absolutt ingen kunst. Det er det man gjør når man blir 20. Havner hun på gata er det ikke noe du kunne ha gjort noe med nå. Forvent at det blir noe ut av henne.

Lykke til!

*gruer seg litt til å bli tenåringsmor...*

Apropo; hun er jo 20... over tenårene...voksen( kremt, gammel) nok til å ta vare på seg selv...