Barnet til samboeren min

[Lilleepersillee]

Hei, dette med barn i hjemmet er fortsatt litt "nytt" for meg. Derfor spør jeg her, Kansje noen kan hjelpe meg og få litt klarhet i noen ting

Samboeren min og jeg har bodd sammen i halvanne år. Han har en sønn på snart 6år som vi har hatt gradvis mer samvær med, da ting ikke var "helt på stell" for samboeren min før vi møtte hverandre.

Jeg begynte og legge merke til at sønnen ble sjalu så fort faren ga meg en klem, ett kyss eller bare pratet med meg. Sønnen slipper hva enn han har i hendene og overfaller faren, prøver og bryte opp eller avbryte når vi prater. I starten ga faren etter for dette. Han sluttet nærmest og gi meg oppmerksomhet, og jeg trakk meg unna en liten periode, fordi jeg ikke visste hvordan jeg skulle håndtere det.

Så gjorde jeg samboeren min oppmerksom på det, og da han tenkte litt gjennom ulike episoder konkluderte han med at han var enig.

Etter denne praten ,som var for ett halvt år siden, gjør jeg ekstra mye for og inkludere sønnen. Jeg lager han pannekaker(selv om jeg er på konkurransediett), frokost imens faren får sove litt lengre, ser på film, prater mye og viser stor interesse for ting han interesserer seg for. Spør Altid hvordan han har det, hva han har gjort i barnehagen, gir han mye ros etc.

Gir jeg samboeren min en klem og vi sier at vi er glad i hverandre, så gir jeg sønnen en klem og sier at jeg er glad i han. Jeg ønsker ikke at han skal føle seg utenfor.

Men, han virker tilbaketrukket.

Han skal ha oppmerksomheten til faren 24 timer døgnet den uka vi har han. Han har ett rom fullt av leker, men nekter og gjøre annet enn og være med oss. Han prater og herjer non stop, Han har ved flere anledninger, når jeg ikke er til stede, ytret over for faren at han vil at han skal bo sammen med seg og mamma.

Moren hans har hatt samboer i flere år og de har en sønn på knappe ett år. Samboeren min og moren til sønnen har aldri bodd sammen eller hatt spesielt god kontakt da det ble slutt før sønnen deres kom til verden.

Sønnen har flere ganger sagt at han ikke har det bra hjemme. At han sover i en kjeller, det er kaldt. Og når han ikke får sove blir han sulten. Men da blir mamma sint. Etter dette tok samboeren min kontakt med moren og siden har ting visstnok, blitt bedre hjemme hos henne. Hun mente også at sønnen var deprimert og ville ha han i samtaler på Bup.

For knappe en uke siden, da jeg var på kveldsskole. Var sønnen lei seg ved matbordet, han sa han følte seg som en tyv, ble frustrert og sint og grein fordi han mente "ingen skjønner noenting". Samboeren min fikk aldri svar på hva dette var. Sønnen har også hatt endel sinneutbrudd for små filleting, som at jeg ga hunden mat, for det var jo han som skulle gjøre det. Da raserte han hele rommet sitt og knuste Lego.

Ved flere annledninger har sønnen sagt ting til farmoren sin og mormoren sin ting som setter meg i ett dårlig lys. Eksempelvis hvor lenge jeg sover i helgene, at jeg trener, At vi har hund men jeg er allergisk, at jeg spiser sunn mat for og bli veldig tynn (?) at jeg har store muskler -

Kjæresten min kjøpte en mobiltelefon a en kamerat nylig, den hadde knust skjerm, og da fortalte kameraten at det var ei jente som hadde gjort det.

Dette fikk sønnen med seg og fortalte meg og da respondere jeg med at det var ikke særlig fint gjort, samme kveld sover han hos bestemoren sin og forteller at "pappa har en knust telefon.." Og at han trodde jeg hadde gjort det.

Vi fikk melding av farmoren,og hun lurte på hva dette var.

Da lurer jeg litt på hva dette tyder på?

Missliker han meg? Er dette noe og bry seg om? Samboeren min sa Igår kveld at han var litt bekymret, han syntes sønnen sa og gjorde mye rart. Han har som sagt ikke hatt sønnen så mye. Og dette er ganske nytt for han også. Setter pris på tilbakemeldingene deres

[AnonymBruker]

Han har det nok ikke helt greit hos mor, jeg tenker far burde kobler inn BV og få undersøkt forholdene der borte.

Mye av det han sier er typisk voksenprat. At du blir tynn og ikke spiser mye? Her farer med mor med info over hodet på gutten og forteller han ting ikke har noe med.

Ellers må dere bare fortsette å støtte han, vise han forståelse og romme han. Det er ikke lett å ha en mor som er umoden og ikke dealer med at far har en annen dame, så må han dele pappa i tillegg..

Jeg ville ringt BV. Syns dere er rart far ikke har tatt mer affære om det du sier om sønnen stemmer...

Anonymous poster hash: 75f50...750

[Lilleepersillee]

Jeg har sagt det samme flere ganger. At jeg lurer på om han har det greit hos henne. Hun er ufin mot meg, ignorerer meg når vi alle sammen er og ser på sønnen som driver med idrett.

I to måneder leverte hun og hentet, sa ikke ett ord til meg. Til slutt fikk jeg nok og gikk bort til henne og sa at jeg syntes det blir for dumt, da kan heller jeg introdusere meg selv.

Når hun skulle hente han hos oss sist sommer, gjemte han seg bak sofaen og ville ikke dra. Dette skjedde i overkant av 8 ganger. Han nektet og være med. Derfor vil hun at vi skal hente og levere i barnehagen.

Det er definitivt noe som skurrer og de er allerede i kontakt med familieværnskontoret. Men vi vet jo alle at ikke alt kommer frem der.

Skulle ønske gutten kunne sette ord på ting og fortelle hvordan han har det, samtidig forstår jeg at det er vanskelig når man er liten.

[AnonymBruker]

Send anonym bekymringsmelding til barnevernet?

Anonymous poster hash: ae290...5e0

[Lilleepersillee]

Kan det gjøres anonymt? Isåfall kommer jeg til og gjøre det. Takk for tips

[AnonymBruker]

det kan gjøres anonymt ja. Mor blir orientert om den, og kan nok ut fra den tippe hvem som har varslet. Men den støyten synes jeg du skal ta - og tenker at både du og barnets far sammen burde ta en telefon til bv angående dette.

Bv sin jobb er ikke nødvendigvis å ta barn ut av hjemmene sine, men å gjøre foreldre i stand til å faktisk ta godt vare på barna og yte tilstrekkelig omsorg for de. I en del tilfeller får foreldre sjangser de aldri burde hatt, som da blir på barnas bekostning.

Du høres ut som en god stemor som tar godt vare på gutten, og får intrykk av at du og din samboer er et godt team som snakker godt sammen.

Er det aktuelt for dere å ha gutten mer? Feks at gutten bare overnatter hos mor et par helger i mnd?

Slik jeg leser det har ikke gutten noe imot deg, men det virker som han sliter med å finne sin plass i omgivelsene. Pappa har han hatt lite kontakt med - som nå har ny dame i livet sitt (ny og ny, men kan være ny for gutten). Mor har ny partner - som i tillegg har gått gravid = mye oppmerskomhet - og fått baby = enda mer oppmerksomhet. Kanskje å bo litt her og der ødelegger han psykisk og han rett og slett ikke har nok stabilitet i hverdagen. En for i flere leirer, og føler ikke tilhørighet noen av plassene.

Stakkars gutt. Håper dere får en god løsning for gutten slik han får en stabil og trygg opvekst og klarer seg gjennom skolen.

Anonymous poster hash: c2ab7...a06

[AnonymBruker]

Nåja, bare vær klar over at BV generelt er skeptiske til bekymringsmeldinger fra den ene forelderen, eller dens samboer fordi mange bruker dem til å gjøre livet surt for den andre parten...

Anonymous poster hash: 6a6f2...e06

[AnonymBruker]

Min situasjon var ikke helt lik som din, men dette med sjalusien har jeg vært borti også.

Tror det er ganske vanlig for stebarn å bli sjalu sånn.

Jeg tror det er viktig å prate om det med han, fortelle at dere er glade i hverandre og at dere begge er kjempeglade i han også.

Anonymous poster hash: f1a05...ffb

[Gjest Mythic]

Dette er ikke normal atferd for en 7-åring, og jeg tror det stikker mye dypere enn sjalusi. Slik du beskriver han, har han store emosjonelle vansker, og trenger hjelp. Ta kontakt med PPT og få hjelp med en henvisning til BUP. Der kan han bli utredet skikkelig, og få den hjelpen han trenger. Tidlig innsats er kjempeviktig! Hvis dette får utvikle seg, kan han få store problemer med å takle livet sitt framover.

[Gjest AryaKillie]

Jeg har opplevd akkurat det samme som du beskriver TS!Gutten må få hjelp nå eller så går det så ille som det har gjort her.

[AnonymBruker]

Jeg får helt vondt i magen når jeg leser dette. Stakkars gutt! Han har det tydeligvis ikke bra. Har barnehagen reagert på unormal oppførsel?

Det kan være komplisert å få satt igang en utredning, så det kan være lurt å barnehagen og helsesøster på sin side. Men for all del, kontakt PPT og start en utredning og få hjelp.

Anonymous poster hash: f7ddb...45e

[Jade]

Stakkars gutt!

Merket faren at moren var sint o.l. før de gikk fra hverandre, eller har hun endret seg nå?

Kanskje han er redd for at faren skal endre seg også, at det er sånn som skjer når foreldre går fra hverandre?