Han har ikke farsfølelser lenger...

[Agurk]

Huff, hadde aldri trodd jeg måtte poste et slikt innlegg, men saken er den at jeg og min samboer har en datter på 7 mnd. Datteren vår en en veldig "pappa-jente" der pappa virkelig er det store i livet. Inntil for et par uker siden har de to hatt kjempe god kontakt, men de siste par ukene har jeg merket at hans interesse for datteren sin har dabbet av. Da jeg nevnte dette for han i morges sa han at han ikke hadde noe særlig farsfølelse og han han rett og slett følte seg som en dårlig far :o

Jeg ble kjempe lei meg, som mor er det virkelig vanskelig å høre noe sånt no. Hvordan skal jeg reagere på dette? Hva skal jeg gjøre? Er dette normalt? For mitt vedkommende synes jeg dette høres rimelig sykt ut.

Det hører med til historien at han er sliten og overarbeidet om dagen, men allikevel, dette var tøfft å høre.

Noen råd?? Synspunkter?

Han er en litt sær type også, dette gjør ikke saken noe lettere...sukk sukk :klø:

[Naima]

Veldig mange menn får ikke den riktige farsfølelse før barna er over et år og kan gi tilbakemellding og være mer med på ting.....

Så det er veldig normalt egentlig....

Skal se at det årdner seg når han får slappa litt av og jentungen er blitt noen månder større

[Gjest Anonymous]

Alle kan vel være i tvil om de er en god mor eller far til tider.

Jeg tror nok dette vil gå over. Spesielt dersom han har noe annet hans sliter med for tiden. Kanskje han bare føler han ikke strekker til lenger?

Gi det litt tid, det er sikkert ikke så alvorlig.

[OrginalMartin]

Er dette normalt? For mitt vedkommende synes jeg dette høres rimelig sykt ut.  

Kjære vene, ta nå litt mindre møller's tran!

Ikke løp bort å publiser på interett at din datters far har syke tendenser pga av det.

De finnes tusen årsaker til at han kan ha sagt noe sånt.

Ord i en sånn sammenheng er ikke like hellige for menn som kvinner.

Menn er veldig glad i det fysiske.

Et barn på 7 mnd er på en måte ikke så fysisk enda..

Før jul vil den mannen elske sin datter over alt på jord.

Det er jeg sikker på.

Hvis det er det første barnet, er det en enorm omvelltning i forhold til privatliv og hobbier etc.

Ikke legg hans psyke eller personlighet under lupen.

Legg heller forholdet deres der.

Kanskje det er mange ting som burde ha vært bedre, men som ingen av dere føler dere har nok energi til å ta tak i akkurat nå?

Det betyr ikke så mye for deg kanskje akkurat nå?

Men muligens betyr det mer for han?

Jeg vet ikke!!

Skal ikke late som jeg er noen ekspert på noe.

Men jeg reagerte på måten du skrev "rimelig sykt"

Snart går hun, den lille pappajenta. Snart snakker hun.

Toveis kommunikasjonen vil vekke han, det er jeg sikker på.

Vi menn er litt treigere ofte. Direkte spørsmål. Kommentarer. De første ord. Det vill vekke han.

Hvis ikke er jeg enig.

[Agurk]

Ok, jeg gikk nok litt langt da jeg synes det var "sykt" at han følte slik han gjorde, men jeg klarer bare ikke å forstå at han sånn helt plustelig mister pappafølelsen jeg da..

Men gutten er sliten om dagen, så jeg får håpe det bare er det...

[millemei]

Ja, det er nok sikkert bare det at han er sliten. Sånn er det med oss alle. Innmellom tviler vi på oss selv og våre følelser, men når det kommer til stykket er alle de rette følelsene der allikavel.

Bare ta det helt med ro du, og la han få litt pusterom- så skal du se ting ordner seg etterhvert

[Gjest Far til 2]

Som du og de fleste sier er det nok bare en talemåte for helt andre problemer (f.eks at han er sliten).

La barnet og han få litt tid alene. La han få høre hvor flink han er fremfor å kritisere småting dere ville gjort forskjellig. Fortell han, på en indirekte måte, hvor mye han betyr for barnet (f.eks. positive tilbakemeldinger til andre om hans deltagelse når han er tilstede).

"Stoltheten" er en av de største styrkene og svakhetene for en del menn. Om overskuddet f.eks. ikke er tilstede pga utenforstående problemer vil enkelte reagere på en måte partneren ikke forstår. Litt "kvinnelist", i positiv forstand, kan endre situasjonen vesentlig.

Dette vil sikkert endre seg til det positive om en kort stund.

Far til 2

[Ella]

Pappen er nok sliten, kan jeg tenke meg.

Dersom du reiser bort en dag eller en uke, så kommer han sikkert til å lengte seg grønn etter barnet sitt

Hilsen Ella

[Gjest Anonymous]

sant det de andre skriver,men mannen din kunne jo ha holdt den biten inni seg da.

Synes det var utrolig tankeløst sagt av ham.

kanskje han ville såre,ville krangle og kanskje han ville lage en grunn for å skape problemer i forholdet for så å finne en unnskyldning for å stikke.

Hvem vet.

han hørtes ikke helt god ut nei.