Gå til innhold

Anbefalte innlegg

AnonymBruker
Skrevet

Var dere helt sikre da dere bestemte dere for å starte prøvingen, eller hadde du/dere perioder hvor dere ble usikre?

Vi har snakket en del om å starte prøvingen etter sommeren, og stort sett gleder jeg meg vanvittig mye, og skulle gjerne hatt nurket allerede i dag.

MEN

Noen dager tar de usikre tankene over, spesielt nå som det nærmer seg sommeren. Er det dette jeg egentlig vil? Burde vi pusse opp hele huset ferdig først? Vi burde kanskje fått et finere hjem først.. og jeg elsker friheten og spontaniteten vi har om sommeren

På en annen side så har vi vært et par i 11 år, vi har opplevd mye sammen og er jo egentlig klare for å etablere familielivet. Vi har en hund og hus sammen også, så vi har fått prøvd oss noe på å samarbeide forpliktelsene.. Hører stadig andre si at man aldri blir ordentlig klar, og da tenker jeg at man kanskje bare må hoppe i det. Jeg vet jo at vi ikke blir å angre siden vi begge har lyst på barn, er vel bare noe med presset fra hele samfunnet om at alt skal være perfekt. Samtidig som det er vanskelig å se for seg hvordan den nye livsstilen skal bli..

Noen tanker?



Anonymous poster hash: 160db...d34
Videoannonse
Annonse
AnonymBruker
Skrevet

Vi var egentlig aldri i tvil på at vi ville ha barn og startet prøvingen en mnd før jeg ble gravid, så fikk ikke så mye tid til å "tenke" på.

Som du nevner, så er man nok aldri 100% klar for å få et barn men alt vil jo tilpasse seg.

Jeg har tenkt litt som så, at skal vi ha barn så kan vi like godt starte med det før som sent.

Selvfølgelig er det deilig med friheten om sommer og resten av året men tenk hvor stort det er å oppleve sitt eget barn vokse opp. Jeg gleder meg til litt mer forpliktelser. Det meste kan man også gjøre med et barn som uten, det vil bare kreve litt mer.

Ønsker dere masse lykke til :D Dette går kjempe bra!



Anonymous poster hash: e50f1...957
AnonymBruker
Skrevet

Ble uplanlagt gravid. Helt ærlig, merker nå som det nærmer seg sommer at jeg neppe hadde klart å bestemme meg og hadde nok utsatt og utsatt hele tiden. Elsker som seg spontane ting om sommeren. Men nå sitter jeg her gravid da, og er fornøyd med at det ble som det ble ;)

Anonymous poster hash: 3fd65...9a8

AnonymBruker
Skrevet

Planlegge sånt? Ikke for oss, tar det som det kommer.

Anonymous poster hash: 017d3...306

AnonymBruker
Skrevet

Planlegge sånt? Ikke for oss, tar det som det kommer.

Anonymous poster hash: 017d3...306

Virkelig? Enten så går man på prevensjon, eller så gjør man det ikke. Og det siste er det samme som å prøve å bli gravid.

Anonymous poster hash: c5080...b5e

Gjest Wei Wei
Skrevet

Han kom med et ønske om å bli prøvere. Snakket om det samme kvelden og ble prøvere. Ikke noe frem og tilbake i tankene. Begge er klare og sikre på hva vi ønsker.

Skrevet

Jeg er veldig klar! Han kunne godt ha ventet et par måneder til. Men det kan jo fort bli slik, for jeg vet ikke enda hvor lang tid det vil ta før den sitter.

Skrevet

Det var han som tok opp om vi skulle bli prøvere, jeg trengte noen uker på å bli vant med tanken før vi satte et omtrentlig tidspunkt for når jeg skulle slutte med p-pillene. Jeg var fremdeles litt "fremmed" for tanken frem til testen var positiv etter første prøveperiode, men når det viste seg at det svangerskapet endte i en SA var jeg veldig sikker på at videre prøving var det riktige. :)

Skrevet

Vi hadde egentlig bestemt oss for å vente et år slik at vi kunne "leve" litt mer, men så ble vi enige om å prøve allikevel. Plutselig så ingen av oss noen grunn til å vente.

Det tok bare en pp å bli gravid så vi ble ikke usikkre underveis, men tankene har kommet i svangerskapet. Tenker at det er helt normalt:) man skal gjennom en stor livsendring, så er ikke rart man blir usikker til tider..:)

Gjest Solstråla88
Skrevet

Vi hadde bestemt oss når vi ble prøvere, men jeg skal inrømme at i løpet av de første 12 ukene av svangerskapet tenkte jeg ofte "hva har vi begitt oss ut på". Synes plutselig alt var så skummelt da, mye skummlere enn å være prøver. Men, man blir fort nok moden for å få de ut, så får du slike tanker går det som regel over av seg selv, bare du blir lei nok😉

Skrevet

Vi var ikke, jeg var :P

Så ble han mer og mer sikker og gira etterhvert

AnonymBruker
Skrevet

Prøver på nr 2 og er på ingen måte sinker. Ble gravid og noe av det første jeg tenkte var Oh shit. Så for meg alle situasjoner hele dagen hvor jeg ikke ville klart en baby på armen. Mista, men forsøke skal vi igjen selv etter angsten som tok meg med forrige positive test.

Vet vi vil ha en til, en skrekkblandet fryd. Beatemte oss bare for å hoppe i det selv om vi oftest ikke føler oss klare.

Anonymous poster hash: 624cc...4ce

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...