slettet

[Gjest Ketchupjenta]

.

Endret 28. mai 2016 av Ketchupjenta

[Gjest earlgrey]

Hvis du har vært opphengt i tall tidligere vil jeg tro du fortsatt har en ganske god oversikt over hva forskjellige ting inneholder? jeg har vært helt oppghengt i det selv så vet hvordan det er, men i det siste har jeg begynt å bare høre på kroppen - spise når du er sulten og ikke etter hvert minutt på klokka. Jeg teller kalorier sånn halvveis, men det tr bare noen sekunder nå som jeg er så "dreven" på det, og bare tar det grovt sett. Havner som regel på 1700 kalorier, og da spiser jeg når jeg er sulten

Men for å svare på spørsmålet ditt - nei, ikke gi opp! Hvis du er lei av tall kan du jo sikkert prøve å venne deg av det, men det er kanskje vanskelig? (Iallefall for meg..) du må vel bare finne en måte å se positivt på det

[Pringle]

Jeg synes det er vanskelig å gi råd til deg - med tidligere spiseforstyrrelse har du et annet utgangspunkt enn "oss andre" som "bare" sliter med søtsug. Har du gått i behandling for spiseforstyrrelsen? Jeg mener du har sagt noe om det tidligere, men jeg husker ikke... Hadde det isåfall vært noen mulighet for at du kunne få hjelp der igjen? Eller har du noen familiemedlemmer som du stoler på? Jeg tror det er lite lurt av oss her på forumet å prøve å gi råd, og jeg regner med at tråden blir stengt også. Men jeg håper at du finner ut av ting og finner balansen og trygghet når det gjelder mat og spising.

[AnonymBruker]

Jeg gikk ned i vekt uten trening, og uten å telle kalorier. Det jeg derimot gjorde var å gå tur hver dag (30-60 min). Spiste mye knekkebrød i steden for brød, og spiste normale middager. Jeg kuttet også det meste av godteri og potetgull og brus. Drakk stort sett vann. Gikk veldig sakte ned i vekt, men dette var også planen, for om man går for fort ned, så går man ofte fort opp. Jeg tror absolutt ikke på å være for beinhard med seg selv. Men små forandringer vil over tid kunne gi store utslag. Om man f.eks klarer å gå tur hver dag, samt å kutte alt av godteri/chips, så vil dette for de fleste gi gode resultater. Mitt mål var ikke å bli veldig tynn, men å bli normalt slank. Er helt normal i dag, og trives godt med kroppen min. Veier meg aldri. Viktig å ikke bli "for opptatt" av mat og kropp. Spiseforstyrrelse er farlig!

Anonymous poster hash: ba52c...5f7

[Gjest Ketchupjenta]

Den 3/3/2015 at 23.25, Pringle skrev:

 

 

slettet

Endret 28. mai 2016 av Ketchupjenta

[Gjest Ketchupjenta]

Den 3/3/2015 at 22.58, earlgrey skrev:

slettet

Endret 28. mai 2016 av Ketchupjenta

[Gjest Ketchupjenta]

Den 3/3/2015 at 23.53, AnonymBruker skrev:

slettet

Endret 28. mai 2016 av Ketchupjenta

[AnonymBruker]

Hvor lang tid tok dette deg?

Nå må jeg tenke. Tror det tok et år ca. Jeg ble faktisk litt for tynn (syns jeg selv), så la bevisst på meg et par kilo etterpå for å bli fornøyd. Men ja, det var ingen slankekur, det var mer en endring i livsstilen.

Anonymous poster hash: ba52c...5f7

[Cowboy Lotte]

Driter i kalorier, jeg peiser på med alt som godt er... Elsker godteri og er svært glad i rødt kjøtt/biff! Spiser aldri grønnsaker, gressfor og tran, kunne aldri levd på det, kjenner jeg blir kvalm. Nei god fet mat med masse kalorier er det beste for humør og sinn...

Endret 5. mars 2015 av Cowboy Lotte