Forberedt??

[Gjest Visitor]

Hei!

Jeg er nå i 7. uke, og har bestilt time hos legen til å ta abort.

Jeg har ikke lyst til å gjøre dette, men samboeren min mener det er det eneste "fornuftige" vi kan gjøre. Han sier han ikke er klar, og at vi burde være bedre forberedt.

Jeg er i utgangspunktet enig i at man skal være forberedt.

På den annen side er det jo ikke snakke om at vi blir foreldre om tre uker!

Jeg syns ikke vi sitter så aller verst i det. Vi eier leilighet (liten, men allikevel), bil og begge er i fast fulltidsjobb.

Spørsmålet mitt er vel egentlig - hvor godt forberedt er dere?

[Gjest Anonymous]

Personlig synes jeg abort er en ikke-løsning, med mindre man har helt ekstreme grunner for å gjøre det.

Ja, man kan bli gravid uforberedt, men etterhvert som graviditeten varer blir man forberedet.

Det virker heller ikke som om du vil gjennomføre en absort, og jeg synes begge dere bør være 100% enige om det før dere gjør det, eller kan du garantert få problemet med dette senere i livet. Og siden dere er godt etablert, synes jeg ikke dere har noen god grunn til å ta abort jeg.

Hva er egentlig grunnen til at dere gjør det, bare fordi det ike passer seg helt for dere akkurat nå? Det er nemlig ingen god grunn. Det er et lite barn det er snakk om her og det bør tas hensyn til først og fremst, ikke deres egne personlige ønsker.

[kit-kat]

Jeg synes dere høres mer forberedt ut en hva enkelte andre er. Dere har jobb begge to! Leilighet! Bil! Jeg har veldig lyst til å få barn nå (er 22), men vi er enige om å vente til utdannelsen er ferdig (har 3 år igjen begge), til vi har jobb og leilighet/hus. Bil har vi.

Hvor gammel er du og han? Jeg får vondt av at du skal ta abort når du egentlig ikke vil det. Kanskje du kan kontakte AAN. www.aan.no Der får dere snakket om situasjonen deres.

Lykke til med valget deres, samme hva dere (begge!) bestemmer dere for!

[Gjest Janna]

Vi eier egen leilighet (2 roms), har bil og snart to fulltidsjobber (jeg skal begynne i august.)

Følelsesmessig så er dette skummelt, det blir ikke bare oss to lenger; vi får ansvaret for et lite vesen som trenger oss 24 timer i døgnet de første årene. "Skremmende" tanker, men vi vil gjøre det, vi gleder oss faktisk like mye begge to.

En ting jeg vil råde deg til, er å ikke ta abort med mindre det er det du selv vil, uten påvirkning fra andre.

Greit at kjæresten din ikke synes dere er klare; men når blir man det da?? Dere har tross alt 9 mnd å forberede dere på.

Tenk på det, senere i livet når man kanskje føler alt ligger til rette for barn, så er det slett ikke sikkert at naturen lar seg lure; mange strever virkelig med å få barn på egen hånd- ta en tur innom www.snartgravid.com og les... (skrekk historier om barnløshet)

Jeg mener at et barn er en gave, uansett hvor planlagt det er eller ikke.

Hva sier han? Vil han ha barn med deg i det hele tatt?

Håper du gjør det som er riktig for DEG.

Klem fra

[Maggie74]

Spørsmålet mitt er vel egentlig - hvor godt forberedt er dere?

Hei!

Skal ikke si hva du bør og ikke bør gjøre. Men du spør.. hvor godt forberedt er vi. Jeg kan fortelle da jeg var 19 år ble jeg gravid. Var ikke sikker på forholdet til barnefaren, var nettopp ferdig med utdannelse, hadde ingen jobb og eide overhodet ingenting. Det er først nå 8 år senere at jeg endelig har noe fast. Jeg valgte å få barnet, jeg valgte å gifte meg med barnefaren. Det gikk rett i dass. Jeg har nå funnet meg en mann som elsker meg og min datter uendelig masse. Det har vært knalltøfft, men jeg angrer ikke. Pratet nettopp med jentungen (som er på ferie hos sine besteforeldre) og jeg ville ikke byttet henne mot noe som helst.

Jeg var ikke forberedt på å bli mamma, men jaggu... det gikk seg til. Tar tid, men det er verd det! Barn er, som noen andre sa her, en gave. Det er fryktelig mange som ikke kan få dem.

Maggie!

[Carine]

Jeg var i noenlunde samme situasjon som Maggie.

Ble gravid da jeg var 18 - og til tross for at jeg så på forhånd at forholdet til faren ikke kom til å holde, var ikke abort noen løsning for meg.

Jeg ble alene med sønnen min da han var et år, og gjorde ferdig utdannelse og skapte meg en såkalt "karriere" da han gikk i barnehagen. Det var tøffe år - men i dag ville jeg ikke byttet bort min herlige 10-åring for noe i verden!

Uansett hvilken fase man befinner seg i her i livet, tror jeg aldri det vil passe 100% å få barn. Enten er man under utdanning, i jobb, har drømmer man gjerne vil realisere osv.

Jeg får inntrykk av at det er samboeren din som er mest for abort her - og kan ikke annet enn å råde deg instendig om å følge ditt eget hjerte!! Jeg har aldri gjennomført en abort selv, men vet om mange som har slitt tungt med ettervirkninger...

Ønsker deg uansett lykke til, og håper dere finner den beste løsningen for dere - en løsning dere må være to om...

Klem fra Carine

[Gjest Anonymous]

Jeg er enig med kit-kat - ta kontakt med aan.

For meg virker det også som om du ikke vil ta abort og en skal for all del ikke la seg presse til det heller. Kontakt AAN og hør med dem hva de har å si - de har masse gode råd.

Ønsker deg lykke til.

[Romle]

Har ikke vært med på dette selv, heldigvis, men har jo noen tanker.

Som du sier, så er det samboeren din som vil dette.

Da synes jeg du skal tenke deg nøye om.

Hvis du gjør noe fordi han vil, kan du jo komm til å angre og bli bitter i ettertid.

Som andre sier her, så er man kanskje aldri helt klar, og hva er egentlig klar?

Det er jo lett å tenke at det passer bedre siden, men hva om du ikke får det til siden da..?

Det er selvfølgelig ikke noen egen grunn til å ikke ta abort, men så sant man er over 9 år (?) i et forhold og i jobb, så er det vel ingen spesiell grunn for å fjerne at barn man er kapabel for å ta seg av. (?)

Uansett hva du gjør så synes jeg dette skal være DIN avgjørelse.

Det er riktig at man er to om dette, men hvis du vil beholde barnet så tror jeg det kan være tøft for deg i ettertid hvis du tar abort.

Massse lykke til hvertfall.

Tenker på deg! :smile:

[Gjest Anonymous]

Jeg er gravid i 6.mnd, og det var ikke planlagt! Samboeren min mente abort var det beste for alle, siden jeg ikke hadde jobb(gikk på skole).

Jeg ville ikke klart abort, og sa det til han.

Nå leier vi leilighet, han jobber, og vi trives som bare det! Den som gleder seg nesten aller mest, er han:) Så stå på ditt, ikke ta abort fordi han vil!Det vil du angre på resten av livet.

Lykke til!

[Babyface]

Jeg er ikke motstander av abort, men jeg synes i dette tilfellet at det er litt vel lettvint å ta abort bare fordi det ikke passer. Dere har jo jobb begge to, bil og leilighet! Hvor mye skal til for at det skal passe?

[Klips]

Hvor forberedt kan man egentlig bli?

Man kan jo uansett ikke forestille seg helt hva man går til.

Hva er det du egentlig vil, hvis du ikke tenker alt for praktisk?

Det økonomiske er jo en ting, men jeg synes det er viktig å huske på at livet ikke stopper selv om man får barn. Har ikke barn selv, men var med mine foreldre på reiser, teater, restaurant, alt mulig fra jeg var bare et knøtt (blant annet USA rundt da jeg var to, de må ha spart inn på noe annet gitt). Og kan ikke se at jeg har hatt vondt av det.

Lykke til, gjør det som føles riktig og godt for deg, resten ordner seg!

[Gjest Gjest]

I ditt tilfelle synes jeg nesten det høres ut som en litt for lettvint løsning å ta abort. Abort er ikke noe prevensjonsmiddel! Hvis det er slik du legger frem, at dere bare ikke er helt forberedt så anbefaler jeg dere å tenke nøye igjennom det en gang til. Man blir nemlig aldri helt forberedt. Og hvis dere skal vente på at alt skal passe, så vil det nok aldri passe for dere. Det finnes alltid noen grunner til at det ikke passer helt.

Å ta abort er en tøff opplevelse, så tenk dere godt om. Uansett så håper jeg dere velger det som passer best for dere.

Jeg var ikke helt forberedt jeg heller da jeg ble gravid, men naturen har heldigvis gjort det slik at vi har 9 måneder å forberede oss på! Nå har jeg begynt å glede meg til det kommer en liten tass i februar.

Lykke til, håper dere finner det riktige for dere!

Vennlig hilsen

Helene Harefrøken

[Gjest "vera"]

Hei, ikke gjør noe du kan komme til å angre deg på senere, bare fordi han vil det.

Jeg ble helt uventet gravid, og så litt mørk på det fordi vi gikk på skole begge to. Da sa samboeren min til meg: Husk at vi har 9 mnd på oss til å bli forberedte!!

Nå gleder vi oss masse og ser frem til at pitteliten skal komme i januar.

Mitt råd til deg, snakk med kjæresten din og få vite hva han føler. Kanskje synes han det bare er litt overveldene, og trenger litt tid på seg.

Mange klemmer og gode tanker fra meg.

[Gjest Anonymous]

kan vel egentli bare gi deg min historie.

barnefaren sa det samme til meg,"jer er ike klar til dette"... han stemte for abort. jeg gav klar beskjed at abort kom ikke på tale! da sprakk det vist for han i ca 2 uker..

nå er han så vidt prateklar ser det ut til... har droppet han. har er 25 å oppfører seg helt på trynet.

og om å være forberedt, jeg blir 19 til høsten og har ikke jobb, men en familie å en type som tar seg av meg. så jeg var ikke forberedt i det hele tatt, man synes jeg takler dette bra.

hadde jeg skulle ventet til jeg fikk jobb, bolig å hele pakka ville ikke ungen kommet før om mange år.... og det ville jeg ikke. er man mentalt å fysisk klar for det, hva er det og vente på? dette er jo et av naturens store vidundre..

dette er nå bare min mening...

Klem Litle å Nurket 11+2

[Gjest Anonymous]

Blir man egentlig noen gang helt klar til å få barn? Helt forberedt? Jo, lysten til å få barn kan kanskje bli sterkere, man kan føle seg tryggere på at man kan ta vare på et barn.

Selv er jeg fullstendig i mot å ta abort bare fordi det "ikke passer". Man vet at man KAN bli gravid til tross for prevensjon og alt mulig, og da får man sannelig ta ansvar for sine handlinger. At et menneske ikke skal få leve fordi det ikke passer akkurat nå... Dere har leilighet og jobber, kanskje er ikke økonomien helt topp, men folk har da klart seg med mindre.

Og ikke minst: jeg tror ikke du ønsker å ta abort, og hvis du da gjør det tror jeg du kan få problemer med anger og dårlig samvittighet senere, noen får store depresjoner etter abort. Tenk deg godt om før du gjør dette!

[Gjest Anonymous]

VISITOR: Hvordan gikk det med deg - om jeg var deg så ville jeg tatt kontakt med AAN. Håper at alt går bra uansett hva du måtte velge.

[LineA]

Det er bare DERE sammen som kan avgjøre om dere er klar for et barn eller ikke, her er det ikke 2 streker under svaret.

Selv er jeg 27, gift, høyere utdannelse, fast jobb, bor i eget hus, har bil og alt det der - men jeg er IKKE klar for barn. Det jeg magnler, og som jeg mener er MEGET vesentlig, er ønsket om barn og troen på at jeg er klar til å ta imot et barn og lære det livsverdier o.l.

Men lykke til, uansett avgjørelse!