Høflighet, det virker så latterlig overfladisk noen ganger..jeg må le.

[AnonymBruker]

Ja, er man glad, er det jo fint. Men alle har vi vel våre dårlige perioder i livet, noen tyngre enn andre. Noen ganger mener jeg, at det er lov å ikke gå å smile hele tiden, uten at du skal klandres for å være sur. Hvor mange går ikke med det falske smilet, og gjerne sier "oi, beklager" om du så vidt støter bort i noen, eller mistrives skikkelig i jobben, og får en konstruktiv kritikk av f.eks sjefen, og tar deg sammen som faen, og sier "ok , det skal jeg gjøre". Nei, jeg mener ikke at vi skal begynne og krangle og alt det der... men.. noen som skjønner hva jeg mener? Fler som føler på den overfaldiskheten? og noen ganger må le litt over hvor falske vi gjør oss for hverandre?

Anonymous poster hash: fa38e...95e

[misstealover]

Jeg er alltid altfor høflig. Sier ja til ting jeg ikke har lyst, tid eller energi til. Jeg sliter med å si nei... Forstår det du sier egentlig, men i noen sammenhenger bør man holde maska.

Jeg jobber i barnehage. Har hatt mange dårlige dager, men jeg kan ikke ta det med på jobb... (aaaav og til skulle jeg ønske at jeg jobbet på et kontor, alene, og kunne være så sur eller lei jeg bare ville uten å la det gå ut over noen , av og til...)