Jeg er gravid og mannen vil reise bort ett år for å krige.

[AnonymBruker]

Hei. Jeg og mannen venter nå vårt 2. barn sammen. Han jobber i forsvaret, men i en 8-16 jobb. Nå kan de søke på forskjellige stasjoner i utlandet de kan reise ut til hvis de vill være med ut å krige, og han tenker å søke. Vil ikke stoppe drømmen hans i å oppleve det, men føler samtidig at det er så egoistisk og jeg vet ikke om jeg orker å være helt alene om dette. Han kommer ikke til å reise ut før om ca ett år, kanskje før. Dvs at jeg vil bli sittende igjen med en liten baby og en skole gutt på 7 når han drar, med alt ansvar alene i ett år og med redsel for hva som kan skje med han der han drar.. Hva hadde dere gjort ? Hadde dere latt han dra ?

Anonymous poster hash: 5837b...029

[Orchideae]

Det hadde vært helt uaktuelt.

[peppermyntete]

Det hadde vært helt uaktuelt.

Enig! Det hadde absolutt ikke vært greit for meg.

[AnonymBruker]

ikke før helvette hadde fryst til is å griser kunne fly!! han har ikke bare seg selv å tenke på, men en familie. hva mener han at dere skal gjøre hvis det skjer han noe? ja det er fryktelig modig å alt det der, våre helter. men jeg hadde slått opp hvis kjæresten min ville utsette livet sitt mens han hadde hatt barn med meg. ego kaller jeg sånt. det er mange andre som gjør det å, men MIN følelse er at det hadde jeg faktisk ikke taklet.

Anonymous poster hash: 01b4e...224

[AnonymBruker]

Er dette noe han har lansert som en tanke først nå? Dette var ikke noe dere diskuterte da dere var i barneplanleggingsfasen?

Anonymous poster hash: a5eb1...1d8

[Gjest kisskiss]

Hei. Jeg og mannen venter nå vårt 2. barn sammen. Han jobber i forsvaret, men i en 8-16 jobb. Nå kan de søke på forskjellige stasjoner i utlandet de kan reise ut til hvis de vill være med ut å krige, og han tenker å søke. Vil ikke stoppe drømmen hans i å oppleve det, men føler samtidig at det er så egoistisk og jeg vet ikke om jeg orker å være helt alene om dette. Han kommer ikke til å reise ut før om ca ett år, kanskje før. Dvs at jeg vil bli sittende igjen med en liten baby og en skole gutt på 7 når han drar, med alt ansvar alene i ett år og med redsel for hva som kan skje med han der han drar.. Hva hadde dere gjort ? Hadde dere latt han dra ?

Anonymous poster hash: 5837b...029

ha! hadde ikke skjedd her i hjemmet. dere venter barn!

[AnonymBruker]

Tja, hadde vel kommet ann på en del, forstår jo ønsket, men samtidig så har han jo en familie så selv hadde jeg vel helst sett at han ventet noen år til...

Men hvor godt nettverk har dere der dere bor, er det noen som kan avlaste og stille opp (og ikke minst er villige til det).

Skal han være borte i et år i strekk eller har han også permisjon, vil tro barna merker mye bedre at han er borte enn du... De skjønner også ikke hvorfor og har ikke samme tidsbegrep som voksne, et år er en evighet for små barn.

Og hva slags jobb er det, skal han virkelig krige? Eller er det type norske fredsbevarende styrker?

Anonymous poster hash: 2a772...52d

[AnonymBruker]

Nei, han snakket om det tidlig i forholdet, men etter vi fikk førstemann la han det på hylla, nå har det kommet opp igjen og han sier selv at han vet det er egoistisk, men noen må jo gjøre det og han har det som en ting han har lyst til å gjøre før han blir for gammel til det. Han har sagt at han vet jeg ikke liker det, men at jeg signerte meg på en måte med på det når vi ble sammen siden han hadde lyst da, men når han la det på hylla og vi planla barn sammen så trodde jeg jo at det ikke kom opp igjen.

Anonymous poster hash: 5837b...029

[AnonymBruker]

Han skal krige. Vi har ikke ett stort nettverk her, vi har akkurat flyttet så jeg har ingen rundt meg som jeg kjenner utenom han. Han vil få en eller to korte permisjoner kanskje, det kommer an på hvor han drar osv.
Ts

Anonymous poster hash: 5837b...029

[AnonymBruker]

Nei, han snakket om det tidlig i forholdet, men etter vi fikk førstemann la han det på hylla, nå har det kommet opp igjen og han sier selv at han vet det er egoistisk, men noen må jo gjøre det og han har det som en ting han har lyst til å gjøre før han blir for gammel til det. Han har sagt at han vet jeg ikke liker det, men at jeg signerte meg på en måte med på det når vi ble sammen siden han hadde lyst da, men når han la det på hylla og vi planla barn sammen så trodde jeg jo at det ikke kom opp igjen.

Anonymous poster hash: 5837b...029

hadde ALDRI gått med på noe sånt når han først hadde gitt uttrykk for å ikke ville dra lenger. herregud det finnes da andre måter å prøve å ødelegge livet sitt på. har han tenkt på fysiske/psykiske skader han kan få? jeg har en venn som har være i krigen å han er virkelig skada etter det. de første årene sov han med en svær kniv i senga (trygt?) å har holdt på å drikke seg til døde, nå er han bare blitt rar. du veit aldri hvordan han er når han kommer tilbake etter å ha sett det han vil se.

Anonymous poster hash: 01b4e...224

[kokkos]

Off, det hadde jeg ikke akseptert. Greit at du "signerte" på det, men det har ikke barna gjort. Stakkars små, og deg og. Kjip situasjon.

(edit: jeg syns forresten også i høyeste grad at det at dere fikk barn anullerte den "avtalen")

Endret 2. mars 2015 av kokkos

[Gjest Olivia Benson]

Hadde vært fullstendig uaktuelt. Skjønner ikke at han ser det selv! Når man venter barn så kan man ikke plutselig finne på at man skal gjøre alt man har lyst til før man blir gammel. Da må man prioritere det som er viktig.

[AnonymBruker]

Ja, jeg tenker jo også at han har vært ute engang før og fått dosa si ( i mine øyne, ikke hans) og at han nå kan slå seg til ro med familien sin. Men han har kjempe lyst, han elsker jobben sin, og det har alltid vært første pri for han. Prøvd å si til han at gutten vår kommer til å ta det tungt, men han sier at han vet det, men føler han må gjøre dette for seg selv. .
ts

Anonymous poster hash: 5837b...029

[Rosa Sitron]

Jeg tenker at du visste hva du gikk til når du ble sammen med han. Skjønner det ikke er greit, men jeg syntes du bør la han gjøre det.

[AnonymBruker]

Kjære TS. Du må spørre mannen din om DU og Ungene er viktigere enn krigen?

Det jeg leste så er DU og ungene som er viktigst, og t.o.m kommer nydelig baby som dere skal få.

Synes dårlig gjort av han, det er min mening.

Anonymous poster hash: 4a68a...f27

[Gjest Solstråla88]

Hei. Jeg og mannen venter nå vårt 2. barn sammen. Han jobber i forsvaret, men i en 8-16 jobb. Nå kan de søke på forskjellige stasjoner i utlandet de kan reise ut til hvis de vill være med ut å krige, og han tenker å søke. Vil ikke stoppe drømmen hans i å oppleve det, men føler samtidig at det er så egoistisk og jeg vet ikke om jeg orker å være helt alene om dette. Han kommer ikke til å reise ut før om ca ett år, kanskje før. Dvs at jeg vil bli sittende igjen med en liten baby og en skole gutt på 7 når han drar, med alt ansvar alene i ett år og med redsel for hva som kan skje med han der han drar.. Hva hadde dere gjort ? Hadde dere latt han dra ?

Anonymous poster hash: 5837b...029

Og jeg synes jeg var slem som nektet mannen min sjef stilling nå når vi venter barn.

Nei, jeg hadde ikke godtatt det. Man er to om å få barn, da får man være to om å ta vare på de og. At han i det heletatt tenker tanken synes jeg er merkelig

[AnonymBruker]

Er drømmen hans å reise ut og krige? Det er litt overraskende. Er han klar over hvor mange som kommer hjem med PTSD, angst, depresjon? Har han drept noen før? Vet han hvordan han vil påvirkes av dette? Vil han takle å eventuelt se medsoldater bli skutt i hodet? Er dette gjennomtenkt?

Anonymous poster hash: fa7e9...fc6

[Gjest BonBon]

Jeg må si at jeg ser hans side og skjønner han veldig godt. Jeg tror ikke det funker å nekte han å gjøre det, han vil nok søke igjen eller eventuelt ha en dårlig holdning mot deg fremover. Jeg ville undersøkt litt mer om det må være et år, om han får friperioder, hvilket område han skal til osv. Og du vil nok klare deg helt fint! Han gjør noe godt for landet og blir et godt forbilde for guttungen

[AnonymBruker]

Jeg ville vært fryktelig imot det, først og fremst med tanke på tilknytning til den nye babyen. Synes også det er hjerterått gjort ovenfor det barnet dere allerede har.

Anonymous poster hash: 9dd10...3e1

[AnonymBruker]

Jeg må si at jeg ser hans side og skjønner han veldig godt. Jeg tror ikke det funker å nekte han å gjøre det, han vil nok søke igjen eller eventuelt ha en dårlig holdning mot deg fremover. Jeg ville undersøkt litt mer om det må være et år, om han får friperioder, hvilket område han skal til osv. Og du vil nok klare deg helt fint! Han gjør noe godt for landet og blir et godt forbilde for guttungen

Det tenker jeg også, jeg vil ikke at forholdet vårt skal bli dårligere og jeg vil ikke være den som stopper drømmene hans. Samtidig så vet jeg jo at om vi hadde snudd på situasjonen så hadde det vært helt utenkelig at jeg skulle dratt å være borte i 1 år uansett hva jeg skulle gjør og om jeg kom hjem vær helg omså også. Her i huset er det jo jeg som gjør alt av husarbeid, tror ikke han vet hvordan vaskemaskinen funker engang Jeg er jo vant til at det er jeg som gjør alt av barnestell, henting, levering, matlaging, rengjøring osv, så sånn sett hadde jeg jo klart meg, men jeg syns jo det er støttende å ha han her og jeg føler meg jo ikke alene for vi er jo sammen og har det veldig bra sammen. Men vet at gutten blir veldig lei seg de gangene han må være borte noen uker på div. ting med jobben, så ett helt år hadde nok blitt tøft for han, også blir det jo en til som kanskje ikke blir kjent med faren sin før hun er nesten to.. Og hvis han ikke fikk dosen sin sist gang han var ute, hva er sjansen for at dette blir siste gang?

Anonymous poster hash: 5837b...029