Noen som synes at det er vanskelig følelsesmessig å date?

[AnonymBruker]

Jeg har en forbindelse med en mann nå, men jeg vet ikke hvilke vei det går, og jeg føler på grunn av tidligere sårelser at jeg har problemer å være åpen. Er redd for at han bare vil bruke meg for sex, og at jeg ikke er bra nok.

Men husker da jeg datet aktivt en stund. Det var veldig vanskelig av og til.

Spesiellt noen minner sitter i. Husker en gang jeg gikk på en treningsdate med en mann. Han fortalte meg på slutten av turen at han alltid kunne se om dette var en dame han ville ha med en gang, og da sier det "klikk". Og det følte han ikke med meg. Fikk den dårlige selvtilliten etterpå. For jeg følte jo at jeg ikke var pen nok. Og de ordene og måten han serverte det på føltes helt forferdelig, selv om jeg ikke var så interessert i han heller.

Noen andre som er livredd dating, og er redd for å ikke se eller være bra nok. Føler at alle her inne virker så tøffe ut. Men godt å høre hva andre føler i slike situasjoner.

Anonymous poster hash: 0c227...c21

[AnonymBruker]

Du må bare ikke legge for mye i det. En date er kun to mennesker som blir bedre kjent over en drink eller et måltid. Den er like mye til for at du skal se hvor godt du liker ham som at den er til for at han skal se om han liker deg - det er ikke et jobbintervju der en sitter med makten.

Alle må tåle avvisning, det er en del av livet. For kvinner og menn, og både for rike og fattige, tykke og tynne, stygge og pene. Folk vil jo ha den mest attraktive partneren de kan få, og så lenge man strekker seg litt så opplever man iblant avvisning. Så du må se på den siden av det - det er ikke et mål å aldri bli avvist. De eneste jentene jeg kjenner som aldri blir dumpet eller avvist er de som slår seg til ro med hvem som helst. Faktisk.

Ellers virker det som om du har litt lav selvtillit. Fokuser på å oppnå selvtillit på flere områder i livet - sosialt, profesjonelt, ved at du tar opp en ny hobby eller et språk, tar vare på deg selv og trener, spiser sunt, steller deg osv. Du kan ikke la din selvtillit hvile på bekreftelsen du evt. får i datinglivet. Det blir også en ond sirkel - menn er mindre interessert i kvinner de oppfatter som usikre.

Anonymous poster hash: d02ef...09f

[AnonymBruker]

Du må bare ikke legge for mye i det. En date er kun to mennesker som blir bedre kjent over en drink eller et måltid. Den er like mye til for at du skal se hvor godt du liker ham som at den er til for at han skal se om han liker deg - det er ikke et jobbintervju der en sitter med makten.

Alle må tåle avvisning, det er en del av livet. For kvinner og menn, og både for rike og fattige, tykke og tynne, stygge og pene. Folk vil jo ha den mest attraktive partneren de kan få, og så lenge man strekker seg litt så opplever man iblant avvisning. Så du må se på den siden av det - det er ikke et mål å aldri bli avvist. De eneste jentene jeg kjenner som aldri blir dumpet eller avvist er de som slår seg til ro med hvem som helst. Faktisk.

Ellers virker det som om du har litt lav selvtillit. Fokuser på å oppnå selvtillit på flere områder i livet - sosialt, profesjonelt, ved at du tar opp en ny hobby eller et språk, tar vare på deg selv og trener, spiser sunt, steller deg osv. Du kan ikke la din selvtillit hvile på bekreftelsen du evt. får i datinglivet. Det blir også en ond sirkel - menn er mindre interessert i kvinner de oppfatter som usikre.

Anonymous poster hash: d02ef...09f

Er enig i at jeg bør tåle en avvisning uten at den går på selvtilliten løs. Og godt var det at det kun var en date vi var på , og at det ikke var mer i bildet. Er værre med dem som man dater over tid, og etter en tid så sier de: har ikke de rette følelsene, men forsøkte å få de!. Den er tyngre. For det er mye bedre at de er klar på det helt i starten.

Men allikevel: opplever man avvisning etter avvisning, så føler man seg litt som en dritt. Men jeg har jo selv avvist menn.. Og det er jo sant som du sier: skal man få en partner man ønsker å ha i livet sitt så må man tåle avvisninger. Men hadde jeg vært desperat å tatt til takke med en jeg ikke ville ha, så hadde jeg sluppet den prosessen, men den er jo verdt det. Men må innrømme at det er vanskelig, og spesiellt når vedkommende sier at det ikke klaffet for han på grunn av de første sekunders øyenkast på meg der han kunne med en gang se at det ikke ble klaff.... - den gikk litt på selvbilde. Han kunne heller sagt det på en annen måte. Men man blir vel såret uansett hvordan det sies omtrent. Men noen er mer forsiktig i måten de avviser på enn hva andre er.

Anonymous poster hash: 0c227...c21

[Gjest Anastasia]

Jeg holder meg unna dating nå, merker at jeg ikke er sterk nok til å takle avvisningene. Har ræva selvtillit og så hadde ikke vært noen bra partner.

[AnonymBruker]

Jeg holder meg unna dating nå, merker at jeg ikke er sterk nok til å takle avvisningene. Har ræva selvtillit og så hadde ikke vært noen bra partner.

ja, jeg er ikke sterk nok til avvisninger heller. Derfor så har jeg bare duret på å fortsette å møte en fyr som jeg tror kun ser på meg som en fuckingfriend og venn. Dette har jeg gjort for å føle at jeg får litt mannlig kontakt. Men jeg orker ikke å møte nye nå. Vet at da kan jeg bare gjøre som jeg gjorde tidligere: da møtte jeg enten menn som var mindre pene og virket desperate ut, eller så møtte jeg menn som tydelig kun var interessert i sex, eller så møtte jeg menn som fortalte meg at jeg ikke var noe for dem. Og jeg kjente at når jeg kunne oppleve dette så mange ganger, så føler jeg at jeg blir litt oppgitt og at det bare blir kjipt å bruke tid på å date. Men det er jo som å vinne i lotto. En gang kan man være heldig.

Men en ting må jeg si: det er egentlig bedre at en mann er ærlig fra starten av enn at han snakker mye om følelser i starten, får meg til sengs, for så å fortelle meg at han ikke eier følelser for meg, og så dumpe meg. Det er bare tragisk...

Jeg passer nok ikke til gamet "dating". For jeg takler nok for dårlig avvisninger.

Anonymous poster hash: 0c227...c21

[AnonymBruker]

ja, jeg er ikke sterk nok til avvisninger heller. Derfor så har jeg bare duret på å fortsette å møte en fyr som jeg tror kun ser på meg som en fuckingfriend og venn. Dette har jeg gjort for å føle at jeg får litt mannlig kontakt. Men jeg orker ikke å møte nye nå. Vet at da kan jeg bare gjøre som jeg gjorde tidligere: da møtte jeg enten menn som var mindre pene og virket desperate ut, eller så møtte jeg menn som tydelig kun var interessert i sex, eller så møtte jeg menn som fortalte meg at jeg ikke var noe for dem. Og jeg kjente at når jeg kunne oppleve dette så mange ganger, så føler jeg at jeg blir litt oppgitt og at det bare blir kjipt å bruke tid på å date. Men det er jo som å vinne i lotto. En gang kan man være heldig.

Men en ting må jeg si: det er egentlig bedre at en mann er ærlig fra starten av enn at han snakker mye om følelser i starten, får meg til sengs, for så å fortelle meg at han ikke eier følelser for meg, og så dumpe meg. Det er bare tragisk...

Jeg passer nok ikke til gamet "dating". For jeg takler nok for dårlig avvisninger.

Anonymous poster hash: 0c227...c21

Er jo bare styr med dating. Det påvirker meg såpass negativt at jeg blir helt nervevrak. Så nå kutter jeg bare ut alt som har med menn å gjøre. Skulle ønske jeg ikke hadde følelser

Anonymous poster hash: 73394...c87

[AnonymBruker]

ja, jeg er ikke sterk nok til avvisninger heller. Derfor så har jeg bare duret på å fortsette å møte en fyr som jeg tror kun ser på meg som en fuckingfriend og venn. Dette har jeg gjort for å føle at jeg får litt mannlig kontakt. Men jeg orker ikke å møte nye nå. Vet at da kan jeg bare gjøre som jeg gjorde tidligere: da møtte jeg enten menn som var mindre pene og virket desperate ut, eller så møtte jeg menn som tydelig kun var interessert i sex, eller så møtte jeg menn som fortalte meg at jeg ikke var noe for dem. Og jeg kjente at når jeg kunne oppleve dette så mange ganger, så føler jeg at jeg blir litt oppgitt og at det bare blir kjipt å bruke tid på å date. Men det er jo som å vinne i lotto. En gang kan man være heldig.

Men en ting må jeg si: det er egentlig bedre at en mann er ærlig fra starten av enn at han snakker mye om følelser i starten, får meg til sengs, for så å fortelle meg at han ikke eier følelser for meg, og så dumpe meg. Det er bare tragisk...

Jeg passer nok ikke til gamet "dating". For jeg takler nok for dårlig avvisninger.

Anonymous poster hash: 0c227...c21

Her har man tre kategorier av menn. Den første er de som du oppfatter som svake dårlige menn, den andre er players, og tredje er menn av høy kvalitet. Siden du ikke liker to av de første, og blir avvist av den tredje, så er det kanskje ikke rart du får dårlig selvtillit.

Du har da to valg: Enten kan du jobbe med deg selv og bygge et godt liv. Virkelig vanskelig å få til, og du må til slutt lære å akspetere deg selv og dine styrker/svakheter. Du må lære å elske deg selv. Eller så kan du ta til takke med de to mindre attraktive alternativene, og ta svakhetene. Slik vil du tiltrekke deg menn av høy kvalitet.

Jeg er enig i at datinglivet suger, og etter å ha vært en uattraktiv mann, så skjønner jeg veldig godt hva du føler. Men du må ikke gi opp. Du får ikke resultatene du ønsker deg over natta, så begynn å jobb. Det tok meg tre år å komme meg fra totalt usynlig, til å bli synlig på radaren til feite og mindre pene jenter. Jeg ser på det som en seier i seg selv. Det betyr at det faktisk er mulig.

Anonymous poster hash: c73ce...9fd

[kaleidoskop]

Jeg skjønner godt hva han første som du var på treningsdate mente med at det ikke så "klikk" jeg har det på akkurat samme måten. Det har ingenting med utseendet å gjøre, alt har med om personlighetene macher. Da var det jo veldig greit at han å bare si det med en gang, en at man skal gå på flere dates og vente på noen følelser som ikke kommer.
Dating er noe dritt... Det er slitsomt og man har så store forventinger til om dette kan være den rette eller ikke.

Jeg har avvist menn etter å ha vært på date med dem, slik skjer. Men det har også gått andre veien, noen jeg har likt som har avvist meg når det kom til stykket. Det var dritkjipt, og stakk litt der og da. Men så gikk det et døgn og så var det over...

[AnonymBruker]

Er jo bare styr med dating. Det påvirker meg såpass negativt at jeg blir helt nervevrak. Så nå kutter jeg bare ut alt som har med menn å gjøre. Skulle ønske jeg ikke hadde følelser

Anonymous poster hash: 73394...c87

Godt å høre at vi er flere som har det likt. Føler til tider at det er kun meg som får nervøse plager av dating. Men ser at det er flere som tar det innover seg og er lik meg. Det å få avvisninger etter avvisninger er sårt. Og dater man for eksempel mange personer, og alt blir galt hver gang, så blir man ekstra stresset av det, og selvtilliten daler, og man får bare lyst å gi seg med det.

Av og til er jeg bare glad for at mannen godtar meg for sex, for det kan føles bedre ut enn at han ikke vil ha meg i det hele tatt. Men samtidig så blir jo det feil å bruke tid på en som kun vil ha sex og. Det er også mange som spiller på følelser for å få sex, for så å fortelle at det er kun sex de vil ha.

Jeg er lei dating!. Liker ikke å bruke sløse med tiden så mye. For det tar tid og energi, og spesiellt når det som oftest bare gir nedturer. Men en dag kan jo det gi en opptur

Godt å høre at jeg ikke er alene med den følelsen, selv om den er tragisk.

Anonymous poster hash: 0c227...c21

[AnonymBruker]

Her har man tre kategorier av menn. Den første er de som du oppfatter som svake dårlige menn, den andre er players, og tredje er menn av høy kvalitet. Siden du ikke liker to av de første, og blir avvist av den tredje, så er det kanskje ikke rart du får dårlig selvtillit.

Du har da to valg: Enten kan du jobbe med deg selv og bygge et godt liv. Virkelig vanskelig å få til, og du må til slutt lære å akspetere deg selv og dine styrker/svakheter. Du må lære å elske deg selv. Eller så kan du ta til takke med de to mindre attraktive alternativene, og ta svakhetene. Slik vil du tiltrekke deg menn av høy kvalitet.

Jeg er enig i at datinglivet suger, og etter å ha vært en uattraktiv mann, så skjønner jeg veldig godt hva du føler. Men du må ikke gi opp. Du får ikke resultatene du ønsker deg over natta, så begynn å jobb. Det tok meg tre år å komme meg fra totalt usynlig, til å bli synlig på radaren til feite og mindre pene jenter. Jeg ser på det som en seier i seg selv. Det betyr at det faktisk er mulig.

Anonymous poster hash: c73ce...9fd

Men det som er merkelig er at jeg synes at jeg selv ser penere ut enn gjennomsnittet og allikevel blir jeg behandlet sånn.

Ser på bilder av meg selv.. Ser på videoopptak, og ser meg selv i speilet. Jeg ser veldig pen ut når jeg ser på meg selv der. Og jeg ser langt over gjennomsnittlig pen ut.

De fleste sier at jeg er pen selv om de avviser meg. Men da tenker jeg at det er en unnskyldning. De som er ut til å bare ville bruke meg for sex sier også at jeg er penere enn de fleste på nettdatingsidene. De sier at jeg skiller meg godt ut som en av de penere av de i min aldersgruppe som er singel. Men å tro de er ikke lett. For jeg tror automatisk at noe er jo galt med meg utseendemessig siden at fåtall blir forelsket i meg. Og den type mann jeg er ute etter vil som oftest bare bruke meg eller så dumper de meg.

Godt at du forstår hva jeg snakker om. De som har blitt avvist mange ganger skjønner den følelsen. Tror det er værre med de som har fått godkjennelser hele veien. De vet ikke helt hva vi andre går igjennom.

Anonymous poster hash: 0c227...c21

[AnonymBruker]

Jeg skjønner godt hva han første som du var på treningsdate mente med at det ikke så "klikk" jeg har det på akkurat samme måten. Det har ingenting med utseendet å gjøre, alt har med om personlighetene macher. Da var det jo veldig greit at han å bare si det med en gang, en at man skal gå på flere dates og vente på noen følelser som ikke kommer.

Dating er noe dritt... Det er slitsomt og man har så store forventinger til om dette kan være den rette eller ikke.

Jeg har avvist menn etter å ha vært på date med dem, slik skjer. Men det har også gått andre veien, noen jeg har likt som har avvist meg når det kom til stykket. Det var dritkjipt, og stakk litt der og da. Men så gikk det et døgn og så var det over...

Det er kjipt med avvisninger ja. Jeg har forsøkt å lære meg å takle det bedre og bedre. Tilslutt så ble jeg sånn at hvis noen avviste meg så sa jeg bare: Føler det samme, og lykke til!. Eller så sa jeg: Lykke til!.

Men det er ganske kjipt og gir en trist følelse når det skjer mange ganger. Kan ikke unnvære at det går inn på meg psykisk. Og det er derfor jeg har valgt å forholde meg kun til den mannen jeg møter nå, selv om han ikke virker ut til å være seriøs nok. Han er en venn og en fuckingfriend. Men jeg har dragninger til han, og jeg føler at jeg ihvertfall får ha nærhet, og kontakt med en som jeg føler interesse for. Jeg burde gått videre, men gidder det ikke, for da regner jeg med at det samme skjer hele tiden... Har datet såpass mange at det er jo dette samme som skjer hver gang.

Anonymous poster hash: 0c227...c21

[AnonymBruker]

Men det som er merkelig er at jeg synes at jeg selv ser penere ut enn gjennomsnittet og allikevel blir jeg behandlet sånn.

Ser på bilder av meg selv.. Ser på videoopptak, og ser meg selv i speilet. Jeg ser veldig pen ut når jeg ser på meg selv der. Og jeg ser langt over gjennomsnittlig pen ut.

De fleste sier at jeg er pen selv om de avviser meg. Men da tenker jeg at det er en unnskyldning. De som er ut til å bare ville bruke meg for sex sier også at jeg er penere enn de fleste på nettdatingsidene. De sier at jeg skiller meg godt ut som en av de penere av de i min aldersgruppe som er singel. Men å tro de er ikke lett. For jeg tror automatisk at noe er jo galt med meg utseendemessig siden at fåtall blir forelsket i meg. Og den type mann jeg er ute etter vil som oftest bare bruke meg eller så dumper de meg.

Godt at du forstår hva jeg snakker om. De som har blitt avvist mange ganger skjønner den følelsen. Tror det er værre med de som har fått godkjennelser hele veien. De vet ikke helt hva vi andre går igjennom.

Anonymous poster hash: 0c227...c21

Det er ikke alltid nok å være pen. Sorry å si det. Mange ganger må man ha god kjemi og få en god følelse av hvem denne personen er. Kanskje du er kjip å være rundt, kanskje du ikke gjør at han kan slippe seg selv løs, kanskje denne personen tror du ikke vil fungere godt i et forhold. For man skal mer enn bare se på vedkomne når man kommer inn i et forhold. Man skal tross alt være rundt denne personen, og da har personlighet mye å si.

Jeg liker så si at "pene damer dør to ganger". Kanskje det er det du er på vei til å oppleve nå. Men ikke gi opp. Du må vite hva menn vil ha og sørge for at du kan gi de det. Hva det er gidder jeg ikke fortelle her, uten å bli steinet av KGs feministgarde.

Anonymous poster hash: c73ce...9fd

[Ok2k]

Nei, jeg erfarer ikke det. Drar på dates i ny og ne, men jeg involverer meg ikke følelsesmessig før det blir seriøst for begge parter. Og i mellomtiden blir det bare kos og klem ser det ut til.

[AnonymBruker]

Det er ikke alltid nok å være pen. Sorry å si det. Mange ganger må man ha god kjemi og få en god følelse av hvem denne personen er. Kanskje du er kjip å være rundt, kanskje du ikke gjør at han kan slippe seg selv løs, kanskje denne personen tror du ikke vil fungere godt i et forhold. For man skal mer enn bare se på vedkomne når man kommer inn i et forhold. Man skal tross alt være rundt denne personen, og da har personlighet mye å si.

Jeg liker så si at "pene damer dør to ganger". Kanskje det er det du er på vei til å oppleve nå. Men ikke gi opp. Du må vite hva menn vil ha og sørge for at du kan gi de det. Hva det er gidder jeg ikke fortelle her, uten å bli steinet av KGs feministgarde.

Anonymous poster hash: c73ce...9fd

Ja, det er sant. Jeg vet ikke hva som skjer.

Det er lett å tro at det er noe med utseende det går på. Men utifra hva jeg ser av meg selv i speilet osv, så er det helt utrolig rart at jeg ikke ser bra nok ut. Og jeg har jo hørt mange fortelle meg at de synes at jeg ser blant de desidert beste ut på datingkanalen jeg er på. Så det trenger jo ikke være utseende som gjør det.

Jeg har ofte trøstet meg selv med å si til meg selv at menn vil ikke alltid ha sex med hva som helst heller, og at grunnen til at jeg har blitt utnyttet en del er at jeg faktisk ser bra ut. Men at det er andre ting som utgjør at jeg er uheldig.

Det gjelder å ikke miste motet. Men det er veldig greit å få råd fra mannfolk også. For de kan jo gjerne fortelle hva de reagerer på, og hva de tiltrekkes av på datingmarkedet.

Anonymous poster hash: 0c227...c21

[AnonymBruker]

Men se på det slik TS - hva har du å tilby en mann? På hvilken måte beriker det hans liv å ha deg der? Hva er det ved DEG som skiller deg ut fra alle andre kvinner?

Det er veldig vanlig å kun se ting fra eget perspektiv. Det gjelder for så vidt både kvinner og menn. Det er du som vil ha en type, som blir lei deg når du blir avvist, som desperat ser etter tegn på at han faller for deg. Og dersom du går til sengs med fyren uansett, - hvorfor skulle han ville ta det videre? Han får sex når han vil, kan ringe og få deg over for å dele et måltid og et selskap men han har ingen av forpliktelsene, som å måtte overraske deg til din bursdag, ta seg av deg når du er syk eller planlegge fremtiden. Han får i pose og sekk. Hvem som helst hadde bare latt det dure og gå til noe bedre dukker opp.

For en attraktiv mann er ikke sex vanskelig å komme over. I hvert fall ikke om det bare er sex og han går litt ned i standard - kvinner hopper raskt til sengs i disse dager. Er han en attraktiv fyr du liker er sjansen stor for at han også er sosial, har venner og et nettverk. Han har sannsynligvis en jobb han brenner for og hobbyer. Mennene kvinnene er tiltrukket av er gjerne de samme mennene som er åpne for et forhold med den rette, men ikke går inn i det med hvem som helst. De blir heller ikke ensomme eller desperate som single. Da er det altså ikke slik at man ser en kvinne og tenker "henne må jeg ha!" bare fordi hun er pen. Et attraktivt ytre er ikke sjeldent, det er også midlertidig. Menn tar seg selv av markedet når de finner kvinne som er verdt det. En der du tenker "denne dama er fantastisk - morsom, interessant, positiv, sjarmerende og feminin". En han knapt kan vente på å se igjen, og han en dag ikke kan forestille seg livet uten.

Når du ser ting på denne måten, kan du bedre identifisere hva det er du kan jobbe med. Dersom du er attraktiv fysisk, er det personligheten det står på.

Anonymous poster hash: d02ef...09f

[AnonymBruker]

Men se på det slik TS - hva har du å tilby en mann? På hvilken måte beriker det hans liv å ha deg der? Hva er det ved DEG som skiller deg ut fra alle andre kvinner?

Det er veldig vanlig å kun se ting fra eget perspektiv. Det gjelder for så vidt både kvinner og menn. Det er du som vil ha en type, som blir lei deg når du blir avvist, som desperat ser etter tegn på at han faller for deg. Og dersom du går til sengs med fyren uansett, - hvorfor skulle han ville ta det videre? Han får sex når han vil, kan ringe og få deg over for å dele et måltid og et selskap men han har ingen av forpliktelsene, som å måtte overraske deg til din bursdag, ta seg av deg når du er syk eller planlegge fremtiden. Han får i pose og sekk. Hvem som helst hadde bare latt det dure og gå til noe bedre dukker opp.

For en attraktiv mann er ikke sex vanskelig å komme over. I hvert fall ikke om det bare er sex og han går litt ned i standard - kvinner hopper raskt til sengs i disse dager. Er han en attraktiv fyr du liker er sjansen stor for at han også er sosial, har venner og et nettverk. Han har sannsynligvis en jobb han brenner for og hobbyer. Mennene kvinnene er tiltrukket av er gjerne de samme mennene som er åpne for et forhold med den rette, men ikke går inn i det med hvem som helst. De blir heller ikke ensomme eller desperate som single. Da er det altså ikke slik at man ser en kvinne og tenker "henne må jeg ha!" bare fordi hun er pen. Et attraktivt ytre er ikke sjeldent, det er også midlertidig. Menn tar seg selv av markedet når de finner kvinne som er verdt det. En der du tenker "denne dama er fantastisk - morsom, interessant, positiv, sjarmerende og feminin". En han knapt kan vente på å se igjen, og han en dag ikke kan forestille seg livet uten.

Når du ser ting på denne måten, kan du bedre identifisere hva det er du kan jobbe med. Dersom du er attraktiv fysisk, er det personligheten det står på.

Anonymous poster hash: d02ef...09f

Jeg har ingen anelse om hva det står på.

Men alle sier at jeg oppfører meg veldig snillt, og feminint også. Så jeg forstår ikke hva det går i.

Jeg har drevet mye med nettdating.

Fikk en gang høre at jeg ikke så ut slik som han trodde på bildet. Jeg var ikke slik han hadde forventet. Og dermed så ble jeg overrasket da to andre nye dater etterpå forteller meg at jeg ser langt penere ut i virkeligheten enn på bildene på datingkanalen. Jeg spurte de rett ut da om de kunne fortelle meg det rett ut: har jeg klart å lage en profil der jeg fremstår penere enn jeg er, for jeg er redd for å lyve på utseende. Si sannheten sa jeg. For jeg vet jeg bruker de beste bildene. Da sa de at de mener det motsatte: at jeg ser langt penere ut i virkeligheten, og at det var til en stor overraskelse.

For noen virker dating så lett. Det å finne seg en kjæreste har de med en gang de vil ha. Mens for noen er det en vanskelighet. Det er bare sånn det er. Men det gjelder å gjøre det beste ut av det

Anonymous poster hash: 0c227...c21

[AnonymBruker]

altså litt feilt forklart over. De sa først at jeg var penere enn forventet da de møtte meg, og da spurte jeg rett ut om det var sant.... for jeg er redd å ha fake profiler der jeg ikke klarer å vise meg for den jeg er sa jeg

Anonymous poster hash: 0c227...c21

[AnonymBruker]

Bare bruk et par-tre forskjellige bilder, så er du safe. Fra sosiale settinger, ett f.eks. sporty og ett mer oppkledd.

Tror uansett du henger deg altfor mye opp i disse tingene. Det er nok noe annet det står på, men umulig å si uten å kjenne datingssituasjonene bedre, når du blir avvist osv.

Anonymous poster hash: d02ef...09f

[AnonymBruker]

Jeg har ingen anelse om hva det står på.

Men alle sier at jeg oppfører meg veldig snillt, og feminint også. Så jeg forstår ikke hva det går i.

Jeg har drevet mye med nettdating.

Fikk en gang høre at jeg ikke så ut slik som han trodde på bildet. Jeg var ikke slik han hadde forventet. Og dermed så ble jeg overrasket da to andre nye dater etterpå forteller meg at jeg ser langt penere ut i virkeligheten enn på bildene på datingkanalen. Jeg spurte de rett ut da om de kunne fortelle meg det rett ut: har jeg klart å lage en profil der jeg fremstår penere enn jeg er, for jeg er redd for å lyve på utseende. Si sannheten sa jeg. For jeg vet jeg bruker de beste bildene. Da sa de at de mener det motsatte: at jeg ser langt penere ut i virkeligheten, og at det var til en stor overraskelse.

For noen virker dating så lett. Det å finne seg en kjæreste har de med en gang de vil ha. Mens for noen er det en vanskelighet. Det er bare sånn det er. Men det gjelder å gjøre det beste ut av det

Anonymous poster hash: 0c227...c21

Du svarer fortsatt ikke på hva han spør om. Gang på gang går du på utseendet. Vi har allerede skjønt at det ikke er utseendet. Men hva med personligheten? Hva kan du berike han med? Hva har du å komme med annet enn utseendet?

Ved å se kritisk på seg selv og kanskje finne litt ut hva slags ferdigheter en har, annet enn et godt ytre, så kanskje en kan finne ut hvor det glipper gang på gang.

Hva kan du tilby en mann?

Anonymous poster hash: c73ce...9fd

[AnonymBruker]

Bare bruk et par-tre forskjellige bilder, så er du safe. Fra sosiale settinger, ett f.eks. sporty og ett mer oppkledd.

Tror uansett du henger deg altfor mye opp i disse tingene. Det er nok noe annet det står på, men umulig å si uten å kjenne datingssituasjonene bedre, når du blir avvist osv.

Anonymous poster hash: d02ef...09f

ja jeg har nok hengt meg desverre helt opp i at det har med utseende å gjøre.

De liker meg veldig godt når jeg er på nettet også. Det er derfor jeg lurer på om det er noe med meg som får dem til å like meg bedre på nettet enn i virkeligheten. Altså noe med utseende. For jeg får jo ikke tid til å vise hvem jeg er før de allerede er i gang med å prøve å utnytte meg for sex, eller at de allerede avslår meg.

Det er lett å henge seg opp i: at det må være utseende...selv om jeg ikke forstår det selv. For jeg synes at jeg selv ser bedre ut enn de fleste. Men min bedømming tenker jeg da kan være feil og at det er noe jeg ikke ser som de ser. Selvfølgelig sier nesten alle jeg møter at jeg er ganske søt , pen og tiltrekkende for å være høflig, men hvorfor får jeg ikke kjæreste da? Noen får jo kjæreste ganske fort, mens jeg har ikke hatt et skikkelig forhold på 2 år nå

Anonymous poster hash: 0c227...c21