Mister interessen etter et par ganger med sex

[risari]

Hei!

Jeg er ei dame på 27 år som har vært singel i 4 år. Jeg har vært forelsket to ganger. Den ene gangen ble det et forhold og den andre gangen ble det aldri noe ordentlig forhold pga vanskelige omstendigheter men derimot en litt lang ulykkelig forelskelse.

I disse 4 årene har jeg i perioder hatt lite sex og prøvd å finne roen alene. Noe jeg har klart å gjøre og jeg trives i mitt eget selskap og er ikke ensom.

Jeg har heller ikke følt meg klar for et ordentlig forhold før siste året.

Jeg er heldig og har sjans hos mennene. Jeg har data mange siste året og vært litt gira på å finne meg kjæreste. Vært på datingnettsider osv. Etter nyttår nå bestemte jeg meg for å ikke lete lengre og bare slappe av og ta alt som det kommer. Er for øyeblikket ikke på noen datingsider.

Det var veldig deilig å senke skuldrene på det. Man føler seg mer fri når man ikke hele tiden jakter på en kjæreste.

Det har jo ikke vært vanskelig å finne kjærestemateriale det siste året men det er bare det at hver gang jeg møter noen og begynner å date de så er jeg betatt og interessert i starten men med en gang vi har hatt sex eller etter et par runder med sex så er jeg ikke interessert i fyren lengre.

Jeg er alltid veldig optimistisk og føler kanskje i starten at dette kan være noe spesielt men så gang på gang så skjer det samme.

Jeg får ikke følelser for de. Jeg trenger ikke å bli stormende forelsket men jeg trenger å føle noe spesielt for den personen for å kunne fortsette inn i et forhold.

Noen har sagt til meg at de tror jeg er redd og feig. Redd for forpliktelsen men jeg føler det ikke sånn i det hele tatt. Tanken på å bare være med EN person over lengre tid skremmer meg ikke. Jeg bare finner ikke den personen.

Noen andre som har det sånn?

[AnonymBruker]

Hvor interessert er du i forkant av sex da?

Anonymous poster hash: 5cde0...592

[AnonymBruker]

Er ikke vits å bli interessert i noen for man ender bare opp med å bli såret uansett. Bedre å være singel.

Anonymous poster hash: 970d0...2c4

[risari]

Noen ganger før vi har sex så kan jeg være såpass interessert at jeg kan tenke at vi passer sammen og kan få det fint sammen. Noen ganger kan jeg til og med ha litt sommerfugler i magen.

Men så passer jeg på å ikke si for mye fine ting til han jeg dater fordi jeg vil være helt sikker når jeg sier det. Jeg kjenner jo til mønsteret mitt og vet at ofte så forsvinner interessen etter sex så jeg prøver å ikke gi for mye forhåpninger før etter jeg har hatt sex med personen.

Jeg har selv aldri blitt ordentlig såret og synes det er ok å være singel men det er fint å være i forhold og. Har kanskje aldri sett på meg selv som et forholdsmenneske men det tror jeg har hatt litt med alderen min å si og. At jeg har aldri vært moden nok for et forhold før nå da.

Men jeg ønsker jo etter hvert å kanskje få barn. Jeg er ikke verpesjuk nå men kunne tenkt meg kanskje å finne noen å bli sammen med som kanskje og ønsker barn om 2-3 år.

[Uredd]

Hei!

Jeg er ei dame på 27 år som har vært singel i 4 år. Jeg har vært forelsket to ganger. Den ene gangen ble det et forhold og den andre gangen ble det aldri noe ordentlig forhold pga vanskelige omstendigheter men derimot en litt lang ulykkelig forelskelse.

I disse 4 årene har jeg i perioder hatt lite sex og prøvd å finne roen alene. Noe jeg har klart å gjøre og jeg trives i mitt eget selskap og er ikke ensom.

Jeg har heller ikke følt meg klar for et ordentlig forhold før siste året.

Jeg er heldig og har sjans hos mennene. Jeg har data mange siste året og vært litt gira på å finne meg kjæreste. Vært på datingnettsider osv. Etter nyttår nå bestemte jeg meg for å ikke lete lengre og bare slappe av og ta alt som det kommer. Er for øyeblikket ikke på noen datingsider.

Det var veldig deilig å senke skuldrene på det. Man føler seg mer fri når man ikke hele tiden jakter på en kjæreste.

Det har jo ikke vært vanskelig å finne kjærestemateriale det siste året men det er bare det at hver gang jeg møter noen og begynner å date de så er jeg betatt og interessert i starten men med en gang vi har hatt sex eller etter et par runder med sex så er jeg ikke interessert i fyren lengre.

Jeg er alltid veldig optimistisk og føler kanskje i starten at dette kan være noe spesielt men så gang på gang så skjer det samme.

Jeg får ikke følelser for de. Jeg trenger ikke å bli stormende forelsket men jeg trenger å føle noe spesielt for den personen for å kunne fortsette inn i et forhold.

Noen har sagt til meg at de tror jeg er redd og feig. Redd for forpliktelsen men jeg føler det ikke sånn i det hele tatt. Tanken på å bare være med EN person over lengre tid skremmer meg ikke. Jeg bare finner ikke den personen.

Noen andre som har det sånn?

Tja. Leser en litt her på forumet får en fort inntrykk av at konsensusen er at alle menn er sånn.

Jeg tror du henger deg litt mye opp i selve sexen her. Det er helt normalt at man etter en stund finner ut at det ikke utvikler seg til det man ønsker. Uavhengig av sex eller ei.

Det kan ta tid å finne "den rette". Det eneste som nytter er å fortsette forsøkene.

Det eneste jeg lurer på er om du ubevisst holder igjen? At du faktisk stopper deg selv for å utvikle følelser.

Endret 2. mars 2015 av Uredd

[Gjest Frank Slade]

Dårlig sex, kanskje? Har inntrykk av at for kvinner flest er det motsatt; de utvikler følelser når de begynner å ligge med noen.

Jeg kjenner meg igjen i det at jeg sjeldent blir genuint interessert i de kvinnene jeg møter. Har ikke noe med sex å gjøre. Som regel går jeg ikke så langt at jeg en gang ligger med de. Har møtt jenter jeg har likt virkelig godt og kunne tenke meg å være sammen med, så jeg vet hvordan jeg vil ha det med en jente jeg skal være i et forhold med og jeg vet at de eksisterer.

Ett problem med tradisjonell 'dating' er at det kanskje blir en litt presset situasjon i forhold til det å måtte ta en avgjørelse innen rimelig tid. Derfor prøver jeg å unngå å 'date' jenter. Av egen erfaring er både følelser og også tiltrekning noe som kan oppstå over tid. Min forrige forelskelse var en jente jeg riktignok synes var pen og virket hyggelig alt første gangen jeg så henne, men jeg tenkte ikke noe spesielt over henne før jeg en dag innså at jeg var stormforelsket i henne.

[risari]

Jeg følte på nettdating at det ble en presset situasjon. Så jeg kuttet ut det. Men de andre jeg har data føler jeg at jeg har truffet på en såpass naturlig måte at jeg føler ikke det samme presset.

Selv om sexen er knallgod eller dårlig så mister jeg uansett interessen.

Muligens jeg hindrer meg selv i å få følelser. Kanskje jeg rett og slett ikke er interessert i å være i et forhold. Er jo vant til å være alene nå som jeg har vært noen år singel. Hadde vært rart om noen skulle komme å "forstyrre" livet mitt og mine rutiner.

Tenker kanskje og at det ville jeg ikke tenkt om han jeg møtte var riktig for meg.

Jeg er bare lei av å forsøke og lei av å date og bli kjent med nye folk. Orker egentlig ikke å forsøke mer.

Endret 2. mars 2015 av risari

[AnonymBruker]

Dårlig sex, kanskje? Har inntrykk av at for kvinner flest er det motsatt; de utvikler følelser når de begynner å ligge med noen.

Jeg kjenner meg igjen i det at jeg sjeldent blir genuint interessert i de kvinnene jeg møter. Har ikke noe med sex å gjøre. Som regel går jeg ikke så langt at jeg en gang ligger med de. Har møtt jenter jeg har likt virkelig godt og kunne tenke meg å være sammen med, så jeg vet hvordan jeg vil ha det med en jente jeg skal være i et forhold med og jeg vet at de eksisterer.

Ett problem med tradisjonell 'dating' er at det kanskje blir en litt presset situasjon i forhold til det å måtte ta en avgjørelse innen rimelig tid. Derfor prøver jeg å unngå å 'date' jenter. Av egen erfaring er både følelser og også tiltrekning noe som kan oppstå over tid. Min forrige forelskelse var en jente jeg riktignok synes var pen og virket hyggelig alt første gangen jeg så henne, men jeg tenkte ikke noe spesielt over henne før jeg en dag innså at jeg var stormforelsket i henne.

Kan du utdype litt? Jeg har truffet en fyr som har vært veldig ærlig og sagt at han gjerne holder på med en jente 4-5 måneder før han innser at han ikke er interessert. For meg er det altfor lang tid, jeg vet det innen i alle fall 2 måneder. Kan jo hende vi finner ut at vi ikke passer sammen, men å date nærmere et halvt år uten å få noe som helst forpliktelse blir rart for meg.

Og hva skjedde med jenta? Var det en du var i omgangskrets med eller datet dere? Gikk du fra omtrent ingen følelser til stormforelskelse? Håper du vil fortelle.

Anonymous poster hash: 2e7c2...eee

[Linnea27]

Hmm, tror det er helt vanlig, og har ikke noe med sexen aa gjore. Man kan jo noen ganger faa feil inntrykk av noen i begynnelsen, og saa finne ut at de ikke var som man trodde. Jeg mister ogsaa ofte interessen, uavhengig om jeg ligger med dem eller ei. For meg kan noen ganger veldig romantiske settinger fore til at jeg ligger med noen, dvs de har jobbet saa hardt for aa gjore det romantisk at jeg lar meg rive med. Ogsaa finner jeg ut etterpaa at jeg ikke likte dem saa godt som jeg trodde i oyeblikket. Jeg tror det er like vanskelig for oss alle aa finne en vi liker, som ogsaa liker oss.

[Gjest Frank Slade]

Kan du utdype litt? Jeg har truffet en fyr som har vært veldig ærlig og sagt at han gjerne holder på med en jente 4-5 måneder før han innser at han ikke er interessert. For meg er det altfor lang tid, jeg vet det innen i alle fall 2 måneder. Kan jo hende vi finner ut at vi ikke passer sammen, men å date nærmere et halvt år uten å få noe som helst forpliktelse blir rart for meg.

4-5 måneder er et forhold i min bok. 2 måneder også. Men folk er ulike.

Det jeg mener med at tradisjonell dating er en presset situasjon er at man gjerne føler man må ta en avgjørelse ganske raskt. Det vil si, man trenger jo ikke innlede et forhold på andre møte, men jeg føler i hvert fall ikke for å fortsette å treffe noen om jeg er usikker og tvilende til personen, noe jeg som regel er. Dette like mye av hensyn til henne som til meg selv. Har ikke lyst at en jente skal forelske seg i meg om jeg ikke kan gjengjelde det.

Men når man møter og blir kjent med noen i en annet situasjon, så blir det annerledes. Da har man tiden på sin side uten noe form for press. Det kan ha sine fordeler.

Og hva skjedde med jenta? Var det en du var i omgangskrets med eller datet dere? Gikk du fra omtrent ingen følelser til stormforelskelse? Håper du vil fortelle.

Jeg antar at hun fortsatt er forelsket i og sammen med kjæresten sin.

Møtte henne på skolen. Hadde en annen jente i livet mitt når jeg først så henne. Synes hun var veldig pen og søt, men det er det andre som også er. Var usikker på henne. Men så begynte jeg etterhvert å legge mer merke til henne og bli mer nysgjerrig på henne. Etter at vi begynte å snakke sammen synes jeg hun virket temmelig fantastisk til jeg en dag tenkte på henne dag og natt.

Jeg er en romantiker og er også tilhenger av ideen om kjærlighet ved første blikk, lidenskap og alt det der, men jeg har erfart at det like gjerne kan oppstå over tid og ikke nødvendigvis med en gang. Har også erfart lignende ting med andre jenter. Ikke nødvendigvis at jeg har blitt forelsket, men at det har tatt litt tid før jeg har fått opp øynene for de.

Kanskje ikke helt ulikt når man hører en sang man ikke liker spesielt godt og så plutselig en dag har man den på hjernen konstant og til og med elsker den.

[AnonymBruker]

4-5 måneder er et forhold i min bok. 2 måneder også. Men folk er ulike.

Det jeg mener med at tradisjonell dating er en presset situasjon er at man gjerne føler man må ta en avgjørelse ganske raskt. Det vil si, man trenger jo ikke innlede et forhold på andre møte, men jeg føler i hvert fall ikke for å fortsette å treffe noen om jeg er usikker og tvilende til personen, noe jeg som regel er. Dette like mye av hensyn til henne som til meg selv. Har ikke lyst at en jente skal forelske seg i meg om jeg ikke kan gjengjelde det.

Men når man møter og blir kjent med noen i en annet situasjon, så blir det annerledes. Da har man tiden på sin side uten noe form for press. Det kan ha sine fordeler.

Jeg antar at hun fortsatt er forelsket i og sammen med kjæresten sin.

Møtte henne på skolen. Hadde en annen jente i livet mitt når jeg først så henne. Synes hun var veldig pen og søt, men det er det andre som også er. Var usikker på henne. Men så begynte jeg etterhvert å legge mer merke til henne og bli mer nysgjerrig på henne. Etter at vi begynte å snakke sammen synes jeg hun virket temmelig fantastisk til jeg en dag tenkte på henne dag og natt.

Jeg er en romantiker og er også tilhenger av ideen om kjærlighet ved første blikk, lidenskap og alt det der, men jeg har erfart at det like gjerne kan oppstå over tid og ikke nødvendigvis med en gang. Har også erfart lignende ting med andre jenter. Ikke nødvendigvis at jeg har blitt forelsket, men at det har tatt litt tid før jeg har fått opp øynene for de.

Kanskje ikke helt ulikt når man hører en sang man ikke liker spesielt godt og så plutselig en dag har man den på hjernen konstant og til og med elsker den.

Å, så søtt! :D Herlig at dere er sammen nå. Regnet litt med at det var en person du traff utenom en typisk dating-setting.

Jeg er litt uenig i 2-måneder, med mindre enn er sammen dag og natt i løpet av de ukene. Jeg reiser en del og jobber turnus, og da er det ofte vanskelig å få truffet noen mye. Han her traff jeg for ca to måneder siden, vi har hatt kanskje 6 dates, men snakker en del på telefon. Men føler vi er minst to måneder til unna å være sammen. Har ikke hatt sex heller, kanskje det derfor interessen fortsatt er tilstede? (Nei, tror ikke det, men følte jeg måtte bidra litt til tråden her). Men vet i alle fall at jeg ikke skal bare "holde på" med han 4 måneder fra nå, da er det vinn eller forsvinn for min del.

Anonymous poster hash: 2e7c2...eee

[Gjest Frank Slade]

Å, så søtt! :D Herlig at dere er sammen nå. Regnet litt med at det var en person du traff utenom en typisk dating-setting.

Tror du misforsto. Hun hadde kjæreste når jeg først traff henne. Altså ikke meg, og fortsatt ikke meg og kommer heller ikke til å bli det.

Men jeg visste ikke at hun var opptatt, da. Om jeg så gjorde, hadde jeg nok aldri tillatt meg selv å like henne.

Jeg er litt uenig i 2-måneder, med mindre enn er sammen dag og natt i løpet av de ukene.

Det er selvsagt avhengig av hvor ofte man møter hverandre. Du får ha lykke til.

[AnonymBruker]

Tror du misforsto. Hun hadde kjæreste når jeg først traff henne. Altså ikke meg, og fortsatt ikke meg og kommer heller ikke til å bli det.

Men jeg visste ikke at hun var opptatt, da. Om jeg så gjorde, hadde jeg nok aldri tillatt meg selv å like henne.

Det er selvsagt avhengig av hvor ofte man møter hverandre. Du får ha lykke til.

Uff, da misforstod jeg, ja, leste litt fort. Uff da. Men jeg fikk skikkelig sansen for deg bare ved å lese den meldingen om hvordan du falt for henne, du finner sikkert en annen fin jente.

Anonymous poster hash: 2e7c2...eee

[Gjest Frank Slade]

Men jeg fikk skikkelig sansen for deg bare ved å lese den meldingen om hvordan du falt for henne, du finner sikkert en annen fin jente.

Hyggelig det, men er ikke akkurat noe å bli berømmet for.

Når man har møtt noen man liker så godt og som man virkelig føler er spesiell, så er det lett for at andre blekner, men jeg vet jo at det finnes andre fantastiske jenter også, så jeg håper det.