Jeg har også vært alene mor :-(

[Gjest indiangranny]

hei Dere :-?

Jeg vil gjerne fortelle om mitt liv som alene mor,dette var pjuk.Etter at jeg ble skilt fra min mann var jeg på trygdekontoret og de tilbød meg overgangsstønad i 10 år,barnetrygd for 2 barn,småbarnstilegg og farsbidrag.Jeg hadde en jobb og jeg tenkte gjennom saken grunndig,regnet på det fram og tilbake.Jeg fant ut at jeg ville beholde jobben og jobbe skift og barnevkter ordnet jeg.Jeg begynte i full jobb fikk ikke fri barnehage da jeg var i jobb og lønnen min var høyere en trygda som alene mødre fikk.Jeg fikk ca 2000 kroner i farsbidrag og barnetilsyn,men klaget ikke fordi vi klarte oss med min lønn.Jeg passet også lån og avdrag på leilighet så du kan tenke at det ikke var så mye å rutte med for meg heller.Jeg var både mor og far,faren gav blanke i besøksordninger og det han hadde krav på når det gjaldt ungen.Ungen spurte hvor er far? Jeg sa han jobber og han kommer nok når han får tid,alltid hadde jeg en unnskyldning klar for ikke å prate stygt om faren.

Jeg er glad for at jeg har klart meg selv i alle de 17 årene alene og det jeg har har jeg jobbet for ikke ligget sosial eller trygdebudjett til byrde.Ja jeg innrømmer at det var hardt å få kabalen til å gå opp med barnevakt og slikt.Men det gikk, jeg depper ikke for det.Nå 20 år etter har jentungen tatt kontakt med faren og det nekter jeg henne ikke og der har hun fått høre mye usannheter om meg kommer hjem og serverer dette.Jeg skrev også innlegget om "Min datter på 20 tyraniserer oss",hennes far sa i går at jeg ikke kunne kaste henne ut fordi da måtte jeg løse henne ut med halvparten av verdien i leiligheten. :evil:

Han sa også på grunn av hun var liten at det var derfor jeg hadde leiligheten og jeg løste jo han ut med halvparten av leiligheten.Leiligheten er min og nå setter han henne opp i mot meg ,jeg sa at hun kunne flytte til han og bo der jeg har gjort mitt i 20 år så nå er det din tur.I går dro hun han inn og vi hadde ikke stått opp engang,der satt vi i morgen kåpe.Jeg sa at dette finner jeg meg ikke i og han svarte han hadde krav på å se Lisa,jeg sa at du kunne ha ventet utenfor til vi hadde stått opp og sagt det var ok at du kom inn.

Jeg sa at neste gang kan du ta med deg den nye kona di når du kommer,han svarte at hun likte ikke å ha kontakt med hans ekser.Jeg sa du kunne vise litt respekt for min mann og han synes det heller ikke at det er gøy at du braser inn slik.Jeg har det på følelsen at jeg har gjort en dårlig jobb som mor at min datter kan behandle meg på den måten.

Nå vil jeg leve et rolig stille liv med min mann selv om jeg må "kaste" ut Lisa jeg orker ikke mer nå !!!

hilsen en trist

indianlady :cry:

[fia]

hei,

høres ut som om du har kjempet i mange år - det står det respekt av

Jeg svarte aldri på det andre innlegget ditt, fordi jeg synes de andre forsåvidt hadde ok svar. Men selv om man er 20 så betyr ikke dette at man er i stand til å greie seg selv. Men det virker på meg som om dattern din har kommet i ungdomsopprørene litt sent. Hun tester deg, og hun vil fortsette å teste deg til du en dag setter foten ned. Jeg tror kanskje ikke du skal vente så lenge med å sette ned foten.

Dette er din leilighet og du og bare du bestemmer hvem som kan være i den. Din x har ingenting der å gjøre. Hvorfor kan du ikke be dattern din om å flytte til sin far?

Eller et annet tips, finn en hybel til henne betal 3 eller 6 mnd leie på forskudd og pakk sakene hennes og kjør henne til hybelen. På den måten får du henne "ut" av leiligheten samtidig som du hjelper henne igang.

Jeg synes liksom det er litt brutalt å bare kaste henne på gaten sånn helt uten videre. Men litt hjelp ut døren er kanskje litt mer humant. Du ønsker jo å fortsette å ha en datter.....?

jeg vet ikke om dette var noe hjelp jeg - men uansett så er du nødt til å ta tak i situasjonen nå. LYKKE TIL !

[Majken]

*reiser meg og applauderer for Indianlady*

Det du har gjort i 20 står det stor respekt av. Du har ikke plikt til å ta deg av dattera di etter at hun er myndig, og ettersom jeg har forstått har du ikke fullt så romslig økonomi at det er mye du kan gjøre for hjelpe henne i gang med noe nytt.

Og med både foreldrene dine og exen i mot deg er det ikke så lett. Hvis de påstår at du er en så dårlig mor og mener at hun ikke kan ta vare på seg selv i den alderen, så kan vel de ta henne inn da?

Og at exen sier at du er en dårlig mor skal du i hvert fall ikke ta deg nær av. Hva vet vel han som ikke har vist i løpet av 20 år? Etter min mening har han ikke noenting han skulle sagt.

Håper dette ordner seg for dere alle sammen.