Redd for at sambo skal få 50/50 med barna sine.

[AnonymBruker]

Samboer holder på å forhandle med mora til barna om å ha dem 50/50. Han har nå annenhver helg og en dag i uka, og egentlig er han fornøyd med det. Men mor vil ha dem mindre og føler vel derfor at en 50/50 løsning er greit.

Jeg kjenner jeg blir ufattelig stressa av tanken på at de skal være her i en uke av gangen. Jeg holder på å gå på veggen ettrr en dag. Har et barn selv fra før da så det betyr at det er 3 jevngamle barn her på samme tid, 10 dager i mnd.

Vet ikke hva jeg skal gjøre om de ordner 59/50.

Flytte ut, legge meg inn på sinnsykehus, etc. Greier ikke bo i dette huset iallefall. Kan jo eventuelt flytte ut, og fortsette å være kjæreste med samboer, og eventuelt flytte inn igjen når barna har blitt større og er lettere å være rundt (om det noen gang skjer).

Sorry vil ikke virke som en dårlig stemor, selv om det sikkert er sånn dere ser på meg nå.

Men jeg bare kjenner jeg takler ikke å ha 3 barn i hus samtidig så mye og ofte. Synes sånn vi har det nå er mer enn nok. Kjenner jeg takler ikke ansvaret. Takler ikke bråket, støy, krangling hele forbanna tiden.

Blir irritert og nedstemt av tanken på at dette kan skje i nærmeste fremtid. Jeg blir sur og gretten, ser bare mørkt på fremtiden i denne familien om vi må ha dem her halve året.

Anonymous poster hash: 9b0c5...135

[Gjest O.G.]

Ditt barn kan være der på heltid mens du bare gidder hans barn annenhver helg og en dag i uken??????

[Kassiopeia]

Så flytt ut da?

[AnonymBruker]

Vil han ha dem 50% da? Han kan ikke tvinges hvis han ikke vil endre samværsavtalen.

Anonymous poster hash: b0fe9...7d9

[AnonymBruker]

har du tenkt på om HAN vil ha SINE barn der. slutt å vær ego!

Anonymous poster hash: b973f...426

[AnonymBruker]

Ditt barn kan være der på heltid mens du bare gidder hans barn annenhver helg og en dag i uken??????

Probleme er ikke barna i seg selv, men antallet, og hvor støyete og masete det er å være rundt så mange på samme tid.

Alle skjønner vel at det er enklere å ha 1 i hus isteden for 3?

Anonymous poster hash: 9b0c5...135

[Gjest Solstråla88]

Samboer holder på å forhandle med mora til barna om å ha dem 50/50. Han har nå annenhver helg og en dag i uka, og egentlig er han fornøyd med det. Men mor vil ha dem mindre og føler vel derfor at en 50/50 løsning er greit.

Jeg kjenner jeg blir ufattelig stressa av tanken på at de skal være her i en uke av gangen. Jeg holder på å gå på veggen ettrr en dag. Har et barn selv fra før da så det betyr at det er 3 jevngamle barn her på samme tid, 10 dager i mnd.

Vet ikke hva jeg skal gjøre om de ordner 59/50.

Flytte ut, legge meg inn på sinnsykehus, etc. Greier ikke bo i dette huset iallefall. Kan jo eventuelt flytte ut, og fortsette å være kjæreste med samboer, og eventuelt flytte inn igjen når barna har blitt større og er lettere å være rundt (om det noen gang skjer).

Sorry vil ikke virke som en dårlig stemor, selv om det sikkert er sånn dere ser på meg nå.

Men jeg bare kjenner jeg takler ikke å ha 3 barn i hus samtidig så mye og ofte. Synes sånn vi har det nå er mer enn nok. Kjenner jeg takler ikke ansvaret. Takler ikke bråket, støy, krangling hele forbanna tiden.

Blir irritert og nedstemt av tanken på at dette kan skje i nærmeste fremtid. Jeg blir sur og gretten, ser bare mørkt på fremtiden i denne familien om vi må ha dem her halve året.

Anonymous poster hash: 9b0c5...135

Da får du flytte, rett og slett! Ditt barn er ikke viktigere enn hans!

[minister-mio]

Probleme er ikke barna i seg selv, men antallet, og hvor støyete og masete det er å være rundt så mange på samme tid.

Alle skjønner vel at det er enklere å ha 1 i hus isteden for 3?Anonymous poster hash: 9b0c5...135

hvis du ikke takler tre barn, hvorfor ble du sammen med en med to?

[Gjest O.G.]

Probleme er ikke barna i seg selv, men antallet, og hvor støyete og masete det er å være rundt så mange på samme tid.

Alle skjønner vel at det er enklere å ha 1 i hus isteden for 3?

Anonymous poster hash: 9b0c5...135

Du får snakke frampå med faren til ditt barn om 50/50 sånn at du får deg ei uke fri. Kan ikke se annen råd jeg.

[AnonymBruker]

TS forteller jo at barnefaren trives med samværsavtalen. Dette er dog TS sin versjon, det kan godt være mulig at faren vil ha mer samvær med barna. Jeg tror de fleste oppegående foreldre vil tilbringe så mye tid med barna som mulig.

Du fremstår som ganske egoistisk, TS. Hvor gamle er disse barna?

For å sette dette i perspektiv; hvordan ville du følt det dersom mannen du er med, ikke ville være rundt barnet ditt så mye som han er i dag?

Anonymous poster hash: 237dc...2ae

[AnonymBruker]

sikkert lettere å ha 1 enn 3, men du veit du hva, det var pakkedealen du godtok når du ble sammen med denne mannen. ting forandrer seg, å hvis moren kommer utfor en ulykke rissikerer du å måtte ha alle 3 hos deg på ubestemt tid. det var rett og slett dårlig planlegging.

Anonymous poster hash: b973f...426

[AnonymBruker]

Det er ikke alle som han 50/50 og det er tvilsomt om ordinngen er bra for barna. TS, il han ha 50/50?

Anonymous poster hash: b0fe9...7d9

[AnonymBruker]

Vil han ha dem 50% da? Han kan ikke tvinges hvis han ikke vil endre samværsavtalen.

Anonymous poster hash: b0fe9...7d9

Egentlig synes han avtalen nå er grei. Men han er litt tøffel da noen ganger, og eksen er en heks og kan lett snu og vri på alt han sier og få det til å høres ut som at han ikke ønsker å ha barna sine, om han da sier imot dette forslaget.

(Grunnen til at hun vil ha dem mindre er forresten økonomi. Hun har oppdaget at hun tjener på det om de deler på alt av barnehageutgifter og SFO etc, isteden for å motta bidrag slik hun gjør nå )

Anonymous poster hash: 9b0c5...135

[AnonymBruker]

hvis du ikke takler tre barn, hvorfor ble du sammen med en med to?

Fordi jeg visste at de ikke var hos han mer enn annenhver helg.

Men hadde overhodet ikke tenkt på at dette kunne skje.

Dårlig planlegging, det kan du godt si.

Anonymous poster hash: 9b0c5...135

[Gjest Pet]

Egentlig synes han avtalen nå er grei. Men han er litt tøffel da noen ganger, og eksen er en heks og kan lett snu og vri på alt han sier og få det til å høres ut som at han ikke ønsker å ha barna sine, om han da sier imot dette forslaget.

(Grunnen til at hun vil ha dem mindre er forresten økonomi. Hun har oppdaget at hun tjener på det om de deler på alt av barnehageutgifter og SFO etc, isteden for å motta bidrag slik hun gjør nå )

Anonymous poster hash: 9b0c5...135

Da må han bestemme seg for hva han vil, og så må du bestemme deg for hva du vil. Men hvis han sier ja ti 50/50 uten å egentlig ville det så kan det ble ganske ugreit for barna.

Endret 28. februar 2015 av Pet

[AnonymBruker]

sikkert lettere å ha 1 enn 3, men du veit du hva, det var pakkedealen du godtok når du ble sammen med denne mannen. ting forandrer seg, å hvis moren kommer utfor en ulykke rissikerer du å måtte ha alle 3 hos deg på ubestemt tid. det var rett og slett dårlig planlegging.

Anonymous poster hash: b973f...426

Ja om det skjer så slår jeg opp og flytter ut. På dagen.

Anonymous poster hash: 9b0c5...135

[AnonymBruker]

Stakkers barn sier jeg bare. Ikke det beste utgangspunktet for en harmonisk oppvekst.

Anonymous poster hash: 6971a...71b

[AnonymBruker]

Probleme er ikke barna i seg selv, men antallet, og hvor støyete og masete det er å være rundt så mange på samme tid.

Alle skjønner vel at det er enklere å ha 1 i hus isteden for 3?

Anonymous poster hash: 9b0c5...135

Han lurte deg ikke? Du visste at han hadde 2 barn? Hvis noe skulle skje med moren til ungene, hva så du for deg da? Fosterhjem til de?

Skjerp deg! Tenk om han skulle uffet seg slik over ditt barn.

Anonymous poster hash: 8dacb...8d1

[AnonymBruker]

Stakkers barn sier jeg bare. Ikke det beste utgangspunktet for en harmonisk oppvekst.

Anonymous poster hash: 6971a...71b

Sier til meg selv hver dag at de vil bli større en dag. De vil vokse opp og bli roligere, og det er det som motiverer meg til å stå opp om dagene.

Nå må ikke dere misforstå her da, det virker som dere tror at jeg hater stebarna, men det er ikke sånn i det hele tatt.

Nå er mitt barn borte hos faren sin og familien er mye roligere kjenner jeg. En går bra. To går bra. Tre er kaos.

Ts

Anonymous poster hash: 9b0c5...135

[AnonymBruker]

Han lurte deg ikke? Du visste at han hadde 2 barn? Hvis noe skulle skje med moren til ungene, hva så du for deg da? Fosterhjem til de?

Skjerp deg! Tenk om han skulle uffet seg slik over ditt barn.

Anonymous poster hash: 8dacb...8d1

Virker ikke som det er lov å lufte tanker og følelser i denne verden. Med en gang man tenker noe negativt om en situasjon så må man skjerpe seg, eller ta seg sammen etc.

Jeg uffer meg over dem ja. Men sier ikke der høyt til mannen. Han vet jeg synes situasjonen er slitsom. Men han vet ikke hvor lite glad jeg er for tanken om å ha dem 50/50.

Hadde jeg ikke hatt et barn selv så hadde det sikkert ikke vært så ille. Men det er 3 barn her, på omtrent samme alder.

Og to skår seg alltid sammen slik at en blir stående utenfor, og da blir det krangling.

Føler ikke jeg har kontroll på situasjonen i det hele tatt.

Jeg gruer meg til de dagene jeg må ha alle alene. Det er et mareritt. Føler jeg går på tå hele dagen. I tillegg er jeg redd for å irettesette hans barn. Nettop fordi de ikke er mine.

Så da ender det med at jeg ikke tør/vil si fra til dem og de ender med å få det som de vil, og jeg blir bøyelig mot dem og streng mot mitt eget barn, som jeg tør sette grenser for.

Så det blir jo forferdelig urettferdig for han som er min da. At jeg alltid skal ha strengere grenser for han enn for sine stesøsken.

Ts

Anonymous poster hash: 9b0c5...135