AnonymBruker Skrevet 28. februar 2015 #1 Skrevet 28. februar 2015 Etter flere år som singel, har jeg kommet fram til at jeg er uelskbar. I værste fall kun brukbar som et nøds-ligg. Tror dere at noen av oss bare er ment å være alene?Anonymous poster hash: fbccc...e4f 2
AnonymBruker Skrevet 28. februar 2015 #4 Skrevet 28. februar 2015 Mora til Honey Boo Boo har jo gubbe, så dersom standarden senkes godt nok er det noen for en alle....Anonymous poster hash: 75d01...491 4
fullførsetningen Skrevet 28. februar 2015 #5 Skrevet 28. februar 2015 Man skal være et ganske gjennomført heslig menneske, eller dørgende kjedelig uten et eneste interessant eller sjarmerende personlighetstrekk for å være uelskbar. Tenker nå jeg, da. Eventuelt bare ha en kronisk negativ innstilling til alt.
AnonymBruker Skrevet 28. februar 2015 #6 Skrevet 28. februar 2015 ja det tror jeg. Er man maks uheldig så. En mental syk mor som angret min eksistens og sultet meg som straff, en far som voldtok meg siden barneskolen, oppvokst i en miljø der synd og helvetet dominerte alle, der "smile, mens du blør" var det du levde etter, for gråt du ville du få en slag i trynet. Hvis mitt eget kjøtt og blod ikke hadde det i seg å elske meg som barn, før jeg ble skitten og skadet hva er egentlig sannsynligheten for at fremmede skal elske meg? Nei, jeg har gitt opp, Jeg skal leve etter beste evne, ta utdannelse og kjøpe meg en leilighet. Jeg kommer til å leve alene, men mennesker er onde og jeg er mer lykkelig nå, en da jeg lengtet etter bekreftelse og kjærlighet. Hilsen 23 år gammel jente Anonymous poster hash: 5e161...940 3
fullførsetningen Skrevet 28. februar 2015 #7 Skrevet 28. februar 2015 (endret) ja det tror jeg. Er man maks uheldig så. En mental syk mor som angret min eksistens og sultet meg som straff, en far som voldtok meg siden barneskolen, oppvokst i en miljø der synd og helvetet dominerte alle, der "smile, mens du blør" var det du levde etter, for gråt du ville du få en slag i trynet. Hvis mitt eget kjøtt og blod ikke hadde det i seg å elske meg som barn, før jeg ble skitten og skadet hva er egentlig sannsynligheten for at fremmede skal elske meg? Nei, jeg har gitt opp, Jeg skal leve etter beste evne, ta utdannelse og kjøpe meg en leilighet. Jeg kommer til å leve alene, men mennesker er onde og jeg er mer lykkelig nå, en da jeg lengtet etter bekreftelse og kjærlighet. Hilsen 23 år gammel jente Anonymous poster hash: 5e161...940 Jeg tror det er mer slik at du har vært maks uheldig (som du selv sier). Det er altså ikke noen egenskaper ved din person som gjør at disse tingene har skjedd med deg, og det du skriver kan ikke brukes som en indikasjon på hvorvidt du er elskbar eller ikke. Noen mennesker er syke og onde, men ikke alle. Håper du får hjelp for dette. Endret 28. februar 2015 av fullførsetningen 3
AnonymBruker Skrevet 28. februar 2015 #8 Skrevet 28. februar 2015 Tror dere at noen av oss bare er ment å være alene?Anonymous poster hash: fbccc...e4f Ment til, nei. I stand til, ja. Rent biologisk er vi designet til å reprodusere oss. Så kan man jo rent kynisk si at etter Darwins lov vil de ressurssvake ikke finne noen og kun gode gener går videre. Anonymous poster hash: ce2f1...97b
AnonymBruker Skrevet 28. februar 2015 #9 Skrevet 28. februar 2015 ja det tror jeg. Er man maks uheldig så. En mental syk mor som angret min eksistens og sultet meg som straff, en far som voldtok meg siden barneskolen, oppvokst i en miljø der synd og helvetet dominerte alle, der "smile, mens du blør" var det du levde etter, for gråt du ville du få en slag i trynet. Hvis mitt eget kjøtt og blod ikke hadde det i seg å elske meg som barn, før jeg ble skitten og skadet hva er egentlig sannsynligheten for at fremmede skal elske meg? Nei, jeg har gitt opp, Jeg skal leve etter beste evne, ta utdannelse og kjøpe meg en leilighet. Jeg kommer til å leve alene, men mennesker er onde og jeg er mer lykkelig nå, en da jeg lengtet etter bekreftelse og kjærlighet. Hilsen 23 år gammel jente Anonymous poster hash: 5e161...940 Du er smart som satser på å være selvstendig. Det er nok av dem med dårlig barndom som går inn i forhold med voldelige menn. Anonymous poster hash: af99b...149 2
AnonymBruker Skrevet 28. februar 2015 #10 Skrevet 28. februar 2015 Etter flere år som singel, har jeg kommet fram til at jeg er uelskbar. I værste fall kun brukbar som et nøds-ligg. Tror dere at noen av oss bare er ment å være alene?Anonymous poster hash: fbccc...e4f Absolutt. Men bra for deg at du i det minste funker som et nødligg, for det er ikke alle som er så heldige heller. Anonymous poster hash: 93e70...a07
brillesmurf Skrevet 28. februar 2015 #11 Skrevet 28. februar 2015 (endret) ja det tror jeg. Er man maks uheldig så. En mental syk mor som angret min eksistens og sultet meg som straff, en far som voldtok meg siden barneskolen, oppvokst i en miljø der synd og helvetet dominerte alle, der "smile, mens du blør" var det du levde etter, for gråt du ville du få en slag i trynet. Hvis mitt eget kjøtt og blod ikke hadde det i seg å elske meg som barn, før jeg ble skitten og skadet hva er egentlig sannsynligheten for at fremmede skal elske meg? Nei, jeg har gitt opp, Jeg skal leve etter beste evne, ta utdannelse og kjøpe meg en leilighet. Jeg kommer til å leve alene, men mennesker er onde og jeg er mer lykkelig nå, en da jeg lengtet etter bekreftelse og kjærlighet. Hilsen 23 år gammel jente Anonymous poster hash: 5e161...940 Det jeg kan tenke meg er at du kanskje har fått følelse av at du ikke kan bli elsket av noen. Du har opplevd så mye negativt, og det er vondt å lese, men ikke glem at en partner ikke trenger å være som dinne foreldrene.Det kan dukke opp noen som skal godta deg, og vil gi deg de kjærligheten du ikke hhr hatt før. Jeg håper i hvert fall det vil komme noen i ditt livet som kan gjør deg til å føle at du virkelig blir verdsatt for at du er til. Ønsker deg mye god og at tiden som har vært ikke skal gjentas i din fremtiden, at du kan gi menneske den kjærligheten du ikke har fått selv. Sender deg en klem fordi du fortjenner det! Endret 28. februar 2015 av rt4568 2
brillesmurf Skrevet 28. februar 2015 #13 Skrevet 28. februar 2015 Hvorfor er det at menneske tror de er uelskbare????? Det er bare at man ikke finner/treffer den riktige person som kan elske deg. Er single i mange år, men tror det er noen som en dag dukker opp som kan elske meg. Jeg tror alle kan bli elsket. 2
Mallimor Skrevet 28. februar 2015 #14 Skrevet 28. februar 2015 (endret) Mora til Honey Boo Boo har jo gubbe, så dersom standarden senkes godt nok er det noen for en alle....Anonymous poster hash: 75d01...491 hahaha Endret 28. februar 2015 av Mallimor
Cordelia Skrevet 28. februar 2015 #15 Skrevet 28. februar 2015 (endret) ja det tror jeg. Er man maks uheldig så. En mental syk mor som angret min eksistens og sultet meg som straff, en far som voldtok meg siden barneskolen, oppvokst i en miljø der synd og helvetet dominerte alle, der "smile, mens du blør" var det du levde etter, for gråt du ville du få en slag i trynet. Hvis mitt eget kjøtt og blod ikke hadde det i seg å elske meg som barn, før jeg ble skitten og skadet hva er egentlig sannsynligheten for at fremmede skal elske meg? Nei, jeg har gitt opp, Jeg skal leve etter beste evne, ta utdannelse og kjøpe meg en leilighet. Jeg kommer til å leve alene, men mennesker er onde og jeg er mer lykkelig nå, en da jeg lengtet etter bekreftelse og kjærlighet. Hilsen 23 år gammel jente Anonymous poster hash: 5e161...940 Tja, det er mulig, men du er ikke en av de. Du har bare vært grådig uheldig med de som egentlig skulle ta vare på deg. Det er de det er noe veldig feil med, ikke deg. At du føler det slik er rett og slett fordi du er preget av oppveksten din. Så, nei du er ikke uelskbar. Når du slutter å tro det, så kan det hende det løsner. Og for guds skyld jeg håper du har, eller skal skaffe deg profesjonell hjelp. Endret 28. februar 2015 av Cordelia 1
brillesmurf Skrevet 28. februar 2015 #16 Skrevet 28. februar 2015 (endret) Tja, det er mulig, men du er ikke en av de. Du har bare vært grådig uheldig med de som egentlig skulle ta vare på deg. Det er de det er noe veldig feil med, ikke deg. At du føler det slik er rett og slett fordi du er preget av oppveksten din. Så, nei du er ikke uelskbar. Når du slutter å tro det, så kan det hende det løsner. Og for guds skyld jeg håper du har, eller skal skaffe deg profesjonell hjelp. Jepp tror også det vil være og gjør deg godt å søke hjelp. Noen som deg skulle jeg sååååååå gjerne hjelpe å komme deg ut av dene tankene. Endret 28. februar 2015 av rt4568
Gjest Anastasia Skrevet 1. mars 2015 #17 Skrevet 1. mars 2015 (endret) Slettet Endret 1. mars 2015 av Anastasia
Linnea27 Skrevet 1. mars 2015 #18 Skrevet 1. mars 2015 Toys. Klart dere er elskbare, hele gjengen. Eller har dere tenkt aa la de idiotiske overgriperene som odela dere vinne?
AnonymBruker Skrevet 1. mars 2015 #19 Skrevet 1. mars 2015 Jeg tror at jeg er elskbar, men jeg tviler på at noen aktuelle kjæresteemner vil oppdage min elskbarhet. Ha ha. Anonymous poster hash: af99b...149
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå