Følelsesmessig ødelagt?

[fullførsetningen]

Jeg har truffet ei dame i min omgangskrets som jeg synes er pen, og som jeg lurer på om jeg er eller kunne vært interessert i. Men jeg er veldig forvirret og, på en måte synes jeg hun er veldig pen og får følelsen av at det kan være noe der, men på en annen måte så klarer jeg ikke å føle noe som helst??

Jeg skjønner ikke dette. Hvor lenge etter at man har blitt såret av noen andre skal man ha problemer med slikt?

Jeg opplever det slik at jeg hadde vært interessert i denne nye dama hvis det ikke var for at jeg er slik.. følelsesmessig ødelagt? Jeg vet ikke.

Jeg føler at jeg kanskje har en sjanse nå, men at hvis jeg ikke klarer å være tydelig, så går den fra meg. Jeg må kunne vise at jeg liker henne, hvis ikke mister hun interessen (gitt at hun er interessert, noe jeg selvfølgelig ikke vet.) Men jeg klarer liksom ikke å føle noe interesse!! Ihvertfall har jeg vært sånn de siste 1-2 ukene. Jeg føler meg sliten og har ikke lyst på noe sånt. Men jeg må allikevel se henne igjen jevnlig i tiden framover (det har med fritidsaktivitet å gjøre).

Hva skal jeg gjøre? Bare slappe av og la ting gå sin gang, for jeg kan jo uansett ikke presse meg til noe.. Heh. Også er det jo tanker om at hun selvfølgelig ikke kan være interessert, og jeg bare ser ting av ren ønsketenkning.

Det virker som om jeg aldri vil kunne bli helt ordentlig igjen...

Dere får ha meg unnskyldt hvis jeg skriver usammenhengende og rart.

[Gjest Maylin]

Det er ikke sikkert at du er følesmessig ødelagt, du har kanskje bare mistet mesteparten av motivasjonen pga. den dårlige erfaringen, og så frister det ikke lenger å hoppe ut i det.

Dessuten trenger man jo ofte mer enn at motparten bare er pen. Kanskje du forelskelsen egentlig ikke er der?

Jeg tror jeg skjønner hva du mener med å ikke orke å ta tak i det. Har selv blitt kalt emosjonelt skadet og trengte en laang pause for å få tilbake lysten til romantikk igjen.

[gjest 321]

Jeg har truffet ei dame i min omgangskrets som jeg synes er pen, og som jeg lurer på om jeg er eller kunne vært interessert i. Men jeg er veldig forvirret og, på en måte synes jeg hun er veldig pen og får følelsen av at det kan være noe der, men på en annen måte så klarer jeg ikke å føle noe som helst??

Jeg skjønner ikke dette. Hvor lenge etter at man har blitt såret av noen andre skal man ha problemer med slikt?

Jeg opplever det slik at jeg hadde vært interessert i denne nye dama hvis det ikke var for at jeg er slik.. følelsesmessig ødelagt? Jeg vet ikke.

Jeg føler at jeg kanskje har en sjanse nå, men at hvis jeg ikke klarer å være tydelig, så går den fra meg. Jeg må kunne vise at jeg liker henne, hvis ikke mister hun interessen (gitt at hun er interessert, noe jeg selvfølgelig ikke vet.) Men jeg klarer liksom ikke å føle noe interesse!! Ihvertfall har jeg vært sånn de siste 1-2 ukene. Jeg føler meg sliten og har ikke lyst på noe sånt. Men jeg må allikevel se henne igjen jevnlig i tiden framover (det har med fritidsaktivitet å gjøre).

Hva skal jeg gjøre? Bare slappe av og la ting gå sin gang, for jeg kan jo uansett ikke presse meg til noe.. Heh. Også er det jo tanker om at hun selvfølgelig ikke kan være interessert, og jeg bare ser ting av ren ønsketenkning.

Det virker som om jeg aldri vil kunne bli helt ordentlig igjen...

Dere får ha meg unnskyldt hvis jeg skriver usammenhengende og rart.

Hei

For det første: ikke stress! Hvis hun er riktig for deg så innser du det etterhvert, og hvis du ikke innser det - så er hun ikke rett

Dessuten er det aldri smart å rushe inn i ting, uten å ha bearbeidet andre ting først! Ta tiden til hjelp, jobb med deg selv. Så går det seg til.

[AnonymBruker]

Det er vel ikke nok at hun er pen, da. Hadde hun vært pen og hatt noe mer ved seg som du falt for, hadde du sikkert følt noe mer.

Anonymous poster hash: 28bf5...76b

[AnonymBruker]

Du er nok ikke følelsemessig ødelagt. Det er bare at du er på vei til å bli opplyst om at man ikke burde blande følelser inn i omgang med damer. Vær kald, kalkulerende og kynisk. KKK skjønte det på 1800tallet, du burde skjønne det nå.

KKK - kald, kynisk, kalkulerende.

Anonymous poster hash: 693be...cca

[Gjest Frank Slade]

Vær litt mann, nå. Det høres mer ut som om du lager unnskyldninger for deg selv enn noe annet her.

Tilbring tid med henne på tomannshånd. Kyss henne. Se henne i øynene og fortell henne at du liker henne og liker å tilbringe tid med henne, men at dette med følelser er litt vanskelig for deg og at du er redd for å såre henne, men at du gjerne ønsker å fortsette å treffe henne om hun er villig til å ta sjansen.

Jeg tenker hun tar utfordringen på strak arm. Er det noe jenter elsker så er det en utfordring og det å reparere en skadet mann er en av favorittene gjennom tidene.

[AnonymBruker]

Vær litt mann, nå. Det høres mer ut som om du lager unnskyldninger for deg selv enn noe annet her.

Tilbring tid med henne på tomannshånd. Kyss henne. Se henne i øynene og fortell henne at du liker henne og liker å tilbringe tid med henne, men at dette med følelser er litt vanskelig for deg og at du er redd for å såre henne, men at du gjerne ønsker å fortsette å treffe henne om hun er villig til å ta sjansen.

Jeg tenker hun tar utfordringen på strak arm. Er det noe jenter elsker så er det en utfordring og det å reparere en skadet mann er en av favorittene gjennom tidene.

Hmm, jeg får helt fnatt av sånne mannfolk som skal se meg dypt inn i øynene, gi meg romantiske kyss og snakke om at det er så vanskelig med følelser.. da løper jeg! Jeg foretrekker ukompliserte menn som bare tar det med ro og er seg selv. Ikke drama queens.

Anonymous poster hash: 13db2...ca1

[Gjest Frank Slade]

Hmm, jeg får helt fnatt av sånne mannfolk som skal se meg dypt inn i øynene, gi meg romantiske kyss og snakke om at det er så vanskelig med følelser.. da løper jeg! Jeg foretrekker ukompliserte menn som bare tar det med ro og er seg selv. Ikke drama queens.

Anonymous poster hash: 13db2...ca1

Personlig bruker jeg ikke å snakke om følelser ettersom jeg er en høyst fungerende sosiopat, skjønt man av og til må late som.

Poenget her var at han heller kunne fortelle om sine bekymringer om det tynger han så mye. Dog enig i at det beste trolig er om han holder kjeft og lar ting utvikle seg naturlig uten å tenke så forpult mye.

[fullførsetningen]

Det er ikke sikkert at du er følesmessig ødelagt, du har kanskje bare mistet mesteparten av motivasjonen pga. den dårlige erfaringen, og så frister det ikke lenger å hoppe ut i det.

Dessuten trenger man jo ofte mer enn at motparten bare er pen. Kanskje du forelskelsen egentlig ikke er der?

Jeg tror jeg skjønner hva du mener med å ikke orke å ta tak i det. Har selv blitt kalt emosjonelt skadet og trengte en laang pause for å få tilbake lysten til romantikk igjen.

Pen kan vel byttes ut med attraktiv, hun har vel flere kvaliteter enn kun et vakkert ytre, men det kan selvfølgelig være at den helt store interessen ikke er der, kombinert med en viss vegring fordi man ikke vil bli såret.

Hei

For det første: ikke stress! Hvis hun er riktig for deg så innser du det etterhvert, og hvis du ikke innser det - så er hun ikke rett

Dessuten er det aldri smart å rushe inn i ting, uten å ha bearbeidet andre ting først! Ta tiden til hjelp, jobb med deg selv. Så går det seg til.

Er nok lurt å ta tiden til hjelp, ja. Mest for min egen del. Men er det ikke å drømme seg litt bort å si til seg selv at "hvis hun er den rette, så vil det ordne seg etterhvert uansett". Man finner vel ikke ut noe, om en ikke prøver. Prøve litt, men ikke for mye, for å unngå at det oppleves som stress.

Det er vel ikke nok at hun er pen, da. Hadde hun vært pen og hatt noe mer ved seg som du falt for, hadde du sikkert følt noe mer.

Anonymous poster hash: 28bf5...76b

At jeg omtaler noen som pen trenger ikke å bety at det er det eneste ved dem.

Personlig bruker jeg ikke å snakke om følelser ettersom jeg er en høyst fungerende sosiopat, skjønt man av og til må late som.

Poenget her var at han heller kunne fortelle om sine bekymringer om det tynger han så mye. Dog enig i at det beste trolig er om han holder kjeft og lar ting utvikle seg naturlig uten å tenke så forpult mye.

Høres ut som det beste alternativet. Er ikke kommet dithen hvor kyssing og å begynne å snakke om følelser slik ville føltes helt naturlig. Litt mer mann kan jeg sikkert være, men er nok det beste for min egen del og ta det litt med ro. Må jo først vite med meg selv om følelser er til stede. De to siste ukene har jeg begynt å undre. Man bør kanskje ikke undre seg så mye, men bare gjøre slik man føler.

Hadde jeg bare kunnet "slå av" hodet, og ikke tenke så jævla mye, hadde det hele vært så meget enklere.