Hvorfor mistrives så mange sykepleiere?

[AnonymBruker]

På KG så virker det som om flere og flere sykepleiere vil slutte i yrket sitt. Noen er lei av turnus, andre synes det blir for tungt, mens andre igjen liker ikke arbeidsoppgavene sine.

Var dere ikke klar over dette før dere begynte som sykepleiere da? Eller har dere bare fullført utdannelsen i håp om at det går seg til? Samme med lønnen. Dette visste dere jo på forhånd.

Er ikke sykepleier-yrket så spennende som noen skal ha det til? Er det for mye ansvar kanskje?

Hilsen nysgjerrig-per.

Anonymous poster hash: 7135b...dd0

[AnonymBruker]

Tror det bare generelt er et vanlig yrke. Og dette er et kvinneforum.
Derfor finner du naturlig nok mange sykepleiere her inne generelt, og mange diskusjoner om sykepleie. :)
Noen er fornøyde og noen misfornøyde.

Anonymous poster hash: 39a34...ef9

[Cessa74]

Når du starter utdanningen og virkelig ønsker å jobbe som sykepleier - fordi du ønsker å hjelpe mennesker - yte omsorg, pleie og bruke av dine kunnskaper slik at pasientene får en best mulig helbred/pleie/død - ja da var man ikke klar over hvordan virkeligheten skulle fjerne enhver arbeidsglede;

* Var klar over hva turnusarbeid var og at det også ville innebære jul, påske, 17 mai osv. Men at virkeligheten viste seg å være at man måtte jobbe omtrent ALT av helligdager, ikke få ferie når resten av familien har ferie og at det råder STOR urettferdighet i fordeling av ukurante vakter.

* Var klar over at det tidvis ville være tunge tak - men ikke at man løfter, vrir og vender på seg skjelett og muskelskader pga ekstremt høyt arbeidspress og få kollegaer som har tid til å hjelpe -så man bare "må" ta mange løft osv alene

* Var klar over høyt arbeidstempo - men ikke at jeg ikke skulle rekke hverken matpause eller få gå på do iløpet av vakten til tider. At når en kollega blir syk er det ikke sikkert vedkommende erstattes - og du må gjøre jobben for to på en avdeling hvor du allerede drukner i arbeidsoppgaver.

* At du ofte må gå med vikarer og nyansatte og/eller ufaglærte - som gir et umenneskelig press på at du må sørge for at disse faktisk gjør jobben sin riktig - når du egentlig har mer enn nok med dine egne oppgaver.

* At turnuslivet til tider er så utmattende at du ikke har noe energi igjen etter jobb. Du er så sliten at du bjeffer til familien din og orker ikke engang følge ungen din på trening. Har DU prøvd å gå kveldsvakt-dagvakt - kveldsvakt igjen og så dagvakt? På 3 døgn har du vært på jobb 4 vakter - kjørt til/fra arbeid 8 ganger og hatt ca 4 timer søvn mellom kveldsvakten og dagvakten . Eller 4 nattevakter på rad når kroppen din ikke klarer å snu døgnet -har du kjent på hvor fysisk vondt det er - når klokka er 04:30 og du fortsatt har 3,5 timer igjen av vakten og kroppen skriker etter søvn.

* Ingen er vel egentlig heller forbredt på hvor kjipt det er å ofte gå glipp av sosiale ting fordi enofte jobber kveldsvakt eller nattevakter - som feks bryllup, bursdager, julaften, nyttårsaften, 17 mai, st.hans feiring, venninnekveld osv. Jeg har måtte si nei til langt mer enn jeg skulle trodd før jeg ble sykepleier.

* Men verst av alt; det tidspresset vi har hver dag - den uoverkommelige mengden av arbeidsoppgaver og det at vi nesten alltid har sprengt kapasitet på avdelingen - dvs flere pasienter enn det som fysisk er mulig - med 3-7 pasienter på korridor + fulle rom - og så skal du stå for lindrende behandling av døende, smertelindring av kreftpasienter som vrir seg i fortvilelse, forsøke å trøste engstelige pasienter, forklare og veilede )tro meg - en pasient har ofte tusen spørsmål om seg og sin sykdom - og med 30 pasienter på avdelingen er det mange å ta hensyn til!) - sårstell, hjelpe til med hygiene, gi mat, gi livsviktige medisiner, observere, dokumentere, hjelpe legene, trøste og snakke med pårørende, få kjeft av pårørende, telefonen ringer konstant, det ringer på flere pasientrom samtidig, noen blir akutt svært mye sykere og YOU NAME IT.

Sykepleiere går lei fordi arbeidsmengden og presset over tid blir for voldsomt for et menneske å holde ut. Og når vi itillegg har en turnusordning som INGEN andre yrker har makan til - så får man nok etterhvert. (Hverken politi, brannvesen, paramedics, vektere, industriarbeidere osv har så dårlig turnus som oss - de har skikkelige hviletider mellom vaktene).

Det skremmende scenarioet er ikke bare at det jevnlig forsvinner dyktige og faglig sterke sykepleiere ut av yrket - det som skremmer mer er den dagen vi starter masseoppsigelser. For på et tidspunkt må vi bare innse at presset er umenneskelig. Og hvem som da står igjen og skal pleie og lindre, assistere på operasjoner, passe respiratorpasientene, rykke ut på hjertestanser på sykehusene, ta imot alvorlig skadde i akuttmottaket, våke over fortidlig fødte, lindre for den døende, trøste pårørende, observere og passe på nyopererte og gipse brudd osv - osv- ja det lurer jeg på..

Jeg er iallefall helt ferdig med yrket - og jeg er en erfaren spesialsykepleier med 20 års erfaring..

[AnonymBruker]

Når du starter utdanningen og virkelig ønsker å jobbe som sykepleier - fordi du ønsker å hjelpe mennesker - yte omsorg, pleie og bruke av dine kunnskaper slik at pasientene får en best mulig helbred/pleie/død - ja da var man ikke klar over hvordan virkeligheten skulle fjerne enhver arbeidsglede;

* Var klar over hva turnusarbeid var og at det også ville innebære jul, påske, 17 mai osv. Men at virkeligheten viste seg å være at man måtte jobbe omtrent ALT av helligdager, ikke få ferie når resten av familien har ferie og at det råder STOR urettferdighet i fordeling av ukurante vakter.

* Var klar over at det tidvis ville være tunge tak - men ikke at man løfter, vrir og vender på seg skjelett og muskelskader pga ekstremt høyt arbeidspress og få kollegaer som har tid til å hjelpe -så man bare "må" ta mange løft osv alene

* Var klar over høyt arbeidstempo - men ikke at jeg ikke skulle rekke hverken matpause eller få gå på do iløpet av vakten til tider. At når en kollega blir syk er det ikke sikkert vedkommende erstattes - og du må gjøre jobben for to på en avdeling hvor du allerede drukner i arbeidsoppgaver.

* At du ofte må gå med vikarer og nyansatte og/eller ufaglærte - som gir et umenneskelig press på at du må sørge for at disse faktisk gjør jobben sin riktig - når du egentlig har mer enn nok med dine egne oppgaver.

* At turnuslivet til tider er så utmattende at du ikke har noe energi igjen etter jobb. Du er så sliten at du bjeffer til familien din og orker ikke engang følge ungen din på trening. Har DU prøvd å gå kveldsvakt-dagvakt - kveldsvakt igjen og så dagvakt? På 3 døgn har du vært på jobb 4 vakter - kjørt til/fra arbeid 8 ganger og hatt ca 4 timer søvn mellom kveldsvakten og dagvakten . Eller 4 nattevakter på rad når kroppen din ikke klarer å snu døgnet -har du kjent på hvor fysisk vondt det er - når klokka er 04:30 og du fortsatt har 3,5 timer igjen av vakten og kroppen skriker etter søvn.

* Ingen er vel egentlig heller forbredt på hvor kjipt det er å ofte gå glipp av sosiale ting fordi enofte jobber kveldsvakt eller nattevakter - som feks bryllup, bursdager, julaften, nyttårsaften, 17 mai, st.hans feiring, venninnekveld osv. Jeg har måtte si nei til langt mer enn jeg skulle trodd før jeg ble sykepleier.

* Men verst av alt; det tidspresset vi har hver dag - den uoverkommelige mengden av arbeidsoppgaver og det at vi nesten alltid har sprengt kapasitet på avdelingen - dvs flere pasienter enn det som fysisk er mulig - med 3-7 pasienter på korridor + fulle rom - og så skal du stå for lindrende behandling av døende, smertelindring av kreftpasienter som vrir seg i fortvilelse, forsøke å trøste engstelige pasienter, forklare og veilede )tro meg - en pasient har ofte tusen spørsmål om seg og sin sykdom - og med 30 pasienter på avdelingen er det mange å ta hensyn til!) - sårstell, hjelpe til med hygiene, gi mat, gi livsviktige medisiner, observere, dokumentere, hjelpe legene, trøste og snakke med pårørende, få kjeft av pårørende, telefonen ringer konstant, det ringer på flere pasientrom samtidig, noen blir akutt svært mye sykere og YOU NAME IT.

Sykepleiere går lei fordi arbeidsmengden og presset over tid blir for voldsomt for et menneske å holde ut. Og når vi itillegg har en turnusordning som INGEN andre yrker har makan til - så får man nok etterhvert. (Hverken politi, brannvesen, paramedics, vektere, industriarbeidere osv har så dårlig turnus som oss - de har skikkelige hviletider mellom vaktene).

Det skremmende scenarioet er ikke bare at det jevnlig forsvinner dyktige og faglig sterke sykepleiere ut av yrket - det som skremmer mer er den dagen vi starter masseoppsigelser. For på et tidspunkt må vi bare innse at presset er umenneskelig. Og hvem som da står igjen og skal pleie og lindre, assistere på operasjoner, passe respiratorpasientene, rykke ut på hjertestanser på sykehusene, ta imot alvorlig skadde i akuttmottaket, våke over fortidlig fødte, lindre for den døende, trøste pårørende, observere og passe på nyopererte og gipse brudd osv - osv- ja det lurer jeg på..

Jeg er iallefall helt ferdig med yrket - og jeg er en erfaren spesialsykepleier med 20 års erfaring..

Takk for et godt svar. fra ts.

Anonymous poster hash: 7135b...dd0

[AnonymBruker]

Ut fra media virker det som et av Norges verste yrker, i hvert fall. Ikke akkurat måten å rekruttere flere på.

Anonymous poster hash: e48c9...478

[Leini]

Med såppas stor mangel på sjukepleiere flere steder, er det pussig at det ikke blir tatt tak i.

Langtransport-sjåfører har strengere krav på hvile enn helsepersonell!

[Cashbah]

Tror mange maler et litt for svart bilde av hva det vil si å være sykepleier. Selv jobber jeg både på sykehjem og sykehus som student, og synes arbeidsoppgavene mine er kjempespennede (på sykehuset, altså! ). Jeg løper ofte hver vakt fordi jeg har mange arbeidsoppgaver som skal gjøres, tidspress og sure pasienter som mener de ikke får den oppmerksomheten de trenger. Men jeg stortrives! For selv om det kan være travelt til tider, trives jeg med å være opptatt, og av å føle at jeg gjør en viktig jobb. De aller fleste pasienter er kjempehyggelige og gjør dagen min mye bedre. Jeg liker å koordinere, fikse små problemer som oppstår i løpet av dagen og å se hvor takknemlige mine pasienter er for det jeg gjør for dem. Greit, jeg må noen ganger ta et eple i hånden mens jeg løper fra rom til rom, og rekker ikke alltid å sitte ned og slappe av. Klokken kan ringe i ett sett slik at jeg blir stresset når jeg står å blander livsviktige medisiner. Men jeg mener man må se på hele bildet av å være sykepleier. Det er en fantastisk jobb som jeg ble veldig overrasket over at jeg likte så godt. Noen dager kan være tøffe (liker selv ikke nattevakter eller kveld -> dag), men det er en jobb jeg gleder meg til å dra til.

Det mange også ikke tenker på når de velger bort sykepleie er alle mulighetene innenfor yrket. Ikke bare er du nesten garantert en jobb, men du kan bli så mye! Du kan jobbe i psykiatrien, som jordmor, operasjonssykepleier, lærer, helsesøster. Hvis man ikke liker turnus har en mange muligheter for å unngå dette (selv om ryktet går at disse jobbene er noe vanskeligere å få tak i). Jeg tror ikke en trenger å skifte yrke fordi en ikke takler arbeidspresset, jeg tror det holder for mange å skifte arbeidsplass. Likevel skjønner jeg godt de som klager også, jobber som sagt på sykehjem. Der opplever selv jeg er tøft arbeidsmiljø, der jeg ikke føler jeg strekker til uansett hvor mye jeg gjør for mine pasienter. Men - noen må ha den jobben og

[AnonymBruker]

Det er mange som har sett på yrket som en lett og sikker jobb, og som aldri skulle fått lov til å jobbe som sykepleier. Jeg kjenner en person som er sykepleier, og ærlig talt er personen den siste jeg ville tillatt å pleie meg om jeg var syk på den avdelingen. Bare tanken på at personen skulle ta på meg. Grøss!

Men, under to opphold på sykehus, har jeg heldigvis bare hatt kontakt med pleiere som likte jobben sin.

Anonymous poster hash: b1f27...b60

[Cessa74]

Tror mange maler et litt for svart bilde av hva det vil si å være sykepleier. Selv jobber jeg både på sykehjem og sykehus som student, og synes arbeidsoppgavene mine er kjempespennede (på sykehuset, altså! ). Jeg løper ofte hver vakt fordi jeg har mange arbeidsoppgaver som skal gjøres, tidspress og sure pasienter som mener de ikke får den oppmerksomheten de trenger. Men jeg stortrives! For selv om det kan være travelt til tider, trives jeg med å være opptatt, og av å føle at jeg gjør en viktig jobb. De aller fleste pasienter er kjempehyggelige og gjør dagen min mye bedre. Jeg liker å koordinere, fikse små problemer som oppstår i løpet av dagen og å se hvor takknemlige mine pasienter er for det jeg gjør for dem. Greit, jeg må noen ganger ta et eple i hånden mens jeg løper fra rom til rom, og rekker ikke alltid å sitte ned og slappe av. Klokken kan ringe i ett sett slik at jeg blir stresset når jeg står å blander livsviktige medisiner. Men jeg mener man må se på hele bildet av å være sykepleier. Det er en fantastisk jobb som jeg ble veldig overrasket over at jeg likte så godt. Noen dager kan være tøffe (liker selv ikke nattevakter eller kveld -> dag), men det er en jobb jeg gleder meg til å dra til.

Det mange også ikke tenker på når de velger bort sykepleie er alle mulighetene innenfor yrket. Ikke bare er du nesten garantert en jobb, men du kan bli så mye! Du kan jobbe i psykiatrien, som jordmor, operasjonssykepleier, lærer, helsesøster. Hvis man ikke liker turnus har en mange muligheter for å unngå dette (selv om ryktet går at disse jobbene er noe vanskeligere å få tak i). Jeg tror ikke en trenger å skifte yrke fordi en ikke takler arbeidspresset, jeg tror det holder for mange å skifte arbeidsplass. Likevel skjønner jeg godt de som klager også, jobber som sagt på sykehjem. Der opplever selv jeg er tøft arbeidsmiljø, der jeg ikke føler jeg strekker til uansett hvor mye jeg gjør for mine pasienter. Men - noen må ha den jobben og

Kjenner meg veldig igjen i det du skriver - tenkte også sånn da jeg var i 20 årene og fersk i yrket. Og synes fortsatt det er utrolig spennende og givende å jobbe som sykepleier - jeg vet jo hvor viktig jobb vi gjør og hvor takknemlig de aller fleste pasientene og pårørende er. Men etter 20 år innser jeg at det er SLAVEARBEID med en fullstendig urimelig turnus hvor hviletider og fordeling av ukurante vakter er helt på trynet. Og på vår avdeling får du heller ikke bestemme når du skal ha ferie - og flere ganger har jeg hatt ferie før eller etter fellesferien - og ikke hatt ferie med mann og barn..

Jeg har en datter og jeg håper innstendig hun aldri tar dette yrkesvalget - og det mener jeg oppriktig. Jeg ser jo daglig hvor slitne mange av kollegaene mine er også, og de fleste vurderer fortløpende å bytte jobb - men det er dessverre få jobber utenfor sykehus/sykehjem/kommune - og som du sier: mange om de få jobbene som ikke innebærer turnus..

[AnonymBruker]

Igjen - hvordan kan dere sitte her på Norges mest besøkte forum og snakke dritt om yrket dere har samtidig som dere klager over at det ikke finnes nok sykepleiere? Tror dere virkelig denne tråden vil få en eneste håpefull til å i det hele tatt vurdere å søke studiet?

Anonymous poster hash: e48c9...478

[Cashbah]

Kjenner meg veldig igjen i det du skriver - tenkte også sånn da jeg var i 20 årene og fersk i yrket. Og synes fortsatt det er utrolig spennende og givende å jobbe som sykepleier - jeg vet jo hvor viktig jobb vi gjør og hvor takknemlig de aller fleste pasientene og pårørende er. Men etter 20 år innser jeg at det er SLAVEARBEID med en fullstendig urimelig turnus hvor hviletider og fordeling av ukurante vakter er helt på trynet. Og på vår avdeling får du heller ikke bestemme når du skal ha ferie - og flere ganger har jeg hatt ferie før eller etter fellesferien - og ikke hatt ferie med mann og barn..

Jeg har en datter og jeg håper innstendig hun aldri tar dette yrkesvalget - og det mener jeg oppriktig. Jeg ser jo daglig hvor slitne mange av kollegaene mine er også, og de fleste vurderer fortløpende å bytte jobb - men det er dessverre få jobber utenfor sykehus/sykehjem/kommune - og som du sier: mange om de få jobbene som ikke innebærer turnus..

Kanskje det kunne vært en løsning å byttet jobb til en avdeling der det ikke er så hektisk? Har selv vært i praksis nå på to helt forskjellige avdelinger, men på begge var det dager der omkring 50% av pasientrommene stod tomme. Jeg liker selv ikke slike dager, synes det blir litt i overkant kjedelig, men kan også være deilig å slappe av litt og å skravle med kolleger. Noen dager er vi fulle, mens andre dager er det få pasienter der. Det er en slik avdeling jeg trives på

Kan hende jeg har vært veldig heldig med mine avdelinger, men de aller fleste ansatte har vært storfornøyde når det kommer til både turnus og ferie. Det har jo mye å si at vi har hatt veldig dyktige og rettferdige avdelingsledere som vet å ta vare på sine ansatte.

Eller er det jeg som bare er veldig naiv...?

[Cessa74]

Igjen - hvordan kan dere sitte her på Norges mest besøkte forum og snakke dritt om yrket dere har samtidig som dere klager over at det ikke finnes nok sykepleiere? Tror dere virkelig denne tråden vil få en eneste håpefull til å i det hele tatt vurdere å søke studiet?

Anonymous poster hash: e48c9...478

Da får du lese en gang til.. Det er ikke yrket jeg snakker dritt om, men arbeidstidene/turnusen/betingelsene og det skyhøye arbeidspresset. Sykehusene skal spare penger samtidig som det skal behandles flere pasienter - det sier seg selv at sykepleiere flest opplever et massivt press på jobb. Det er ikke akkurat en nyhet at sykepleiere flest mener dette - og spesielt da det ifjor ble lagt frem forslag om å øke belastningen med ekstra arbeidshelger og 12 timesr vakter for å dekke opp den allerede store mangelen på sykepleiere. Om sannheten gjør at færre søker seg til utdanningen, så vil det kanskje på sikt måtte tvinges frem bedre arbeidsvilkår da..

Jeg gidder ikke å late som at arbeidsvilkårene ikke er beintøffe og ekstremt lite familievennlige - og for egen del har jeg (heldigvis) nå en annen jobb - og det har økt min livskvalitet 100%.

[AnonymBruker]

Det er ikke mangel på sykepleiere, det er mangel på stillinger. Det er mange sykepleiere i dette landet som ønsker en større fast stilling, men det får de ikke.

Hele systemet er preget av innsparinger, hele helsevesenet skal gå på sparebluss og det sier seg selv at ikke går i lengden. Derfor blir folk utslitte/syke og mistrives i jobben sin. For det er ikke arbeidsoppgavene som sykepleiere mistrives i, men arbeidsgiver og systemet rundt.

Anonymous poster hash: 9d1c9...620

[AnonymBruker]

Igjen - hvordan kan dere sitte her på Norges mest besøkte forum og snakke dritt om yrket dere har samtidig som dere klager over at det ikke finnes nok sykepleiere? Tror dere virkelig denne tråden vil få en eneste håpefull til å i det hele tatt vurdere å søke studiet?

Anonymous poster hash: e48c9...478

Så du vil heller at folk skal snakke fint om det slik at vi lurer uvitende unge inn i yrker de kommer til å mistrives i? På sikt vil jo bare det føre til mer sykmeldinger.

Bedre om man faktisk må gå inn og se på arbeidsvilkårene og lønna. Endrer man på disse vil da folk komme tilbake.

Anonymous poster hash: 06ff1...0c8

[AnonymBruker]

Er selv vernepleier, men tror nok noen av årsakene er det samme som for oss; du gjør ikke det du har utdannet deg til å gjøre. Du gjør alle mulige andre ting, men som må gjøres, og det du egentlig er utdannet til å gjøre får man ikke tid til, noe pga. underbemanning.

Anonymous poster hash: 93e5a...be3

[AnonymBruker]

Har ligget en del på sykehus, på en avdeling der man skal opp og gå etter operasjoner, så har opphold meg i korridorene også. Har enda til gode å se en løpende sykepleier.

Har sett at det er noen som stresser seg selv mer opp enn andre, og at det er mangel på retningslinjer, som ville gjort jobben enklere, også for pasienter, da det er stor forskjell på hvordan de ulike sykepleierne utfører jobben sin.

Anonymous poster hash: 4db07...0e0

[AnonymBruker]

Jeg trives ganske godt i yrket som sykepleier. Har jobbet i tre år på lungemedisinsk sengepost (100% stilling) og kunne ikke tenkt meg noe annet. Når det er sagt så er jeg enslig og har ingen barn å forholde meg til. Jeg skjønner godt hvorfor mødre og fedre blir utmattet av å balansere jobb som sykepleier med familieliv.

Anonymous poster hash: 09014...440

[Snop]

Nå har jeg bare jobbet på to sykehjem, men jeg lurer også litt på hvorfor så mange snakker om dette med dårlig tid. Javisst må man løpe iblant, og noen ganger er det vanskelig å stå på beina etter endt arbeidsdag. Men jeg har alltid hatt uavbrutt halvtimes pause, og kan snike inn en dopause her og der. På den ene jobben var det til og med mange sykepleiere som tok seg en røykepause her og der. Ser for meg at det er mer travelt på sykehus, hvor ting skjer mer i vildensky. Men på sykehjem er det jo stort sett ren rutine - og noen uforutsette douhell og uroligheter blant de eldre er det rom for i tidsskjemaet. Er beboerne rolige, kan vi ta oss en kaffe med en beboer, vaske/rydde, eller hjelpe på en annen avdeling.

Jeg er klar over at disse to sykehjemmene ikke er representative for hele norges sykehjem og sykehus, men jeg stiller meg litt utenforstående til dette likevel. Det var forøvrig på det sykehjemmet de ansatte drakk mest kaffe og hang på facebook (!) at de klaget mest over underbemanning.

[AnonymBruker]

Jeg igjen kan nok telle på to hender hvor mange ganger jeg har hatt pause på de 2,5 årene jeg har vert sykepleier og jobbet på en medisinsk sengepost.

Trives godt med selve arbeidsoppgavene, samspillet med pasientene og utfordringene. Men underbemanning, overbelegg og null forståelse fra ledelsen ødelegger. Sier seg kanskje selv når sengeposten har 10 sengeplasser men vi vanligvis aldri har mindre enn 16-17 pasienter og vi ikke får øke bemanningen!

Anonymous poster hash: 78e0b...5e2

[AnonymBruker]

En av årsakene til at mange sykepleiere må stresse deg ihjel på jobb,er Norsk Sykepleierforbund sin mangeårige kampanje for å fjerne hjelpepleierne.Dette pågikk i mange år.Argumentet var at kompetansen skulle heves,og at kun høyere utdanning var godt nok.Derfor måtte hjelpepleierne ut.

Enhver med litt gangsyn burde skjønt hvor dette bar hen.Hvis man fjerner hjelpepleierne, altså de som skal avlaste sykepleierne - ja da blir det jo sykepleierne som selv må ta hjelpepleiernes arbeidsoppgaver. Oppgaver som de i utgangspunktet mener de er overkvalifisert til å gjøre. F,eks.skylleromsarbeid.

Utdanningen om erstattet hjelpepleierutdanningen er helsefagarbeider,om svært få vil bli det.Så her har Norsk Sykepleierforbund gjort overarbeidede sykepleiere en stor bjørnetjeneste,og resultatet ser vi eksempler på i denne tråden.

Og før noen skriker "bitter hjelpepleier".Nei,jeg er ikke utdannet hjelpepleier men har gjennom en annen helsefaglig utdanning jobbet tett med både hjelpepleiere,sykepleiere og leger.

Anonymous poster hash: 7a8e5...7ac