Det gjør så vondt!

[AnonymBruker]

Hei! Jeg må bare få litt utløp av tankene mine. Jeg begynte å date en for omtrent 4 mnd. siden. Det var full klaff. Jeg var veldig bevisst på å vente med sex og det respekterte han, men selvfølgelig etter en stund hadde vi sex og den var helt fantastisk. Etter en stund forteller han meg at vi må ta det rolig og at han ikke er klar for et forhold enda. Jeg forteller han at jeg setter pris på at han er ærlig, men at jeg ønsker noe mer med tiden. Etter det møtet gikk det 2 uker til neste gang vi traff hverandre. Jeg følte han kanskje trengte tid og kjenne på det å savne meg - noe han også gjorde.

Rundt juletider ble jeg kjent med noen av vennene hans. Jeg ble fortalt at han lider av depresjon og har det ganske tungt for tiden - så jeg tenkte at det var en god grunn til at han ikke er klar for noe seriøst akkurat nå pga. han trenger å jobbe med seg selv. Det gikk 1 uke før vi traff hverandre igjen rett etter nyttårsaften. Han var helt fjern og sa nesten ingenting. Følte at jeg bare kom for sex - med en gang jeg kom hadde vi sex og med en gang vi var ferdige la han seg til å sove uten å snakke noe særlig med meg. Dagen etter lagde vi oss mat, men han var fortsatt helt fjern og lite snakkesalig. Jeg dro hjem med verdens verste magefølelse.

Jeg sendte han mld senere på dagen der jeg lurte på han kanskje ville hente meg fra en venninne senere - da svarte han bare kort; sorry, kan ikke.

Det er ikke typisk han å svare så kort og "kaldt". Deretter spurte jeg bare rett ut om han ville fortsette å treffes. Da svarte han; nei.

Jeg ble selvfølgelig helt knust og ga uttrykk for at jeg gjerne ville snakke med han face2face - det svarte han ikke på.

Etter noen dager fikk jeg mld at vi kunne møtes en siste gang.

Han kom til meg en uke etter det og vi fikk snakket ut - han prøvde seg på sex, og det endte med det også. Jeg tenkte når han drar skal jeg ikke ta noe kontakt. Han kontaktet meg etter noen dager helt randomt, og jeg klarte å ringe han i fylla. Etter det var han veeldig på igjen, og jeg like forvirret. Jeg fikk opp forhåpninger og fortsatte å treffe han. Vi hadde det kjempebra sammen! Jeg har virkelig ingenting å utsette på han - vi har en utrolig bra kjemi når vi er sammen, men merker at depresjonen er der. Uansett - han spurte om jeg hadde truffet noen andre, da svarte jeg; nei. Og jeg spurte han, da svarte han; Nei, men jeg kommer til å gjøre det. Jeg følte meg ganske knust nok en gang å sa at det var best å kutte ut. Etter omtrent 4 uker uten kontakt klarte jeg selvfølgelig å ringe han i fylla og han kom å hentet meg. Vi hadde det utrolig bra sammen den natta og dagen etter! Han fortalte meg at han hadde savnet meg og ikke truffet noen andre - jeg ble såå utrolig glad og gikk hjem med de "gode" sommerfuglene i magen.

Etter noen dager spør jeg om han vil komme å besøke meg. Da får jeg bare svar at; Nei, det er ikke så lurt. Da sender jeg han melding å spør om han vil kutte kontakten helt. Han svarer bare med et; Ja. Jeg ble heelt knust og fortalte han at jeg følte meg såret over hvor kald han er. Og da fikk jeg bare en ufin mld tilbake om hva jeg forventer når jeg stiller et sånt spørsmål. Jeg sendte en lang mld der jeg sa at jeg brydde meg om han og blablabla. Ingen svar. Sendte en til der jeg lurte på om vi heller kunne møtes å snakke litt om dette i og med at jeg synes det ble litt tungt. Ingen svar.

Føler meg helt knust her nå Jeg er 23 og han er 26 - så er ikke fjortiser heller akkurat. Det gjør så fryktelig vondt!! Hvordan kan han være så på og så av?

Anonymous poster hash: db41e...30c

[AnonymBruker]

Anonymous poster hash: 7bd40...fb2