Kompetanse i hjelpeapparatet?

[Gjest Anonymous]

Hvordan ser dere på å ta imot hjelp/råd fra folk/yrkesgrupper som har lavere kompetanse enn dere selv? Ville dere reagere om dere så åpenbare feil, som f.eks ville stride mot deres egen utdanning(og som var relevant også her)? Tror dere det ofte skjer kommunikasjonssvikt her?

En liten digresjon; hvorfor er det ofte slik at de med lav kompetanse ikke ser sin egen utilstrekkelighet, de vet jo faktisk ikke hva de med høyere kompetanse har tilegnet seg!?

[Cand alt]

Hvordan ser dere på å ta imot hjelp/råd fra folk/yrkesgrupper som har lavere kompetanse enn dere selv? Ville dere reagere om dere så åpenbare feil' date=' som f.eks ville stride mot deres egen utdanning(og som var relevant også her)? Tror dere det ofte skjer kommunikasjonssvikt her?[/quote']

Det at noe strider mot deres utdannelse er jo ikke det samme som at det er feil. Bare ulik måte å se problemer på, samt ulike tilnærming. Men er det åpenbare feil så hadde jeg reagert. Det spørs jo også hva det gjelder. Er det barn så er det ingen ventetid. Men er du 100 % sikker på at det er feil?

[Cand alt]

Hvordan ser dere på å ta imot hjelp/råd fra folk/yrkesgrupper som har lavere kompetanse enn dere selv?!?

Bare et spørsmål til: har du en annen type utdanning eller har du høyrer utdanning innenfor samme felt?

[Gjest Far til 2]

Det at noe strider mot deres utdannelse er jo ikke det samme som at det er feil. Bare ulik måte å se problemer på' date=' samt ulike tilnærming. Men er det åpenbare feil så hadde jeg reagert. Det spørs jo også hva det gjelder. Er det barn så er det ingen ventetid. Men er du 100 % sikker på at det er feil?[/quote']

Dette er jeg helt enig i. Formell kompetanse bør ikke nødvendigvis tilsi spisskompetanse på ethvert felt som relaterer seg til en konkret problemstilling. Ofte vil lang erfaring og interesse for et tema langt på vei oppveie den mer tradisjonelt oppbygde kompetansen.

[Gjest Anonymous]

Litt mere presist; jeg vet ikke ghelt om dere fikk med meg det jeg skrev; det jeg egentlig spør om er om f.eks en lege vil stille høyere krav til f.eks en lærer(som kanskje ikke engang har lærerkompetanse), enn en fabrikkarbeider vil gjøre overfor en lærer? Selv om kanskje ikke akkurat en lærer er i hjelpeapparatet....(?)

Dette er bare helt generelt da.

Når det gjelder dette med uformell kompetanse; mitt syn er at det hjelper dessverre ikke så mye om man har dette om man ikke klarer å kommunisere og legge fram saken på en forståelig måte, og enda verre blir det om en "gjemmer" seg bak den ufomelle kompetansen(og avviser at formell kompetanse faktisk KAN ha betydning).

Jeg tror ihvertfall at det er lettere å kommunisere om begge parter er på samme nivå.

[Gjest Anonymous]

Jeg er litt opptatt av kommunikasjon.

Hvem ville dere hatt mest tillit til? En som var stille og rolig og litt "tørr", men saklig orientert, og som fulgte vanlige prosedyrer og saksganger, eller en som var sprudlende og skravlete(som lett fikk innpass hos folk), men som hadde liten evne til å formidle sitt budskap og som ikke tok det så nøye med prosedyrene..når det altså gjaldt en alvorlig sak.

Eller for å si det på en annen måte: den første vet man hvor man har, den siste ikke.....

[Vimsevips]

Tror det kan være mye forvirring over hva du egentlig vil fram til.

Selv kom jeg frem til dette:

Hvordan ser dere på å ta imot hjelp/råd fra folk/yrkesgrupper som har lavere kompetanse enn dere selv?

Alle kan komme med gode råd, det er opp til hver enkelt hvilke man vil følge. Tror ingen har dårlige råd/gode bare basert på utdannelse.

Ville dere reagere om dere så åpenbare feil' date=' som f.eks ville stride mot deres egen utdanning(og som var relevant også her)?[/quote']

Ville vel hørt bakrgrunnen for uttalelsene. Har hvert oppe i mange situasjoner der, noe kan være "feil" basert på en bakgrunn, men "riktig" basert på noe annet. Da må man finne en middelvei

[Gjest Anonymous]

Litt mere presist; jeg vet ikke ghelt om dere fikk med meg det jeg skrev; det jeg egentlig spør om er om f.eks en lege vil stille høyere krav til f.eks en lærer(som kanskje ikke engang har lærerkompetanse), enn en fabrikkarbeider vil gjøre overfor en lærer? Selv om kanskje ikke akkurat en lærer er i hjelpeapparatet....(?)

Dette er bare helt generelt da.

Jeg har en veldig god utdanning (ikke lege). Må innrømme at det gjør at jeg gjerne vil vurdere bakgrunnen for råd som kommer fra en lege, en lærer osv. hvis det er noe jeg undrer meg over. Da ber jeg ham/henne forklare hvorfor. Tror det er en fordel med å ha god utdanning selv, at man ønsker å sette seg inn i ting som angår en selv.

Når det er sagt så har jeg respekt (i positiv forstand) for andre personer og deres utdanning/erfaring. Selvom jeg har 6 års utdanning selv så er det innen et helt annet felt enn for eksempel sykepleie. Skulle bare mangle da at jeg ikke tok en sykepleiers råd alvorlig når det gjaldt hvordan jeg skulle forholde meg etter en operasjon for eksempel. Hun/han er jo spesialist på sykepleie!

Jeg tror ihvertfall at det er lettere å kommunisere om begge parter er på samme nivå.

Dette synes jeg ble vel arrogant. Synes man bør tilstrebe å kommunisere godt med alle slags mennesker. Har du høy kompetanse bør du ha evne til å forstå en som ikke har det, ellers vil jeg si du har mistet noe på veien.

[Gjest Anonymous]

Hmm....jeg spør litt til jeg:

Ville du/dere med høy utdanning hatt like stor tillit til en "fagperson" som ikke hadde tilstrekkelig kompetanse til å ha den stillingen vedkommende hadde da? Eller ville dere ha foretrukket å ha den beste kompetansen? Særlig om det ble uenighet om en sak da.

Dette med å være sprudlende vs. tørr sm "fagperson"; det er greit å være sprudlende; men hva om en plutselig kommer med "dårlig nytt" helt uten forvarsel, at en plutselig nærmest blir truende, etter å ha oppnådd tillit?

For meg så vil den sprudlende fremstå som en redd og usikker person, litt sånn arbeiderklasse, mens den tørre er den tøffe, fra akademikerklassen. (Nå hisset jeg nok på meg mange)

At man etter mitt syn helst bør befinne seg på samme utdanningsnivå, har da ingenting med at man ikke har respekt for andre. Men det kan etter min mening skape færre misforståelser..det bør ikke være slik at man må ta opp alt og spørre hva alt betyr. Dette handler da også om fagpersoner med lav kompetanse og foreldre med høy, hvem skal bestrebe seg på å forstå mest her?

[Vimsevips]

Tror ikke dette har noe med ens egen høye eller lave kompetanse å gjøre jeg. Det har med den andre "fagpersonens" kompetanse/inkompetanse å gjøre.

Noen som ikke er fagligkompetente vekker aldri tillit, uansett hvor høy eller lav utdanning du selv måtte ha.

Tror alle uansett utdannelse foretrekker den med best kompetanse på et område, uansett egen utdannelse og om situasjonen var konfliktfylt eller ikke.

Det neste avsnittet ditt trenger nok litt finpusiing, for det fikk jeg ikke noe ut av. Annet enn at det var relativt provoserende.

Etter mitt skjønn, har det mye med respekt å gjøre. Kompetansen kan være så høy den bare vil den. Så lenge man ikke klarer å formulere seg slik at man blir forstått kommer man ingen vei, uansett.

Poenget mitt er vel at fremmedord er fine, gode og ofte mer presise. Det er bare det at mange ikke kan de, også blant de med høyere kompetanse enn en selv. Derfor må alle parter i en dialog bestrebe seg etter å komme frem til et språk alle forstår, uansett nivået på egen formell kompetanse.

Som en annen gjest skrev:

Har du høy kompetanse bør du ha evne til å forstå en som ikke har det, ellers vil jeg si du har mistet noe på veien.

[Gjest Anonymous]

Betyr dette da at dersom foreldrene har høyest kompetanse så må de legge seg på fagpersonens lave nivå? At de de må gjøre seg forstått overfor en fagperson? Er det da foreldrene som har mistet noe på veien.....

[Gjest Anonymous]

Tror ikke dette har noe med ens egen høye eller lave kompetanse å gjøre jeg. Det har med den andre "fagpersonens" kompetanse/inkompetanse å gjøre.

Noen som ikke er fagligkompetente vekker aldri tillit, uansett hvor høy eller lav utdanning du selv måtte ha.

Tror alle uansett utdannelse foretrekker den med best kompetanse på et område, uansett egen utdannelse og om situasjonen var konfliktfylt eller ikke.

Vel, jeg er ikke så sikker på dette..jeg tror det er lettere for de med høy kompetanse å være kritisk og vurderende, enn om ikke har så mye utdanning. De forventer mere. Jeg tror også de med høy utdanning vil ha mindre respekt og ikke ta alt for gitt. De med lav kompetanse har jo ofte i utgangspunktet dårligere for å vurdere andres arbeid enn de med høy kompetanse.

[Vimsevips]

Betyr dette da at dersom foreldrene har høyest kompetanse så må de legge seg på fagpersonens lave nivå?

Det kommer jo helt an på, hvem er fagpersonen, du eller den andre? Hva mener du med å legge deg på et annet nivå? Språklig slik jeg forstod det tidligere, eller kunnskapsmessig, slik jeg forstår deg nå?

At de de må gjøre seg forstått overfor en fagperson? Er det da foreldrene som har mistet noe på veien.....

Når man oppsøker en lege, må man forklare hva som feiler en. Når man søker hjelp hos PPT, må man forklare hva "problemet" er. Så at man må gjøre seg forstått til en fagperson, det synes jeg er en selvfølge.

Som et eksempel:

PPT, et barn har språkproblemer:

PPT, må vite mer enn det, de vil vite om det er forståelsen, uttalen, setningsoppbygning, eller sosialt som er hovedproblemet.

Er det ikke til alles beste at de som kommuniserer forstår hverandre?

Når man på grunnlag av deres utdannelse eller mangel på sådan, ikke ser at fagpersonen kan ha mange gode ressurser mener jeg foreldrene (eller hvem som helst) har gått glipp av noe, ja.

Uansett, synes jeg ikke denne diskusjonen fører noe sted. Så nå takker jeg for meg her

[Gjest Anonymous]

Hva mener du slags folk i hjelpeaparatet?

Undervurderer du andre pga at du har høyere utdannelse?

Står det oppslag om hvilke utdannelse de har?

Regner med at de har jobben pga de erkompetent til oppgaven de har.

Det kan gjøres feil uansett hvilke utd. du har. Selv de med lav utd. påpeker feil.

[Gjest Anonymous]

Var vanskelig å forstå egentlig hva du vil frem til.

En lege stiller høyere krav til en lærer enn en Fabrikkarbeider? Det tror jeg ikke noe på.

Virker som om du slår deg på brystet i enhver råd/hjelp situason? "dette må jeg vurdere for jeg har høyere utdanning enn deg"

Du skriver at du føler deg best vel med folk som er på samme nivå som deg. (utd)

Er det et problem du har?

jeg har aldri hatt problemer, uansett hvilke nivå folk står på ang.komunikasjon. Man spør da ikke etter utd. til folk?

Dette har med respekt for andre personer å gjøre. For meg betyr det mest at jeg får hjelp/råd.

Har også møtt personer som er veldig høgt utdannet, men de har kun vert kun fagidioter. Noe annet eier de ikke.

[Gjest Anonymous]

[Når man oppsøker en lege, må man forklare hva som feiler en. Når man søker hjelp hos PPT, må man forklare hva "problemet" er. Så at man må gjøre seg forstått til en fagperson, det synes jeg er en selvfølge.

Som et eksempel:

PPT, et barn har språkproblemer:

PPT, må vite mer enn det, de vil vite om det er forståelsen, uttalen, setningsoppbygning, eller sosialt som er hovedproblemet.

Er det ikke til alles beste at de som kommuniserer forstår hverandre?

Når man på grunnlag av deres utdannelse eller mangel på sådan, ikke ser at fagpersonen kan ha mange gode ressurser mener jeg foreldrene (eller hvem som helst) har gått glipp av noe, ja.

Ja, la oss f.eks ta utgangpunkt i noe slikt. Om du går til en lege så er det du selv som fremlegger problemet, og legen vurderer så dette. Vanligvis kommer han vel da ikke med andre problemer som ikke er blitt tatt opp.

Det er vel også relativt sjeldent at legen har hentet inn saksopplysnigner fra andre enn deg selv om deg selv, og så vurderer saken utifra det. En lege vil også vanligvis følge strenge saksbehandlingsregler og rutiner, bl.a med hensyn til taushetsplikt.

Når det gjelder PPt trenger de ikke å ha fått saken fremlagt fra de den gjelder, her er det gjerne andres oppfatninger som ligger til grunn. Selv om en skulle ha godkjent det. Så det blir ikke en selv som fremlegger problemet, selv om det i alle skriv gjerne fremstår at det er foreldrene som har søkt råd, når det vitterligen kan være barnehagen. Er det foreldreness plikt å hjelpe barnehagen? Og så er det altså foreldrene som fremstår som de som har søkt hjelp, når det ikke er de?? Det kan jo ligge en form for press på foreldrene om de føler at barnerhagen trenger hjelp til å forstå et barn. Men da synes jeg ikke man skal si at det er foreldrene som har søkt hjelp. Allerde her ser vi jo at det er kommunikasjonssvikt.

I tillegg til dette fremsetter gjerne PPT hypoteser og problemer som faktisk ikke finnes. (Gjør en lege det?)

Når en lege undesøker et barn sitter han ikke og synser om alt mulig som kan være problemer, kan heller ikke tenke meg at han vil at foreldrene skal synse...

Bare for å trekke en liten sammenligning.

Bare for å si det; jeg synes PPT bør være svært forsiktig med å trekke paralleller mellom seg og en lege. Og en annen ting; man lar ikke en som ikke er lege undersøke en(selv om han er aldri så flink), det samme kan en ikke si om PPT.

[Gjest Anonymous]

Jeg har en veldig god utdanning (ikke lege). Må innrømme at det gjør at jeg gjerne vil vurdere bakgrunnen for råd som kommer fra en lege, en lærer osv. hvis det er noe jeg undrer meg over. Da ber jeg ham/henne forklare hvorfor. Tror det er en fordel med å ha god utdanning selv, at man ønsker å sette seg inn i ting som angår en selv.

Hva er egentlig problemet ditt.? Du er ikke lege , men vil vurdere bakgrunnen for et råd fra en lærer, lege osv.

Ja gjør vi ikke alle det da?

Om jeg får et råd fra en lege, så er det første jeg spør om.HVORFOR?

Om en lærer gir meg råd, så vil han begrunne det.

Om jeg får råd fra en arkitekt ang huset mitt også.

Jeg ville fått mere trøbbel om råd fra en elektriker, rørlegger, eller hva det måtte være. De har 3 års utdannelse, men det er saker jeg ikke har intr./peiling på. Skal jeg kontrolere det han sier, da må jeg leie en ekstra elektriker osv.

Jeg får ikke helt tak i tråden din her, men for meg virker det som om du har en nedlatende holdning?

Det som slår meg nå er, hva gjør du til tannlegen? Du vil vel vurdere rådene der også da? sitter du med speil og utstyr hjemme?

Blir forvirret av tankegangen din.

[Gjest Anonymous]

Jeg får ikke helt tak i tråden din her, men for meg virker det som om du har en nedlatende holdning?

Det som slår meg nå er, hva gjør du til tannlegen? Du vil vel vurdere rådene der også da? sitter du med speil og utstyr hjemme?

Blir forvirret av tankegangen din.

Jeg har faktisk aldri opplevd en tannlege som jeg ikke har skjønt hva har gjort....de borer sjelent uten mitt samtykke. Får som regel bare råd om å bruke tannpirkere.

Men synes du kunne forklart hvorfor du mener jeg er nedlatende.

[Gjest enda en gjest]

Når det gjelder PPt trenger de ikke å ha fått saken fremlagt fra de den gjelder, her er det gjerne andres oppfatninger som ligger til grunn. Selv om en skulle ha godkjent det. Så det blir ikke en selv som fremlegger problemet, selv om det i alle skriv gjerne fremstår at det er foreldrene som har søkt råd, når det vitterligen kan være barnehagen. Er det foreldreness plikt å hjelpe barnehagen? Og så er det altså foreldrene som fremstår som de som har søkt hjelp, når det ikke er de?? Det kan jo ligge en form for press på foreldrene om de føler at barnerhagen trenger hjelp til å forstå et barn. Men da synes jeg ikke man skal si at det er foreldrene som har søkt hjelp.  Allerde her ser vi jo at det er kommunikasjonssvikt.  

I tillegg til dette fremsetter gjerne PPT hypoteser og problemer som faktisk ikke finnes. (Gjør en lege det?)  

Når en lege undesøker et barn sitter han ikke og synser om alt mulig som kan være problemer, kan heller ikke tenke meg at han vil at foreldrene skal synse...

Bare for å trekke en liten sammenligning.

Bare for å si det; jeg synes PPT bør være svært forsiktig med å trekke paralleller mellom seg og en lege. Og en annen ting; man lar ikke en som ikke er lege undersøke en(selv om han er aldri så flink), det samme kan en ikke si om PPT.

Bare for å gjøre saksgangen klar her:

Barn er foreldrenes ansvar, men barnehage/skole skal "i samråd med heimen" bidra til barnets oppdragelse og utvikling. Pedagoger har en utdannelse som gjør dem kvalifisert til å mene noe om et barns utvikling, det være seg språklig, sosialt, emosjonelt eller lignende. Men fordi man som foresatt til et barn og dermed har en formynderposisjon må foresatte samtykke til at PPT blir koblet inn. Meldingen til PPT skjer likevel på grunnlag av vurderinger pedagogisk personell har gjort, PPT kan også bidra med kompetanse på områder pedagogen kanskje ikke har nok innsikt i f eks ADHD-barn eller barn med svært utagerende atferd. Som i alle andre faggrupper har pedagoger varierende dyktighet, likt som for leger, arkitekter eller økonomer.

En ting som undrer meg litt er at du presiserer din lange utdannelse, men at du ikke er lege. Hvorfor er det så vikitg å si at du ikke er lege? Det gir deg vel ikke noe fortrinn i denne diskusjonen? Jeg har like lang utdannelse som deg, men jeg behøver da ikke bravere for det?

Og litt mer innsideinfo: Jo, akademikerforeldre stiller høyere krav til skole og opplæring enn arbeiderforeldre. I allefall til skolen som sådan, men inge foreldre stiller mer opp for barna/den lokale skolen enn arbeiderforeldrene! Så spørs det da, om man skal sette merkelapper på hva som er best/viktigst eller mest verdifullt? Tror ikke det kan sammenlignes!

[Gjest Anonymous]

Har jeg sagt jeg ikke er lege???

Jeg hoverer ikke over at jeg har lang utdanning. Men om det er slik man blir sett på om man stiller kritiske spørsmål så gjerne for meg..Jeg bryr meg faktisk ikke så mye om hva folk måtte mene om meg personlig. Men jeg vile ta meg mere nær av hva folk mener om hvordan jeg gjør min jobb. Jeg skulle faktisk ønske at også andre yrkesgrupper kunne opptre proffesjomelt, og ikke tro at de må være være falske "bestevenner" med sine "pasienter".

Ang. dugnadsarbeid; det kan jo være at "arbeidsfolk" rett og slett stiller opp fordi de ikke vet bedre...og ikke tør å opponere.