Jeg vet ikke hva jeg vil med dette live

[AnonymBruker]

Jeg føler meg så gammel og lei

Problemet er jeg er 23 år gammel og skulle ikke ha grunn til å føle det slik. Jeg har opparbeidet meg gjeld etter dumme valg, jobber deltid og forbedre fag for å begynne studere til høsten. Jeg har egentlig alt på stell nå, men føler livet er vanskelig. Jeg har masse strekmerker og veier 115. Jeg prøver å gjøre noe med det, men gamle vaner er vanskelig å vende. Kunne ønske jeg var 18 igjen og tatt bedre valg. Jeg føler det er for sent nå, uansett hvor mye jeg prøver er jeg for ødelagt til å få noe i nærheten av et stabilt og lykkelig liv.

Anonymous poster hash: d8915...4b5

[dillyduzit]

Du er forsatt ung! 23 år og har omtrent hele livet forran deg! Jeg har også mye gjeld pga et dumt valg, men jeg ser heller på det som en livserfaring istedet for at "dette var et dumt valg"

Vekten går det også ann å gjøre noe med. Endre litt på kostholdet for hver uke som går, slik at det ikke blir en fullstendig bomtur og du skeier ut.

Kan legge til at jeg er 22, 174 og 56kg - med strekkmerker. De kommer uansett og er en del av det å bli voksen.

Endret 25. februar 2015 av dillyduzit

[AnonymBruker]

Heihei. Jeg er også 23 år, jeg har også strekkmerker, jeg veier kun 64 kg. Strekkmerker er nemlig helt normalt uansett vekt, ikke tenk på de. Spis sunt, vær aktiv (gjør noe du trives med og ikke tyn deg selv), og fokuser på de fine sidene ved deg selv.

Du sier jo selv at du har fått orden på ting. Vær tålmodig. Stift nye bekjentskaper. Og lykke til. Du vil få det fint en dag. Det gjorde jeg etter mange år med helvete (ble mobbet i 10 år, var i forhold med en psykopat i 2,5 år, ble trakassert på arbeidsplassen i 3 år, flere av vennene mine døde, jeg endte opp som superdeprimert). Nå ser ting lysere ut, jeg har hus og samboer, gode venner og en hyggelig jobb og god økonomi. Det får du også en dag.

Anonymous poster hash: 413f4...fdf

[Inwe]

Jeg veide 118 da jeg var 23, nå er jeg 26 og veier 50 kg ++ mindre og har fortsatt strekkmerker. Min erfaring er at ingen bryr seg. De er bleknet og synes ikke veldig godt lenger. Han jeg holder på med nå virker det som forguder kroppen min (på det han sier) og det hadde jeg aldri trodd skulle skje da jeg var 23 trening har gått fra et ork til noe jeg ikke klarer meg uten og sunn mat er vel så godt som usunn

Jeg har også valgt feil utdannelse og skriver nå bachelor på den jeg vil ha. Helt greit, fler på min alder som gjør det. Selvom venninnene mine har fast jobb er det da ingen som bryr seg med at jeg ikke er der enda.

Det jeg skal frem til er at alt kan endres. Jeg begynte utdannelsen min da jeg var 23, er ferdig til våren og har da blitt 27. Jeg har gått ned alle kiloene jeg la på meg ved dårlige valg, og har et liv jeg trives med. Alt er mulig bare man bestemmer seg for det kan jo nevne at hun jeg skriver bachelor med er over 40 med mann og barn, så det er fint mulig senere også