Avstand til besvær?

[AnonymBruker]

Hei,

jeg har truffet en mann, men han bor et stykke unna. (ca 3-4 timer) Tror vi begge er betatt av hverandre, og har veldig lyst til å bli ordentlig kjent. Jeg vet han er redd for å falle for meg pga. avstanden, men dette er noe jeg virkelig vil satse på.

Spørsmålet mitt er egentlig om noen har erfaring med å date noen som bor et stykke unna? Eventuelt erfaring med avstandsforhold?

Hadde han bodde nærme hadde vi nok truffet hverandre mye oftere, men kortere treff. Er så redd for at han skal miste interessen når det går en stund mellom hver gang vi treffes, og finne seg noen som bor nærmere..

Noen som har noen tips å komme med her?
Er litt usikker på hva jeg skal gjøre videre.

Anonymous poster hash: 2cd4e...17c

[AnonymBruker]

Ingen som har tips?

Anonymous poster hash: 2cd4e...17c

[Gjest Mythic]

Avstandsforhold er en kjempeutfordring. Ikke noe å legge skjul på det. Hvis man har en plan på å flytte nærmere hverandre innen en gitt tidsperiode, kan det gå bra, men hvis ikke, vil jeg ikke anbefale det. Er man ung og ikke har noe som binder en til hjemstedet, men har lyst og mulighet til å flytte, har man straks et bedre utgangspunkt. Det er også lettere å etablere seg på ny når man er ung, og har mulighet til å skaffe seg et nettverk på et nytt sted. Det var mye vanskeligere for meg, som flyttet vekk som godt voksen.

Hvis man inngår et avstandsforhold, må man være forberedt på mye lengsel og savn, det krever mye og god kommunikasjon, og det kan bli dyrt, rent økonomisk.

[AnonymBruker]

Avstandsforhold er en kjempeutfordring. Ikke noe å legge skjul på det. Hvis man har en plan på å flytte nærmere hverandre innen en gitt tidsperiode, kan det gå bra, men hvis ikke, vil jeg ikke anbefale det. Er man ung og ikke har noe som binder en til hjemstedet, men har lyst og mulighet til å flytte, har man straks et bedre utgangspunkt. Det er også lettere å etablere seg på ny når man er ung, og har mulighet til å skaffe seg et nettverk på et nytt sted. Det var mye vanskeligere for meg, som flyttet vekk som godt voksen.

Hvis man inngår et avstandsforhold, må man være forberedt på mye lengsel og savn, det krever mye og god kommunikasjon, og det kan bli dyrt, rent økonomisk.

Takk for svar

Har tenkt mye på dette, og er litt redd for å gå videre med noe som kanskje blir mer tøft enn bra, men samtidig så liker jeg han så utrolig godt og føler at jeg hadde angret hvis jeg ikke hadde gitt det et forsøk.

Jeg er forsåvidt 25 og studerer enda, så er vel ikke helt låst.. Men allikevel "litt" låst.

Er så usikker på om jeg bare skal avslutte før jeg har falt helt for han, eller om jeg skal fortsette og se hvordan det går og bare ta alle utfordringene som de kommer..

TS

Anonymous poster hash: 2cd4e...17c

[AnonymBruker]

Jeg har ikke hatt det, men har en del venner som har vært igjennom det. Det har kun funka for de som visste at de skulle få bo sammen etter hvert, de som hadde en plan.

Ellers har det stort sett ikke funka. :/ Det er nok veldig tøft, jeg tror f.eks at man er ganske forskjellig på hvor ofte en skal ha kontakt, og når en vil ha myyyye mer kontakt enn den andre så går det fort dårlig.

Hadde en venninne som reiste i 6 mnd, det gikk for dem. Men hun sa at hun savnet han mest i begynnelsen, og for han var det motsatt, så det var en utfordring.

Anonymous poster hash: 86056...31b

[Gjest Mythic]

Takk for svar

Har tenkt mye på dette, og er litt redd for å gå videre med noe som kanskje blir mer tøft enn bra, men samtidig så liker jeg han så utrolig godt og føler at jeg hadde angret hvis jeg ikke hadde gitt det et forsøk.

Jeg er forsåvidt 25 og studerer enda, så er vel ikke helt låst.. Men allikevel "litt" låst.

Er så usikker på om jeg bare skal avslutte før jeg har falt helt for han, eller om jeg skal fortsette og se hvordan det går og bare ta alle utfordringene som de kommer..

TS

Anonymous poster hash: 2cd4e...17c

Helt umulig å gi deg et konkret råd, etter som alle situasjoner er forskjellige. Det eneste jeg vil råde deg til, uten å si om du skal gjøre det ene eller det andre, er å være helt sikker på avgjørelsen din før du gjør noe som helst. Er du det minste i tvil om det er verdt det, bør du la være.

[AnonymBruker]

Helt umulig å gi deg et konkret råd, etter som alle situasjoner er forskjellige. Det eneste jeg vil råde deg til, uten å si om du skal gjøre det ene eller det andre, er å være helt sikker på avgjørelsen din før du gjør noe som helst. Er du det minste i tvil om det er verdt det, bør du la være.

Hei ts her igjen.

jeg har tenkt mye på det og, jeg kommer til å gi det et forsøk.

Jeg er glad i alenetid, og er svært lite sjalu av meg. Hvilket jeg tror kan være to viktigte ting for at et avstandsforhold skal fungere.

Om det ikke går, så har jeg i alle fall forsøk

Takk for råd!

Anonymous poster hash: 2cd4e...17c

[Gjest Gurgemeie]

Jeg er som deg, TS. Jeg trives faktisk veldig godt alene

Så nå som jeg er i et avstandsforhold, så er det jo klart jeg savner han, og det kan være ganske utfordrende til tider. Men vi har det så bra sammen når vi først er sammen, at jeg tenker ikke noe særlig over det. Om vi prater lite et par dager, så går jeg ikke fra sans og samling liksom. Dessuten får man jo et ganske bra utgangspunkt for å være mer selvstendige i forholdet.

Jeg har ikke pratet med kjæresten min om flytting. Jeg har kjent han siden i fjor sommer, og vi ble sammen rundt juletider. Men jeg vil jo tro at jeg en dag har lyst til å bo med han, men det får vel fremtiden vise.

Han bor forøvrig to timer unna, og jeg trives egentlig godt med å ta buss til han. Legger over filmer og serier på ipaden, og det går fortere enn jeg tenker over egentlig. Plutselig er jeg fremme, liksom!

Lykke til

[AnonymBruker]

Jeg er som deg, TS. Jeg trives faktisk veldig godt alene

Så nå som jeg er i et avstandsforhold, så er det jo klart jeg savner han, og det kan være ganske utfordrende til tider. Men vi har det så bra sammen når vi først er sammen, at jeg tenker ikke noe særlig over det. Om vi prater lite et par dager, så går jeg ikke fra sans og samling liksom. Dessuten får man jo et ganske bra utgangspunkt for å være mer selvstendige i forholdet.

Jeg har ikke pratet med kjæresten min om flytting. Jeg har kjent han siden i fjor sommer, og vi ble sammen rundt juletider. Men jeg vil jo tro at jeg en dag har lyst til å bo med han, men det får vel fremtiden vise.

Han bor forøvrig to timer unna, og jeg trives egentlig godt med å ta buss til han. Legger over filmer og serier på ipaden, og det går fortere enn jeg tenker over egentlig. Plutselig er jeg fremme, liksom!

Lykke til

Hei

Takk for svar! Er deilig å høre at det fungerer for noen, blir litt mer motivert av det.

Det eneste jeg virkelig kommer til å se på som en utfordring, er hvis man eventuelt er sint på hverandre av en eller annen grunn og har behov for å møtes.. Så kan man ikke bare reise avsted hele tiden.

Hvis du har noen tips å komme med, så setter jeg stor pris på det Er jo enda tidlig, men tar den hjelpen jeg kan få

Anonymous poster hash: 2cd4e...17c

[AnonymBruker]

Her så er jeg helt i starten med en mann som bor 2,5-3 timer unna. Men vi har allerede pratet om hvem av oss som er flyttbar. Jeg har barn, og kan ikke flytte. Han har ikke barn, heller ikke familie der han bor nå. Så han er flyttbar. Og det gjør det jo lettere. Jeg hadde ikke innledet noe med en som bodde langt borte, uten og vite om noen av oss var flyttbare.

Anonymous poster hash: 63f55...d11

[Gjest Gurgemeie]

Hei

Takk for svar! Er deilig å høre at det fungerer for noen, blir litt mer motivert av det.

Det eneste jeg virkelig kommer til å se på som en utfordring, er hvis man eventuelt er sint på hverandre av en eller annen grunn og har behov for å møtes.. Så kan man ikke bare reise avsted hele tiden.

Hvis du har noen tips å komme med, så setter jeg stor pris på det Er jo enda tidlig, men tar den hjelpen jeg kan få

Anonymous poster hash: 2cd4e...17c

Haha, ja, jeg forstår nøyaktig hva du mener. Sånne ting forblir stille frem til jeg møter typen igjen, men jeg har også sendt ting på sms eller tatt ting over telefonen om jeg hadde absolutt behov for å prate om ting.

Ikke vær redd for å si din mening over telefonen, eller sms for den saks skyld. Av og til er det til og med lettere å få ting ned skriftlig for og uttrykke følelsene dine. For eksempel; hvis du sier "Jeg er sint!" med en sinna stemme, vil du jo legge vekt på ordbruken din og stemmeleie osv. I en melding, vil det ikke bli oppfattet like hardt og er kanskje lettere å gå ut i fra.

Men, når det er sagt, så har jeg aldri hatt en direkte krangel med kjæresten min. Ikke på sms, ikke på telefonen og heller ikke når vi har møttes. Om noe har plaget meg, har jeg alltid sagt i fra om det på en rolig måte, eller på en strukturert måte over sms hvis han ikke kan prate på tlf.