Ulike kulturer. Fort i svingene..

[AnonymBruker]

Jeg jobbet på Kreta hver sommersesong i flere år, og ble bl.a. venner med noen kosovoalbanske jenter som var delvis bosatt der. Etter hvert ble jeg også godt kjent med familiene deres.. Har vært i Kosovo mange ganger, og hatt noen besøk i Norge.

For 3 år siden flyttet broren til hun jeg kjenner best derfra, til Oslo pga. jobb. For snart 2 år siden flyttet han til byen jeg bor i. Han er en utrolig hyggelig og ordentlig gutt.

Nå er han og en norsk venninne av meg interessert i hverandre.

De har oppført seg som kjærester i ca 1 mnd, og for en uke siden sa han "Jeg elsker deg!" til henne. Hun begynte å le, for de har ikke kjent hverandre så lenge.. Og så ble hun irritert da han sa at han mente det. For det kunne han da umulig gjøre så tidlig, syntes hun. Ganske tidlig nevnte han også barn og ekteskap.

Nå har hun sagt til meg at hun er bekymret for om han bare er ute etter statsborgerskap..

Han har midlertidig opphold pga. jobb, den får han helt sikkert fornyet. Resten av familien lever forholdsvis bra i Kosovo, og et par andre steder i Europa. Så jeg er ganske sikker på at han ikke vil utnytte henne på noe vis.

Jeg kjenner til kulturen deres.. Det er jo helt vanlig å forlove seg veldig raskt, gifte seg innen et par år, og så få barn.. Så det nordmenn ser på som tidlig og galskap, er jo ikke det for dem.

Når en person fra Kosovo får kjæreste, så er det mer vanlig at det er vedkommende og kjæresten for alltid. De har valgt hverandre, samme hva som måtte skje fremover. Punktum.

Mens i Norge dater man i noen måneder, så blir man kjærester, så blir det slutt. Så får man ny kjæreste, etter noen år flytter man sammen, enda noen år senere forlover man seg osv. så blir det slutt. Finner en ny, og sånn humper og går det.

I mine øyne virker deres kultur veldig trygg og god. Familiebånd er sterke, og ekteskapene varer.

Hvor mye er det greit at jeg sier til venninna mi om dette? Synes hun bør snakke med han i stedet... Men det tør hun ikke, sier hun... Redd for at han skal stikke hvis hun sier at hun ikke elsker han ennå osv.

Hun bryr seg veldig om han, har like verdier og passer egentlig godt sammen med han. De bare tenker ulikt mtp. tidsperspektiv, og kulturene kolliderer litt.

Har noen her erfaringer med kulturforskjeller, hvordan ble de løst osv?

Vil betrygge henne, men det er jo viktig at de to kommuniserer også....

Anonymous poster hash: 121e4...5b9

[AnonymBruker]

Har selv en forelder fra Kosovo. Synes du gir en ganske god beskrivelse av kulturen når det gjelder kjærlighet og ekteskap. Når det kommer til dette med statsborgerskap, er det desverre slik at jeg synes at venninnen din skal forsikre seg GODT om at dette ikke er motivasjonen hans. Kjenner til utallige f***** up situasjoner. For de aller fleste i Kosovo, er det å erablere seg i et mer velstående land den store drømmen. Og en måte å gjøre det på er å finne seg noen her - vanligvis en med kosovoalbansk bakgrunn. Får personlig henvendelser fra folk jeg ikke kjenner til på Facebook, nærmest daglig... Det er også slik at mange gutter utnytter norske jenter nettopp for å oppnå statsborgerskap, og har ingen intensjoner om å forbli i ekteskapet. Dette kommer som regel av at de ønsker en med samme bakgrunn som dem selv. Familiene legger særlig vekt på dette, og det bare noen FÅ unntak (jeg er en av dem). Til og med etablerte familier i Norge foretrekker at deres barn gifter seg med en med samme bakrunn (som bor i enten Kosovo eller Norge). Dette kan godt være tilfellet med denne gutten du snakker om: at han ønsker å forbli i Norge og på er et senere tidspunkt finne seg en kone i Kosovo som han kan hente hit. Vet at jeg uttaler meg ganske bastant nå, men har sett og hørt om så mange liknende tilfeller at jeg synes venninnen din bør være skeptisk og forsiktig.

For mange albanere (særlig jenter) er det å forlove seg det store målet i livet deres, gjerne på bekostning av skole og utdanning. Selvfølgelig ikke alltid tilfellet, men ganske ofte. Og det skal gjerne skje raskt! Mitt innntrykk er at dette kommer av foreldrenes ønske om at forholdet skal vise en seriøsitet utad.

Det virker som om venninnen din ikke er helt komfortabel med situasjonen og tempoet forholdet deres går i. Derfor synes jeg at dette er noe hun skal si ifra om tydelig til han. Det er også viktig - dersom hun velger å gå videre med han - at hun gjør det klart hvilke forventninger hun har til han og deres forhold. Her tenker jeg særlig på kjønnsroller! Albanske gutter (og særlig de som ikke er oppvokst her) har ganske så andre forventninger til hvordan et forhold/ekteskap skal se ut.

Synes det er kjempeflott at du er bekymret for venninnen din og hele situasjonen hennes. For all del - ikke la henne bli manipulert inn i en situasjon hun en dag kommer til å angre på! Kanskje det at han er så direkte og åpen er det som tiltrekker henne? Det er lett å la seg sjarmere av slikt når man kanskje er mer vant med norske gutter som tar ting litt tregere...

Svarer gjerne på noe mer du skulle lure på

Anonymous poster hash: ba6b8...1a0

[AnonymBruker]

En ting til: du sier at familien hans lever godt i Kosovo. Ja, dette er sikkert santi forhold til standarder i Kosovo, men ikke i forhold til norske standarder.

Anonymous poster hash: ba6b8...1a0

[AnonymBruker]

Jeg skrev at familien lever forholdsvis bra i Kosovo (etter standarden der ja) og andre steder i Europa. Her kommer en viktig grunn til at jeg mener dette ikke vil bli en fuc*a situasjon. Bl.a. to av søsknene til gutten bor i andre land, og er gift med hver sin dame fra landet de bor i. Og jeg har sett hvor oppriktig glad familien i Kosovo er i disse damene. Han ene har to barn med kona også, de har vært gift i 15 år...

En annen ting er at gutten tjener fett her og er ettertraktet arbeidskraft. Papirene har han i orden, og de blir nok fornyet når det trengs.

Ikke er familien religiøs heller. Dette ser jeg også på som en god ting...

Er det virkelig stuerent å gifte seg med en utenlandsk dame, og så stikke fra henne, når oppholdstillatelse/statsborgerskap er i boks? Hva med evt. felles barn da f.eks?

Skriv gjerne mer om hva det er viktig at de snakker om. Forventninger, kjønnsroller. Det er nok mye vi tar for gitt, som må presiseres for folk som har annen bakgrunn/kultur.

Jeg er egentlig ikke bekymret for venninna mi, jeg tror fyren er et kupp! Det er hun som er skeptisk...

Det er ikke måte på hvor mye man hører om Kosovoalbanere med uærlige hensikter. Jeg har tro på at ikke alle er bedritne... Og mener absolutt jeg kjenner noen unntak som bekrefter regelen om at folk fra Kosovo er kjeltringer. Men vil ikke legge meg for mye opp i det. De to bør jo finne ut av det selv...

Anonymous poster hash: 121e4...5b9

[AnonymBruker]

Det du forteller nå får meg til å se annerledes på situasjonen. Særlig dette med at han har søsken som er gift med ikke-albanske kvinner. Det virker som at foreldrene hans aksepter dette, og da vil jeg påstå at både familien og han har ikke-tradisjonelle verdier når det kommer til akkurat dette - det er bra! Og at han ikke har økonomisk motiv taler jo også positivt.

Ja, det å skille seg fra norsk ektefelle etter at papirer er i orden for å gifte seg med en fra Kosovo er helt akseptabelt blant MANGE! Hårrreisende mener nå jeg, men tydeligvis er det ikke alle som har innehar et moralsk kompass.

Du sier at det ikke er du som er skeptisk, men venninnen din. Skjønner at du ikke vil blande deg altfor mye, men ser ikke noe problem i at du oppmuntrer henne til å ta en prat med han. Det er jo ikke sånn at du kritiserer forholdet hennes ettersom du ikke er skeptisk. Hvorfor legger ikke venninnen din frem bekymringene sine? Det går jo an å gjøre dette på en ikke-konfronterende og rolig måte. Hun kan fortelle han om ryktet mange albanere har opparbeidet seg. Han er helt sikkert klar over dette selv, og dersom han er rimelig, vil han nok forstå bekymringene hennes og forklare sitt syn og holdninger. Dersom han går i forsvarsposisjon, ville jeg personlig ikke blitt midnre skeptisk.

Hun kan også helt fint fortelle at det går for fort for henne og at hun vil ta ting roligere og bli ordentlig kjent med han. At hun forklarer disse kulturforskjellene hun har oppdaget, ser jeg virkelig ikke noe problem med. Dersom dette er en mann som det er en fremtid med, burde han vise forståelse. På samme måte måte venninnen din burde vise forståelse for at han er vant til et raskere tempo. Kommunikasjon og atter kommunikasjon.

Når det kommer til forventninger albanere har til ekteskap, kan jeg ikke snakke på vegne av en hel nasjon. Dette er noe venninnen din må snakke med han om for å få HANS syn på ting - det er jo det som teller. Det er viktig at hun viser forståelse - han er oppvokst i en annen kultur. Men forståelse er noe annet enn aksept. Det er opp til henne å avgjøre om eventuelle forskjeller i verdisyn er noe hun ønsker å leve med og akseptere.

Anonymous poster hash: ba6b8...1a0

[AnonymBruker]

Som du skriver er kommunikasjon mellom dem viktig. Skal prøve å få henne til å skjønne at han ikke vil reagere negativt på hennes tanker. Han vil nok sette pris på dem, for det gjør at de blir bedre kjent. Er de for ulike, er det best å finne ut av det tidlig. Men jeg tror de vil enes når de snakker sammen.

Da jeg skrev at han er en "utrolig hyggelig og ordentlig gutt" så følte jeg at jeg dekte det meste. Ville ikke ramse opp årsaker til at jeg mener han er redelig, ærlig osv.

Det er hårreisende ja. Har jo hørt om menn som har dame i Albania, som godtar at kjæresten har skandinavisk kone "en stund" også..

Det er vel ikke sånn at mannen selv er den eneste som forholder seg til den norske dama? Alle hans venner og familie vet hva han driver med, men tar imot henne som en verdig kjæreste for han?

Det er jo helt kvalmt om den norske dama blir tatt godt i mot i familien, hilser på tanter, besteforeldre og hele pakka... Når alt bare er et spill.

Har aldri hørt om kosovoalbanere og skuespill for å få oppholdstillatelse. De fra Kosovo jeg kjenner til i Norge, har bodd her i mange år pga. krigen. Menn fra Albania har jeg derimot hørt litt av hvert om. Men selv om mange bare spiller, så er noen ærlige og har ekte følelser også.

Har inntrykk av at det er ganske stor forskjell mellom albanere i Albania, og albanere i Kosovo. Men er det ikke det?

Hva er karakteristisk ved dine foreldre (og deres foreldre/familier) som gjorde at de fikk det til å fungere?

Hadde enda et spørsmål til deg og, men nå har jeg glemt det.

Synes det er interessant å høre meningene til noen som virkelig har kjennskap, enn de som bare måper forferdet når man nevner "ærlig, respektfull, god" og "albaner" i samme setning.

Anonymous poster hash: 121e4...5b9

[AnonymBruker]

Ser at jeg kan ha uttalt meg ganske negativt. For all del, den albanske kulturen er veldig god på mange måter. Jeg er takknemlig for å ha tilknytning til den, særlig med tanke på de gode og sterke familieverdiene som står sentralt der det er tette bånd mellom flere generasjoner (barn, foreldre, besteforeldre). Men akkurat dette med fokus på ekteskap og krav til valg av ektefelle, stiller jeg meg kritisk til. En helt sentral del av albaneres liv er å gifte seg. Noen ganger virker det nærmest som om det å stå brud og et overdådig bryllup er viktigere enn selve ekteskapet.

Både jenter og gutter opplever press fra foreldre om å finne seg noen å gifte seg med - helst tidlig i 20-årene. Foreldres aksept i valg av kjæreste/ektefelle er veldig viktig, og derfor er det ofte sånn at albanere gifter seg med andre albanere. Blant mine albanske venner og bekjentskap, er det kun mine foreldre som har sagt at de ikke bryr seg om dette. At det å finne en albansk ektefelle er et krav mange foreldre stiller, gjør at mange ofte havner i en vanskelig situasjon når de forelsker seg i en norsk jente/gutt. Dersom familien er veldig tradisjonell, fører det til at man velger å kun ha forhold med andre albanere. MEN det er her mange av uredelighetene også kommer inn: blant annet albanske gutter som utnytter norske jenter ved at de har utallige norske kjærester, med ingen intensjon om å gifte seg med dem en gang i fremtiden. Når den tid kommer, innsnevrer de søket til albanske jenter, da det er de so blir sett på som "wife material"! Derfor mange albanere blir stemplet som playere. Så er det også de albanerne som er oppriktig forelsket i en norsk jente, men som mangler ryggrad til å stå i mot familiens krav og ikke la dem diktere hvem de kan gifte seg med. En helt syk situasjon jeg har hørt om er der en albansk mann som hadde bodd her ganske lenge, hadde en norsk kjæreste. Men han giftet seg med en albansk kvinne fra Kosovo. Og i bryllupet som ble holdt der nede, var den norske kjæresten gjest (som "familievenn").... Tenk hvor lett denne situasjonen kunne vært unngått dersom han bare hadde hatt litt mot. For ikke å snakke om hvordan den norske dama kan gå med på dette. At noen går til disse lengdene sier litt om hvor viktig foreldres aksept er for mange albanere.

At kjærester i Kosovo aksepterer at deres albanske kjæreste her i Norge har en norsk kjæreste "en liten stund" er VELDIG vanlig. Det vil jo skaffe også henne papirer senere, ikke sant. Når han skiller seg, og henter henne hit. I situasjoner der mannen lurer norske kvinner, kan det godt hende at hun har kontakt med familien hans. De vil akseptere henne som hans kone, men kun fordi de vet at det er midlertidig og at det vil skaffe han papirer og en bedre inntekt enn det han vil ha i Kosovo (dette vil da også hjelpe familien siden det er veldig vanlig å sende penger hjem).Man skal ikke se bort ifra at det ofte utvikles ekte følelser hos mannen, men på grunn av dette med press om å finne en albansk ektefelle, tror jeg mange velger å ikke følge hjertet. Norske kvinner er litt blinde for akkurat dette. Selv om alt ikke alltid er manipulasjon og skuespill fra mannens side- hva spiller det noen rolle når man uansett sitter igjen uten mannen man elsker?

Forskjeller mellom albanske albanere og kosovoalbanere er noen ganger store. Men det er mye galt som foregår med tanke på oppholdstillatelse - også blant kosovoalbanere. Selvsagt finnes det også redelige albanere. De fleste er jo det! Foreldrene mine fikk det til å fungere, rett og slett fordi de ikke lot seg påvirke av sine foreldre som ønsket at de skulle gifte seg innenfor egen kultur (ingen av dem er norske, men kun en er albansk). De har bestandig hatt et godt forhold til sine svigerforeldre ettersom besteforeldrene mine aksepterte valget deres ganske raskt. Familien min er ikke tradisjonell i synet på ekteskap og kjærlighet, og jeg har derfor full frihet til å gifte meg med en nordmann dersom jeg skulle ønske det. Har aldri opplevd press om å skynde meg med å finne noen å gifte meg med ettersom utdannelse står sentralt hos foreldrene mine.

Kanskje dette er noe venninnen din burde spørre han om; altså hvordan hans familie stiller seg til det at brødrene hans er gift med ikke-albanske kvinner. Kan jo hende at brødrene hans er som mine foreldre, men at foreldrene hans ikke aksepterer det egentlig. Spill for galleriet for å bevare familiens "rykte". Vet om mange tilfeller på dette også.

Og et spørsmål: du sier at dette med oppholdstillatelsen hans vil ordne seg. Hvordan vet han/du dette? Skjønner at du ikke vil dele altfor mye om situasjonen her, men dersom det er et usikkerhetsmoment rundt hans oppholdstillatelse burde venninnen din/du kanskje se inn i dette nøyere for å utelukke tvil om hans intensjoner.

Ganske så langt svar, men prøvde å gi så mye som mulig av egne tanker rundt min opplevelse av ekteskapstradisjoner og verdier Håper det gav litt mer innsikt! Fortell gjerne hvordan dette utvikler seg.

Anonymous poster hash: ba6b8...1a0