Sunn mat, hva er vitsen?

[Gjest Annypanny]

Jeg er en jente på 30 år. Jeg spiser veldig sunt og har gjort det i alle år. Masse grove kornprodukter, sunt pålegg, magert kjøtt, fisk, magre meieriprodukter og masse grønnsaker og frukt. I tillegg trener jeg 4 ganger i uken og er i god form.

Så har jeg en venninne som er like gammel som meg. Hun liker nesten ingenting, og spiser loff med nugatti til frokost, lunsj og kvelds. Til middag går det mye i Grandiosa, pølser og generelt usunn mat. Hun trener aldri og har dårlig kondis, men vi er like slanke begge to.

Men på tross av dette er hun veldig kvikk og rask, og frisk som en fisk! Jeg derimot som spiser supersunt, har akkurat ligget 2 uker med hard influensa, jeg har ofte hodepine, er forkjølet et par ganger i halvåret, jeg har nedsatt syn, har hatt celleforandringer på livmorhalsen, tatt blindtarmen, tatt mandlene, har høyt blodtrykk osv. Min usunne venninne er aldri syk, og det har aldri feilet henne noe!

Så til spørsmålet: Hvorfor er det så viktig å spise sunt, når det tydeligvis ikke har noe å si i praksis? Min usunne og utrente venninne som har levd på loff, nugatti og grandiosa i 10 år er mye friskere på alle måter enn meg som er godt trent og spiser kjempesunt! Hva er greia? Noen med kunnskap og synspunkt her?

[AnonymBruker]

Du har ETT eksempel på en som lever usunt, og som er friskere enn deg....

Jeg kjenner en som har røyket i 40 år, og som ikke har det minste lille snev av kols. Min farfar som har vært innbitt røykehater hele sitt liv fikk derimot kols i syttiårene. Skal man da konkludere med "Hva er vitsen med å ikke røyke"?

Anonymous poster hash: a497d...31c

[AnonymBruker]

kanskje du hadde blitt enda mer syk om du ikke hadde spist sunt?

Anonymous poster hash: 04226...249

[AnonymBruker]

Tror også det har mye med psyken å gjøre, at dersom du tenker mye og "frykter" for å bli syk, så blir du det...

Anonymous poster hash: 04226...249

[Amens]

Tror også det har mye med psyken å gjøre, at dersom du tenker mye og "frykter" for å bli syk, så blir du det...

Anonymous poster hash: 04226...249

Også kalt "nocebo" effekten.

Det blir for lite data til at man kan konkludere med noe som helst her, men mest sannsynlig så vil din venninnes usunne kosthold en gang bite henne i rompa.

Jeg kan ellers ikke uttale meg da jeg ikke er lege eller har noen annen peiling på ernæring.

Eller god bedring.

[AnonymBruker]

Fordi det er en kombinasjon av gener og miljø. Med "dårlige" gener blir du antakelig enda verre av å leve usunt. For øvrig gjelder tallene et statistisk representativt utvalg, generelt er man friskere om man lever sunt, det er ingen garanti for hvert enkelt individ.

Anonymous poster hash: a48b2...682

[Lutetium 71]

Jeg er en jente på 30 år. Jeg spiser veldig sunt og har gjort det i alle år. Masse grove kornprodukter, sunt pålegg, magert kjøtt, fisk, magre meieriprodukter og masse grønnsaker og frukt. I tillegg trener jeg 4 ganger i uken og er i god form.

Så har jeg en venninne som er like gammel som meg. Hun liker nesten ingenting, og spiser loff med nugatti til frokost, lunsj og kvelds. Til middag går det mye i Grandiosa, pølser og generelt usunn mat. Hun trener aldri og har dårlig kondis, men vi er like slanke begge to.

Men på tross av dette er hun veldig kvikk og rask, og frisk som en fisk! Jeg derimot som spiser supersunt, har akkurat ligget 2 uker med hard influensa, jeg har ofte hodepine, er forkjølet et par ganger i halvåret, jeg har nedsatt syn, har hatt celleforandringer på livmorhalsen, tatt blindtarmen, tatt mandlene, har høyt blodtrykk osv. Min usunne venninne er aldri syk, og det har aldri feilet henne noe!

Så til spørsmålet: Hvorfor er det så viktig å spise sunt, når det tydeligvis ikke har noe å si i praksis? Min usunne og utrente venninne som har levd på loff, nugatti og grandiosa i 10 år er mye friskere på alle måter enn meg som er godt trent og spiser kjempesunt! Hva er greia? Noen med kunnskap og synspunkt her?

Hadde dere vært eneggede tvillinger kunne du nok sammenlignet direkte. Genene har mye å si.

Akkurat influensa har svært lite med sunt kosthold å gjøre. Blir du smittet med en virusstamme du ikke har hatt før (og dermed er immun mot), blir du syk, sånn er det bare. Vil du unngå influensa kan du enten mure deg inne hele vinteren, eller vaksinere deg.

[Gjest Annypanny]

Tror også det har mye med psyken å gjøre, at dersom du tenker mye og "frykter" for å bli syk, så blir du det...

Anonymous poster hash: 04226...249

Jeg er ikke hypokonder, om det er det du mener....

Bare synes dette kostholdshysteriet blir så dumt når det ikke virker som det gjør noen utslag i praksis..

Endret 24. februar 2015 av Annypanny

[AnonymBruker]

Du er uheldig med genene dine og blir derfor syk. Din venninne er heldig med genene sine, og kan derfor leve som hun vil og holde seg frisk. Du kan prøve å tenke på hvor syk du ville blitt om du med dine gener hadde levd som din venninne.

Når jeg sier gener er det ikke sikkert at jeg faktisk mener gener, da det er usikkert hvor stor rolle omgivelsene spiller for dette. Samtidig vet en at omgivelsene påvirker genene og hvordan de kommer til uttrykk, så for enkelthelts skyld kaller jeg kombinasjonen av DNA og din og dine foreldres oppvekst gener.

Anonymous poster hash: 98ad0...be0

[AnonymBruker]

Fordi mennesker er forskjellige. Jeg kan spise gatekjøkkenmat og annet dritt hver dag, uten å legge på meg 1 gram. Gjør venninna mi det samme, legger hun på seg med engang.

Anonymous poster hash: 32d59...f3a

[Jacuzzi]

Hvis du er veldig nysgjerrig på dette, kan du jo teste det ut? Prøve å spise junkfood i et helt år og se om du holder deg frisk?

(Hehe)(tror ikke jeg hadde orket, jeg pleier å få skikkelig salatcravings tre dager i strekk etter juleferien).

[AnonymBruker]

Sier seg selv at det kosthold pisset bare er tull. Om noen år ler man nok av alle idiotene.

Anonymous poster hash: 324f5...6f0