Tror vi må fra hverandre. Småbarnsforeldre og lite nærhet.

[AnonymBruker]

Vi har vært gift i noen år og har nå to barn sammen. En gutt på 1,5 år og en på 3 mnd.

Siste 2 årene har vært preget av utallige samtaler om hvor lite nærhet og interesse vi har for hverandre.

Sex er nærmest ikke eksisterende, og jeg er grunnen til det, da jeg helst ønsker å være i fred etter barn er lagt og man endelig kan få slappe av litt i eget sinn.

Veldig feil prioritering, jeg er klar over det, men de gangene jeg har "tvunget" meg til nærhet med mannen og sex, så er det kun for plikt.

Jeg savner nærvær og det å være intime sammen, men når det kommer til stykket, så vil jeg helst bli latt være i fred..

Mannen begynner å bli veldig frustrert og lei seg nettopp pga hvordan det er oss i mellom. Og jeg skjønner han så veldig godt.

Jeg håper dette bare er en fase, og at vi skal få et fint samliv sammen etterhvert.. Men pr i dag, og hvordan ting har utviklet seg i det siste, så begynner jeg å miste troen på at det vil bli som før.

Dagene er fullt med rutiner og jeg går veldig på autopilot føles det som.

Mannen er veldig forståelsefull og vi har hatt mange gode samtaler, men ting endrer seg ikke likevel, og selv om jeg håper vi kun gå gjennom en fase - så tror jeg ikke det heller.

Så lurer på om vi bør gå fra hverandre?

Hvor lenge skal man leve i ett håp som blir svarekere for hver dag som går?

Og mtp samlivsbrudd, vil det være best for barna når foreldre går fra hverandre mens de enda er så små? Fremfor om noen år når de mer skjønner mamma og pappa's nærvær?

Håper på noen konkrete tilbakemeldinger og råd/erfaringer mottas med stor takk.

Jeg kjenner meg ganske følelsesløs til det hele, og er nokk like lei som mannen av hvordan tingenes tilstand er.

Han er veldig flink til å påpeke ting og prate om hvordan han opplever samlivet og ting oss i mellom, som for meg skaper mer og mer avstand. Da jeg mister mer interesse og blir så sliten av å få en påminnelse hele tiden av hvor dårlig det egentlig er mellom oss.

Ikke krangler vi, eller er uenige om ting.

Det er "bare" ekteskapet vårt som har blitt så følelsesløst og selv med alenekvelder/date på kino/spise middag kun oss ute, så har det ikke ført til noe mer ønske om nærhet - fra min side.

Jeg elsker mannen min veldig høyt og ønsker han det beste i livet, men begynner vel sakte å tvile på det vi har sammen og om jeg vil klare å gi han det han savner......

Anonymous poster hash: 7980f...fa5

[Kala]

Småbarnsfasen er unntakstilstand, det bør han få en påminner på. Det er tre mnd siden du fødte.. Så begge to bør slappe av litt mtp nærhet og slikt mellom dere nå. Be han om å roe egget, hvertfall for seks måneder. Så får du overskudd til å kjenne på tingenes tilstand selv.

[AnonymBruker]

Barn på 1,5 år og 3 mnd.? Du har vært gravid og småbarnsmor en stund nå. Da er det ikke så uvanlig med lite sexlyst. Og problemer ellers. Jeg flyttet fra samboeren min rett før jeg fødte nr. 2. Forholdet vårt ordnet seg, og vi er i dag sammen etter 15 år siden vi ble kjærester. Har barn på 10 og 12 år. Og jeg vil si at småbarns tiden var det som krevde mest av forholdet. Gresset er ofte ikke grønnere på andre siden, spesielt ikke hvis du har en mann som er bra. Har dere god kjemi og et godt vennskap, råder deg til å gi ekteskapet en sjans. Man kan ikke forvente å ha følelser for en mann hele tiden heller. I mitt forhold går følelsene opp og ned hele tiden. Men han er far til mine barn, og min nærmeste familie og venn. Noen gang ønsker jeg og stikke, men etter en stund pleier det å gå over.

Anonymous poster hash: 2ca53...09a

[Gjest Mythic]

Trådtittelen din er en stor selvmotsigelse. Manglende nærhet, så derfor må dere fra hverandre? Det blir det hvert fall ikke mer nærhet av. Dere har to små barn, det krever mye, og det er i denne fasen forholdet virkelig får prøvd seg. Dere skylder barna deres å gjøre absolutt alt som står i deres makt for å bedre forholdet og holde sammen. Babyen er bare 3 måneder, jo!

[AnonymBruker]

Er det sport i gå fra hverandre for tiden? Lurer hva skilsmissestatistikken i Norge er.

Anonymous poster hash: 286cf...313

[AnonymBruker]

Frem til minste barnet er tre år så syns jeg man skal godta å leve i en unntakstilstand. Lite søvn, mange forpliktelser, minimalt med egentid. Men kjærlighet og begjær kommer ikke av seg selv. Du må jobbe for forholdet, noe som du innrømmer at du overhodet ikke gjør. Hadde aldri hatt samvittighet til å gjøre to bittesmå barn til skilsmissebarn fordi du selv ikke gidder å prøve. Jeg har selv hatt pliktsex i årevis da jeg har elendig sexlyst men det er jeg faktisk villig til å gjøre for å beholde mannen min. Han er en god far, han er trofast og snill og er der når jeg trenger ham. Her må du virkelig ta tak i deg selv. Jeg har begynt å lese mye erotsike noveller på nettet, noer som kåter meg opp, og det har faktisk gitt meg ørlitt sexlyst

Anonymous poster hash: f6845...659

[Gjest Ludodama]

Her må dere begge skjerpe dere og ta tak i ting i samlivsterapi.

Man går ikke fra hverandre uten videre med to småbarn uten å ha prøvd noe som helst først.

Det skylder man barna.

Finner dere ut etter samlivsterapi og et solid forsøk at det fortsatt ikke funker, ja så gjør det ikke det.

Får være grenser for hvor liten innsats man skal gjøre i et parforhold før man tar en avgjørelse om brudd.

[Maimira]

Lurer av og til på om media er årsaken til at så mange går fra hverandre. Man skal liksom bare ha sex, både leser og hører om det fra alle kanter. Jeg tror ikke folk flest er så sex-fikserte jeg, ikke når man styrer med barn, hjem, jobb osv. Ikke så rart at det kommer langt ned på lista eller tilogmed ikke har lyst. Jeg tror det er helt normalt jeg, det er jo også en aktivitet som krever overskudd. Når man er sliten, ønsker man å være i fred og aller helst sove...

[AnonymBruker]

Slutt å les glansbildehistoriene i blader.. tro livet er som på film... lese på nett... osv. Hjelpes! Folk har virkelig gått fra forstanden nå til dags.

Det er mer NORMALT enn unormalt at dere har det som dere har det. 3 mnd siden du har født. Hallo. SVANGERSKAP - FØDSEL - noen har bodd inni kroppen din i 9 mnd. Selvfølgelig har du lyst til å være litt alene. Når yngste barnet er 3 år endrer ting seg drastisk. Gi det tid. Ikke gå fra hverandre. Bare sam-eksister. La kravene gå.. seile sin egen sjø... Snakk åpent om han orker å leve på runking en god stund til. Snakk åpent om sex 1 gang i mnd er ok en god stund fremover.

"jeg elsker deg, vil leve med deg, oppdra barn sammen med deg. Akkurat nå vil jeg bare eksistere sammen med deg"

Det er lov. Sunt. Ok. Flott. Det blir dere to igjen - om noen år.

Senk kravene og forventningene. Da kommer ofte lysten snikende også. Litt nå og då... og så oftere.. og oftere... Så lenge mannen din gir deg rom til å pleie deg selv og at dere bare kan være foreldre en stund...

Lykke til! Dette går over raskere enn du tror

Anonymous poster hash: d6b73...e98

[Gjest Ludodama]

Frem til minste barnet er tre år så syns jeg man skal godta å leve i en unntakstilstand. Lite søvn, mange forpliktelser, minimalt med egentid. Men kjærlighet og begjær kommer ikke av seg selv. Du må jobbe for forholdet, noe som du innrømmer at du overhodet ikke gjør. Hadde aldri hatt samvittighet til å gjøre to bittesmå barn til skilsmissebarn fordi du selv ikke gidder å prøve. Jeg har selv hatt pliktsex i årevis da jeg har elendig sexlyst men det er jeg faktisk villig til å gjøre for å beholde mannen min. Han er en god far, han er trofast og snill og er der når jeg trenger ham. Her må du virkelig ta tak i deg selv. Jeg har begynt å lese mye erotsike noveller på nettet, noer som kåter meg opp, og det har faktisk gitt meg ørlitt sexlyst

Anonymous poster hash: f6845...659

Pliktsex er ikke løsningen, det ødelegger lyst.

Dog kan noen turer til både samlivsterapeut og kanskje tilogmed sexolog gjøre ting bedre. Poenget er ikke at man skal jobbe for å fortsette elendigheten, men at man skal komme til et sted hvor man faktisk har et forhold innimellom Familien A/S.

[AnonymBruker]

Når voksne får barn så går maange forhold til helv***.

Anonymous poster hash: 5cd50...4b4