problemer med samvær

[Gjest Anonymous]

Jeg har ikke barn selv, men 5 år alene på fly?!

Unnskyld meg, men stakkars liten...han er jo ikke skolegutt en gang da jo!

Min sønn var litt over 5 år da han kjørte fly alene, de blir jo tatt vare på av flyvertinnene/vertene.Så de har det jo bra. Min sønn var kjempestolt over å få kjøre fly alene til meg. Å han har alldri hatt noen problemer med det. Han fyller nå 7 år.

Mener det er bedre å kjøre fly enn å sitte i bil i flere timer. Men det er min mening. Alt skal jo være til det beste for barnet, og ikke til det beste for foreldrene!

Håper alt ordner seg!

[Gjest Lille_my]

Min sønn var litt over 5 år da han kjørte fly alene, de blir jo tatt vare på av flyvertinnene/vertene.Så de har det jo bra. Min sønn var kjempestolt over å få kjøre fly alene til meg. Å han har alldri hatt noen problemer med det. Han fyller nå 7 år.

Mener det er bedre å kjøre fly enn å sitte i bil i flere timer. Men det er min mening. Alt skal jo være til det beste for barnet, og ikke til det beste for foreldrene!

Håper alt ordner seg!

Glemte og logge inn. Det var alltså jeg som skrev dette,.

[alisia4]

Tex sier:

Ja så klart. Eller samværsforelderen kan lette på rumpa slik at barnet ikke blir dratt opp fra sitt kjente miljø.

:evil: Lite gjennom tenkt det der. Har ikke mye greie på det du uttaler deg om ser jeg.

Det finnes mangen grunner til at en av foreldrene "velger" å flytte til en plass med stor avstand, og det syntes jeg man skal respektere dem for. Det må være vanskelig nok som det er, enn at man skal tolerere å bli tråkket ned på av den grunn.

Her er det far som er vanskelig, og bare så det er sagt det er i stor grad hva som er best for barnet som blir tatt hensyn til, men også hva slags forhold som ligger tilrette.

Og at en femåring er forliten å reise alene? Ikke nødvendigvis. For noen barn ville det nok ikke vært aktuelt, men da må vi ikke glemme at alle er forskjellig og bør behandles deretter. Også barn i aller høyeste grad.

Min sønn på 5 år har reist alene fler ganger med og uten sin søster. Og dette har vi bare hatt positiver erfaringer med. Han er virkelig stolt over å få lov å fly alene, for han føler seg så stor. Så jeg har absolutt ingen betenkeligheter med dette, og kommer til å fortsette med det.

Kjære deg som startet denne debatten, ikke gi opp for DU er guttens mor, og han trenger deg også. Det faren ikke tar hensyn til er at gutten trenger deg også, og da lar han sin egenrådighet gå utover gutten, og det er så bakmål som det går an.

Faren til mine barn bor i en annen by, og jeg vet med sikkerhet at selv om barna ikke får treffet familien i like stor grad som om vi hadde bodd i samme by, så har de det bedre nå med en mor som har det godt med seg selv og omgivelsene.

For har ikke foreldrene det godt, så har ikke barn det godt heller. :-x

[Gjest Tex]

Ja, en sier så mye rart for å døyve sin egen dårlige samvittighet vettu

[alisia4]

Hva sier du? Som seg selv kjenner man andre?

[Gjest Tex]

he he nei jeg tenkte utrolig nok mer på noen av dine utsang, som fex:

Har ikke mye greie på det du uttaler deg om ser jeg.

He he he neida, jeg har bare to barn som jeg har vært alene med i bare rundt elleve år, så jeg har overhodet ikke peiling.

Her er det far som er vanskelig

Ja, det er alltid den andre parten som er vanskelig....

Vet du hva? Her er det ingen som er vanskelig. Fordi jeg ikke tillater det. Jeg har ansvaret for å sørge for at ungene har det bra. Har de ikke optimale forhold er det jeg som er vanskelig.

Det finnes mangen grunner til at en av foreldrene "velger" å flytte til en plass med stor avstand

Ingen grunn i verden er viktig nok til at en skal sette egne behov foran barnets.