problemer med samvær

[Gjest Anonymous]

Jeg sitter her med en elendig følelse, etter at min søns far har overhøvlet meg.

Min sønn bor hos sin far, og problemet nå er samværet. Det har kjørt ok før, men nå er vår sønn blitt så stor at han kan fly. Selv om det har gått ok med reising tidligere så har det vært en lang tur som tok 1 døgn. Og hans far vil nå at jeg skal fortsette den reisen, selv om vår sønn har prøvd og fly og godtar det. Min eks sier nå at jeg må ta til ansvar for at jeg har flyttet så langt og ta den lange reisen, da han ikke er villig til å kjøre vår sønn til flyplassen. Da det skal være det som er best for ham.

Er det noen som vet hvilke rettigheter man har som samværs foreldre, og har han lov til å oppføre seg slik?

[Gjest Tex]

Hvor gammel er sønnen din?

[la Flaca]

Dessverre har bostedsforelder all rett til å bestemme hvordan henting/ bringing skal foregå. Han har ingen plikt til å engasjere seg, og kan nekte sønnen deres å fly til det passer han å gjøre det på den måten. Beklager. :-?

[Gjest Tex]

Veeeeeel, laflaca, det stemmer ikke helt. En skal enes, dele på utgiftene og dele på veien / reisen også dersom en ikke blir enig.....

[Gjest Anonymous]

Min sønn er 5 1/2år.

Og jeg har en mindre datter på 1 1/2år sammen med min nåverende mann.

[Gjest Anonymous]

gå til familievern kontoret i ditt distrikt. De kan hjelp deg. Kan også anbefale deg å ta kontakt med fylkesmann som også kan være noe behjelpelig spesielt ang. opplysninger, rettigheter og plikter. Familievernkontoret er med på å sette opp en samværs avtale. Foreldrene er plikt til å finne en løsning som er det beste for barnet,mest gunstig samt billigst.

Legg alt frem for de nevnte innstanser. Å ikke gi deg. Når det gjelder kostnader, så skal disse også fordeles mellom foreldrene, dette går også etter inntekt som da vil bli tatt noe hensyn til. La familievernkontoret ta hånd om den utregningen.

Siste alternativ jeg kan gi deg er at du innvolverer advokat. Men er ikke å annbefale før du eventuelt har prøvd det jeg har nevnt ovenfor.

[Gjest Anonymous]

Vi har tidliger vært hos familieværn kontoret, og fått satt opp en samværs ordning. Problemet er at han nå trekker seg fra den, da han vil ha det på sin måte. Dvs at han slipper å kjøre vår sønn til flyplassen. Han bruker min sønn i mot meg, og sier at hvis jeg er glad i ham betyr penger ingenting. Problemet er at jeg får 4000 utbetalt i måneden, så penger betyr faktisk endel, når man nesten ikke har råd til å se sitt barn.

Det står i kontrakten vi skrev, at vi skal være fleksible mot hverandre med hensyn til henting og bringing. Det er det jeg føler at han ikke er mere.

Takk for råd, jeg får vel prøve famileværn kontoret igjen. Og høre om de kan hjelpe, da han jo trekker seg fra det vi har avtalt.

[Gjest Far til 2]

Jeg synes 5 år (5 1/2) er lite for et barn som skal ut å reise alene. Det er slik at flyselskaper aksepterer at barn reiser alene helt ned til denne alderen. Men det er ikke dermed sagt at det er fornuftig. Både tog og buss selskaper har i en del tilfeller økt denne aldersgrensen og det har lenge vært snakk om at flyselskapene skal følge etter.

Det vil være STORE individuelle forskjeller fra barn til barn mht alder når de kan reise alene. De fleste som lar barna reise alene i denne alderen mener at barna klarer det fint. Barna sier som oftest lite og aksepterer de avgjørelsene vi voksne tar. Men heller ikke voksne tar de riktige avgjørelsene til enhver tid (selv om jeg ikke kan si noe konkret i deres spesielle tilfelle).

Jeg foreslår at dere kontakter fagfolk (eks. psykolg) på området, du på din side og faren på sin side. Deretter kan dere jo diskutere hva som er beste løsningen FOR BARNET.

Far til 2

[la Flaca]

Veeeeeel' date=' laflaca, det stemmer ikke helt. En skal enes, dele på utgiftene og dele på veien / reisen også dersom en ikke blir enig.....[/quote']

Kommer ingen vei uten rettsak dersom bostedsforelder nekter under mekling! Det gjelder både deling av utgifter og henting/ bringing.

[Gjest far til 2]

Kommer ingen vei uten rettsak dersom bostedsforelder nekter under mekling! Det gjelder både deling av utgifter og henting/ bringing.

Ja det er skremmende at foreldre kan gjøre hva de vil uten omtanke for barnet. I dette tilfellet beskriver du altså en bostedsforelder som enerådende krever å slippe å ta del i ansvaret for å gi barnet rett til samvær (uten sammenlikning med trådstarter). Samtidig blir denne bostedsforelderen regnet som best egnet til å ha omsorg. Forstå det den som kan.

far til 2

[Gjest Anonymous]

Om faren nekter all samarbeid hva angår reise, er det han - som hovedomsorgsperson - som bestemmer. Slik er det rent juridisk.

Det vil altså ikke nytte med all verdens megling og advokater. Den eneste rettigheten samværsforeldren har er at reiseutgiftene skal deles i helhold til foreldrenes inntekt som fylkesmannen (eller retten) avgjør. Men det er samværsforeldrens ansvar å sørge for at barnet fraktes fram og tilbake til samvær.

Dog: Retten kan bestemme en annen ordning hva angår praksisen med reising, finnes eksempler på det. Men det er en stor sjanse å ta - å gå til retten, altså. For i loven heter det at begge foreldre har gjensidig ansvar for at samværet finner sted. Men i praksis bestemmer omsorgspersonen.

[Tusenfryd]

Jeg har ikke barn selv, men 5 år alene på fly?!

Unnskyld meg, men stakkars liten...han er jo ikke skolegutt en gang da jo!

[Gjest gjesta]

Mange barn er i stand til å fly alene når de er 5 år. De får veldig god oppfølging av flyselskapet og blir ikke overlatt alene. De tar ansvaret helt til den som skal møte barnet kommer og henter.

Min datter taklet fint å ta fly alene da hun var 5 år. Min sønn derimot hadde ikke klart det alene, men sammen med søsteren sin så gikk det greit. Jeg har sendt ungene mine alene på fly i mange år da de har besteforeldre 150 mil unna vårt bosted.

Det må da være bedre for barnet å ta fly noen timer alene enn å ha enn mye lenger reisevei. Så sant barnet takler det å reise alene så ser jeg ingen grunn til at det ikke skal kunne skje. Her er det far som er vrang.

[ellapille]

Ja jeg synes du ikke skal gi deg her.

Hadde ungen bodd hos deg så hadde det vært han som hadde dratt deg fra kontor til kontor for å fremme sine rettigheter.

Samarbeide bør han jo for barnets beste.

[dreamy]

Mange barn er i stand til å fly alene når de er 5 år. De får veldig god oppfølging av flyselskapet og blir ikke overlatt alene. De tar ansvaret helt til den som skal møte barnet kommer og henter.

Min datter taklet fint å ta fly alene da hun var 5 år. Min sønn derimot hadde ikke klart det alene, men sammen med søsteren sin så gikk det greit. Jeg har sendt ungene mine alene på fly i mange år da de har besteforeldre 150 mil unna vårt bosted.

Det må da være bedre for barnet å ta fly noen timer alene enn å ha enn mye lenger reisevei. Så sant barnet takler det å reise alene så ser jeg ingen grunn til at det ikke skal kunne skje. Her er det far som er vrang.

Er enig med deg i at det virker som om far er litt vrang her. Det må da være greiere med en kort flyreise enn en dagsreise for barn i den alderen.

Hvis det virker som om det er greit for barnet så er det sikkert det. Ville tro at man merket det hvis barnet hylte og skrek eller var motvillig

Min datter har reist med fly alene i noen år nå. Det har vært noen ganger hvor hun har gruet seg, men nå går det helt greit.

[Gjest Tex]

Min femåring får ikke gå alene til skolen, langt mindre reise alene på fly.

Det spiller ingen rolle for meg hva hvem-det-nå-måtte-være skulle mene i den sammenhengen. Femåringer er for små til å reise alene.

Dessuten er jeg av den oppfatning at er man samværsforelder og ikke omsorgsforelder må en faktisk finne seg i at barnet bor et annet sted. Man kan for eksempel flytte nærmere barnet dersom en ønsker lettere tilgjengelig samvær.

[Gjest Far til 2]

Dessuten er jeg av den oppfatning at er man samværsforelder og ikke omsorgsforelder må en faktisk finne seg i at barnet bor et annet sted. Man kan for eksempel flytte nærmere barnet dersom en ønsker lettere tilgjengelig samvær.

Eller bostedsforelder kan flytte nærmere.

Uansett ligger mye av ansvaret for reisingen på den som velger å flytte, uavhengig av kjønn og omsorgsfunksjon. Det er et ansvar denne forelderen ønsker å ta og må derfor også ta konsekvendene av det.

For om avstanden begrenser samværet tar den som flytter ikke hensyn til barnet i den grad at barnets behov blir sentralt. Da er det isteden behovet til den som flytter som blir sentralt.

Far til 2

[Gjest Tex]

Eller bostedsforelder kan flytte nærmere.

Ja så klart. Eller samværsforelderen kan lette på rumpa slik at barnet ikke blir dratt opp fra sitt kjente miljø.

[Gjest Far til 2]

Du kan det med å provosere Tex .

ÈN av foreldrene må ha flyttet først. Uavhengig om det er bostedsforelder eller samværsforelder, kvinne eller mann: Den som flyttet først har ansvaret for at samværet ikke kan gjennomføres slik at barnet får jevnlig kontakt.

En samværsforelder som flytter først viser med all tydlighet hvorfor vedkommende ikke er egnet til daglig omsorg for barnet. En bostedsforelder som flytter viser at vedkommende hadde andre verdier enn barnets beste som bakgrunn for å kreve/få omsorgen.

Far til 2

[Gjest Far til 2]

Forøvrig ber jeg gjest om unnskyldning for at svaret ovenfor kan virke hardt og brutalt. Meningen var å likestille mor og far, bostedsforelder og samværsforelder ettersom det tidligere har kommet signaler om at jeg ensidig forsvarer far eller samværsforelder.

At dere har valgt en annen løsning enn det som er tradisjonen synes jeg er bra. Den ensidige praksisen hvor mor får omsorgen etter et samlivsbrudd vil i veldig mange tilfeller ikke sette barnet i fokus. Isteden blir det tradisjoner som mange barn ikke er tjent med.

Sansynligvis er du blandt de få kvinnene som ser at også menn gjør en god jobb og du aksepterer med ditt valg at barnas behov skal være det sentrale.

Og som jeg skrev i et tidligere innlegg er det desverre slik at bostedsforelder kan diktere det meste mht barna uten å ta hensyn til barnets behov for samvær. Med ditt innlegg viser du som mange andre samværsforeldre at samværet er viktig og at du ønsker å ivareta barnets behov på best mulig måte.

Diskusjonen har nå kommet inn på et sidespor av ditt orginalinnlegg, noe som ikke var tiltenkt fra min side.

Fortsatt mener jeg at barnet er lite for å reise alene med fly. Årsaken er basert på modenheten våre barn har for å gjøre det samme og dermed noe irrelevant for ditt spørsmål.

Far til 2