Til dere kvinner: Et hjertesukk fra en mann...

[Hapa]

Jeg er en mann på 38 som ønsker å finne en kvinne for et seriøst forhold, men det er ikke lett. Jeg kommer i kontakt med mange hyggelige kvinner, både i det virkelige liv der ute og gjennom nettdating, noen har jeg kjemi med og andre har jeg ikke kjemi med. Min erfaring da, er at de kvinnene jeg har kjemi med, og som jeg begynner å date, har så fryktelig dårlig tid!! Det føles ikke naturlig for meg å si"jeg er glad i deg" etter tre dater, det tar mye lengre tid enn som så... Det føles heller ikke naturlig å kalle en kvinne for "kjæresten min" etter et par uker... Men det er faktisk det jeg ofte møter, altså desperate kvinner som på død og liv skal formalisere et forhold før jeg har tenkt tanken en gang...

Kan vi ikke bruke litt tid og bli litt kjent først...? En mann føler seg jo bundet på hender og føtter før man i det hele tatt har blitt ordentlig kjent... Hva er det som haster så forferdelig?

[Ginny]

Total angst for å ikke få barn før det er for sent.

[MissAnema]

Gjør det klart og tydelig i profilen din (ser du driver med nettdate) hva du er ute etter. Vennskap først og deretter noe mer dersom kjemien stemmer feks. Få med at du ønsker å bruke GOD tid på å bli kjent.

Lykke til

[gjest 321]

Jeg er en mann på 38 som ønsker å finne en kvinne for et seriøst forhold, men det er ikke lett. Jeg kommer i kontakt med mange hyggelige kvinner, både i det virkelige liv der ute og gjennom nettdating, noen har jeg kjemi med og andre har jeg ikke kjemi med. Min erfaring da, er at de kvinnene jeg har kjemi med, og som jeg begynner å date, har så fryktelig dårlig tid!! Det føles ikke naturlig for meg å si"jeg er glad i deg" etter tre dater, det tar mye lengre tid enn som så... Det føles heller ikke naturlig å kalle en kvinne for "kjæresten min" etter et par uker... Men det er faktisk det jeg ofte møter, altså desperate kvinner som på død og liv skal formalisere et forhold før jeg har tenkt tanken en gang...

Kan vi ikke bruke litt tid og bli litt kjent først...? En mann føler seg jo bundet på hender og føtter før man i det hele tatt har blitt ordentlig kjent... Hva er det som haster så forferdelig?

Mtp. alderen din og sannsynligvis kvinnens alder, så vil jeg tro at hun ikke er interessert i å "sløse" tid på noe som ikke du anser for å være like seriøst som henne. Hun vil vel ha trygghet? Hvis hun ikke har barn, så er det svært sannsynlig at dette også stresser henne (Hvis dette er et ønske hun har)

Dessuten er det vel svært individuelle forskjeller på dette området. Selv er jeg kvinne og sier nærmest ikke at jeg er glad i folk før vi er gift.. For å sette det på spissen.

Har flere ganger opplevd at menn sier den type setninger til meg og forventer at jeg dermed skal si det samme tilbake, men for meg er ikke det ting man bare slenger ut. Når jeg først sier det så mener jeg det. Så jeg opplever faktisk noe av det samme som deg her.

[Hapa]

Mtp. alderen din og sannsynligvis kvinnens alder, så vil jeg tro at hun ikke er interessert i å "sløse" tid på noe som ikke du anser for å være like seriøst som henne. Hun vil vel ha trygghet? Hvis hun ikke har barn, så er det svært sannsynlig at dette også stresser henne (Hvis dette er et ønske hun har)

Dessuten er det vel svært individuelle forskjeller på dette området. Selv er jeg kvinne og sier nærmest ikke at jeg er glad i folk før vi er gift.. For å sette det på spissen.

Har flere ganger opplevd at menn sier den type setninger til meg og forventer at jeg dermed skal si det samme tilbake, men for meg er ikke det ting man bare slenger ut. Når jeg først sier det så mener jeg det. Så jeg opplever faktisk noe av det samme som deg her.

Ja, jeg kan skjønne det med trygghet, det er vel viktig for de fleste om de liker noen... Og jeg sier gjerne til en kvinne at jeg har fått et godt inntrykk av henne og ønsker å treffe henne igjen, nettopp for å gi henne trygghet. Men derfra til å være i et forhold, vel, det er stor forskjell...

Så klart, det er individuelle forskjeller, blant begge kjønn... Enig med deg, jeg liker ikke å uttrykke for mye for fort, da føler jeg at jeg ikke er ærlig, hverken med meg selv eller kvinnen. Når jeg sier "jeg er glad i deg" så mener jeg det...

[AnonymBruker]

Kan det være du overdriver? At du generaliserer noe voldsomt basert på noen få erfaringer? Hvor mange kvinner er det som har avkrevd slike erklæringer fra deg etter kort tid?

Personlig ville det aldri falt meg inn å generalisere fra noen få menn jeg har datet, og til alle menn.

Husk at hvilke kvinner du dater, og hvilke kvinner som liker deg, sier mer om deg enn det gjør om halvparten av verdens befolkning.

Anonymous poster hash: 494e4...fb0

[TheHairyToothfairy]

Jeg er litt usikker på om denne problematikken som blir fremstilt, bare eksisterer hos kvinner.

[Gjest Mythic]

Jeg er en mann på 38 som ønsker å finne en kvinne for et seriøst forhold, men det er ikke lett. Jeg kommer i kontakt med mange hyggelige kvinner, både i det virkelige liv der ute og gjennom nettdating, noen har jeg kjemi med og andre har jeg ikke kjemi med. Min erfaring da, er at de kvinnene jeg har kjemi med, og som jeg begynner å date, har så fryktelig dårlig tid!! Det føles ikke naturlig for meg å si"jeg er glad i deg" etter tre dater, det tar mye lengre tid enn som så... Det føles heller ikke naturlig å kalle en kvinne for "kjæresten min" etter et par uker... Men det er faktisk det jeg ofte møter, altså desperate kvinner som på død og liv skal formalisere et forhold før jeg har tenkt tanken en gang...

Kan vi ikke bruke litt tid og bli litt kjent først...? En mann føler seg jo bundet på hender og føtter før man i det hele tatt har blitt ordentlig kjent... Hva er det som haster så forferdelig?

Du er vel i rett alder for å date kvinner i 30-åra, og de begynner gjerne å få hastverk med å etablere seg. Ikke alle, men veldig mange, så oddsene for å treffe på ei som har det travelt, er store for en mann på din alder.

[AnonymBruker]

Jeg er litt usikker på om denne problematikken som blir fremstilt, bare eksisterer hos kvinner.

Det gjør den ikke. Kan dele en av mine tidligere erfaringer hvor jeg traff en fyr, som begynte å prate om enebolig etter andre møtet. Hvor han kunne tenke seg å bo, og at han syns det var bra at jeg hadde barn, fordi det kunne han tenke seg snart selv. Gikk ikke lange tiden før jeg dumpa han. Ble rett og slett for mye, og det var ingen spenning i forhold til hvor interessert han hele tiden var, før vi hadde rukket å bli kjent. Jeg ble rett og slett skremt av tanken, og følte meg kvalt.

Anonymous poster hash: c9948...b0a

[Hapa]

Du er vel i rett alder for å date kvinner i 30-åra, og de begynner gjerne å få hastverk med å etablere seg. Ikke alle, men veldig mange, så oddsene for å treffe på ei som har det travelt, er store for en mann på din alder.

Ja, jeg ser den, men mange kvinner har det jo så travelt at de skremmer menn vekk fra seg i stedenfor å invitere dem til seg... Dette gjelder forresten ikke bare barnløse kvinner, har møtt alenemødre, som ikke ønsker flere barn, som har akkurat like dårlig tid...

[Hapa]

Det gjør den ikke. Kan dele en av mine tidligere erfaringer hvor jeg traff en fyr, som begynte å prate om enebolig etter andre møtet. Hvor han kunne tenke seg å bo, og at han syns det var bra at jeg hadde barn, fordi det kunne han tenke seg snart selv. Gikk ikke lange tiden før jeg dumpa han. Ble rett og slett for mye, og det var ingen spenning i forhold til hvor interessert han hele tiden var, før vi hadde rukket å bli kjent. Jeg ble rett og slett skremt av tanken, og følte meg kvalt.

Anonymous poster hash: c9948...b0a

Ja, kvinner opplever sikkert dette de også, er vel individuelt og ikke bare kjønnsavhengig. Grunnen til at det fremstilles "skjevt" i denne tråden er at jeg bruker mine egne erfaringer som mann...

[Gjest Mythic]

Ja, jeg ser den, men mange kvinner har det jo så travelt at de skremmer menn vekk fra seg i stedenfor å invitere dem til seg... Dette gjelder forresten ikke bare barnløse kvinner, har møtt alenemødre, som ikke ønsker flere barn, som har akkurat like dårlig tid...

Du dumper bare borti de som er desperate, da Du får prøve å gå etter en annen type kvinne enn de du normalt går etter. Ofte velger vi samme "type" når vi er på utkikk etter kjæreste, og ser ikke at de er feil for oss. Eller så er det noe ved deg som gjør at kvinnene faller for deg veldig kjapt

[Hapa]

Du dumper bare borti de som er desperate, da Du får prøve å gå etter en annen type kvinne enn de du normalt går etter. Ofte velger vi samme "type" når vi er på utkikk etter kjæreste, og ser ikke at de er feil for oss. Eller så er det noe ved deg som gjør at kvinnene faller for deg veldig kjapt

Det jeg har hørt fra flere kvinner er at jeg er veldig åpen og gir mye av meg selv, at de føler seg fort trygge på meg. På en måte er jo det et kompliment, men på den annen side er det kanskje det som skaper "problemene" også... Kanskje jeg må "lukke" meg mer...?

Om jeg går for feil type kvinner... jeg vet ikke, jeg går for de kvinnene jeg føler meg tiltrukket av. De er jo hyggelige kvinner, bare med litt i overkant dårlig tid...

[AnonymBruker]

Jeg opplever det samme, med menn jeg dater. Når man sier at man trenger mer tid kan man gjerne utløse en alarm i hodet deres som skaper den lille usikkerheta, som blir liggende i undergrunnen etterpå. Har lyst på barn selv, men jeg vil jo gjerne bli godt kjent først. Å si at man er glad i hverandre så fort er litt rart.

Anonymous poster hash: a3f96...712

[Gjest Lille-pus]

Ja, jeg ser den, men mange kvinner har det jo så travelt at de skremmer menn vekk fra seg i stedenfor å invitere dem til seg... Dette gjelder forresten ikke bare barnløse kvinner, har møtt alenemødre, som ikke ønsker flere barn, som har akkurat like dårlig tid...

Jeg vil mistenke det ikke trenges stor fantasi for å forstå at psykologisk" overfallstaktikk" vil fungerer fryktelig dårlig ja.

Hvorfor er det øyensynlig så vanskelig å gi en mann tid til å tenke litt? Hvorfor er det så urimelig mye viktigere å kunne skirve "I et forhold med xxx" på FB enn å tillate seg å ha tid til å 'bare' være flørtende og litt kjærester og bli kjent med hverandre?

Som en digresjon nevner jeg at min først samboer og jeg flyttet sammen et helt år etter at vi møtte hverandre. Vi brukte 8 måneder på å bli kjent, finne ut at vi ville være kjærester, bare kose oss og ha det morsomt uten hverdagslivet som følger med å dele hus.

Så brukte vi 4 måneder på å finne det stedet vi ville bo, og pusse det opp. Så flyttet vi sammen, selv om vi i mellomtiden hadde bodd mest hos meg.

Ja, kvinner opplever sikkert dette de også, er vel individuelt og ikke bare kjønnsavhengig. Grunnen til at det fremstilles "skjevt" i denne tråden er at jeg bruker mine egne erfaringer som mann...

Det kan bekreftes at den samme arten også finnes i hankjønn ja.

- jeg finner/fant dem meget lite sjarmerende for å si det meget forsiktig.

[AnonymBruker]

Hva er det du nøler med? Hva er vitsen med å gå rundt å se hverandre i flere måneder? Å være kjærester betyr ikke at man må bo sammen og stifte familie. Liker du disse kvinnene, eller er det tidsfordriv før du finner den du egentlig vil ha?

Anonymous poster hash: a3f96...712

[Petra75]

Noen blir lettere glad i mennesker enn andre også, tenker jeg. At du muligens er av typen som det er lett å bli glad i, og som de mener er et catch, og feilaktig tror at dette er rette måten å holde på deg på?

Jeg vet ikke. Men jeg vet at mange menn er på samme måten. Siste mannen jeg datet var i fyr og flamme til og med før vi hadde truffet hverandre (nettdating), og også etter første og andre daten. Jeg blir bare forvirret av slikt. Jeg mener - han kjenner meg jo ikke? Han har ikke sett noen av mine dårlige sider, bare de lyserosa. Hvordan kan han vite at han i det hele tatt liker meg?

For meg er "jeg er glad i deg" omtrent på nivå som når andre sier "jeg elsker deg". Det sitter langt inne. Ordet elsker finnes for øvrig (nesten) ikke i mitt vokabular - den eneste som har hørt meg si det er bikkja...

[Hapa]

Hva er det du nøler med? Hva er vitsen med å gå rundt å se hverandre i flere måneder? Å være kjærester betyr ikke at man må bo sammen og stifte familie. Liker du disse kvinnene, eller er det tidsfordriv før du finner den du egentlig vil ha?

Anonymous poster hash: a3f96...712

Å være kjærester betyr ikke at man må flytte inn sammen og få barn med en gang, enig i det, men å være kjærester signaliserer at man ser på det som noe seriøst og at man ønsker å satse på den personen. Ja, jeg likte disse kvinnene nok til at jeg ønsket å date dem, og bli mer kjent med dem, for å se om det kunne utvikle seg til noe seriøst, så var ikke noe tidsfordriv. Men det blir feil for meg å uttrykke min kjærlighet for en kvinne jeg har møtt for et par uker siden og vært på noen få dater med...

[AnonymBruker]

Trodde ikke menn ville ha forhold jeg? Er det ikke sånn at de fleste menn bare vil tømme seg i flest mulig damer? Det har jeg lest på kg nemlig.

Anonymous poster hash: e5032...786

[AnonymBruker]

Å være kjærester betyr ikke at man må flytte inn sammen og få barn med en gang, enig i det, men å være kjærester signaliserer at man ser på det som noe seriøst og at man ønsker å satse på den personen. Ja, jeg likte disse kvinnene nok til at jeg ønsket å date dem, og bli mer kjent med dem, for å se om det kunne utvikle seg til noe seriøst, så var ikke noe tidsfordriv. Men det blir feil for meg å uttrykke min kjærlighet for en kvinne jeg har møtt for et par uker siden og vært på noen få dater med...

Jeg er enig med deg, for jeg har det på samme måten selv. Men jeg har gått noen runder med meg selv, for jeg regner med at deres behov for denne nærheten er like viktig som mitt behov for avstand (ta det rolig vs ikke) i bli kjent stadiet. Jeg liker å kjenne hverandre godt før man utvikler følelsene videre, det er helt umulig for meg å kjenne en person etter noen uker og som en sa lenger opp: hvordan kan de kjenne meg etter så kort tid..

Anonymous poster hash: a3f96...712