Jeg blir ondskapen sjøl når jeg drikker.

[waco]

Du skriver at alkoholen gir deg "ro" i hodet. Ro fra hva? Hva er det du vil koble ut? Hva er det du ikke har tatt tak i? hvorfor trenger du alko for å døyve??

Det erjo noe med deg, dine erfaringer og ditt følelsesliv som søker denne rusen. du må finne ut hva, og bearbeide det. DA kan du kanskje slutte å drikke

Anonymous poster hash: 3ab91...6b0

Nå kan det jo være at hun drikker for å gjøre alle disse handlingene hun ellers ikke tør gjøre!

Hva skal en gjøre da? Ingenting?

[waco]

Å drikke er ikke en menneskerett. Du må innse at du ikke kan drikke alkohol. Jeg kan heller ikke drikke, selv om jeg har lyst, fordi jeg får ekstreme migreneanfall. Så da lar jeg være. Du må også la være. Det du driver med nå er bare tull.

Anonymous poster hash: 993e0...2b8

Når du drikker får du vondt i hodet, - når hun drikker kan hun pule menn hun ellers forakter, - hvem har det ikke mest gøy?

[nyher]

Jeg får også en reaksjon når jeg drikker. Blir et sint sjalutroll som ødelegger kvelden for meg og samboer. Hater alt og alle når jeg drikker. Er uten tvil noe underliggende som kommer frem. Er mange år siden jeg hadde en "happy-rus" når jeg drakk. Vet hvertfall at det er den dårlige selvtilliten som kommer frem når jeg drikker. Nå går det flere måneder hver gang jeg drikker da, så ikke så stort problem lenger.

[AnonymBruker]

Når du drikker får du vondt i hodet, - når hun drikker kan hun pule menn hun ellers forakter, - hvem har det ikke mest gøy?

Flirer :D

Anonymous poster hash: 1c05b...6f1

[Gjest Coolaid]

Hvorfor gadd du å ta deg bryet med å svare på dette, Klara Klok?

Anonymous poster hash: 5f783...250

Start med å poste med AB så skal jeg svare deg.

Hilsen Klara Klok.

Endret 23. februar 2015 av Coolaid

[AnonymBruker]

Kan dere ikke fortelle litt om hvordan dere blir?

Jeg blir veldig glad, sosial, selvsikker og hyggelig. Så blir jeg også veldig eksentrisk, tror jeg. Vet bare at jeg koser meg noe helt sykt. Så drikker jeg fortere og fortere, og på et punkt mister jeg kontrollen. Blacker ut. Får høre jeg bare virker veldig gladfull, ivrig og sosial. Det kan også skje at jeg blir fortvilet over noe, ofte en misforståelse, og jeg blir deprimert. Kan virkelig snu fra toppen til bunnen, med andre ord. Blacker veldig ofte ut, og blir ofte fyllesyk. Vet jeg har et problem.

Og hvorfor dere blir som dere blir?

Jeg har teorier, såklart. Når jeg er edru, sliter jeg med å føle helt basic tilfreds. Den følelsen som finnes i kroppen når dere har det greit. Helt ok.

Mitt standardhumør er å være nedprimert, og har hatt det sånn siden tenårene. Jeg må jobbe hardt for å åpne litt glede, men det er aldri mye jeg kjenner. Føler et vondt sug i hele kroppen. Når jeg drikker, sniker lykkefølelsen seg inn. Den er så deilig, og jeg blir i ekstase. Blir overlykkelig, drikker mer, og vipper over.

Hva motiverer dere?

Til å drikke? Vel, det er følelsen av frihet kanskje. Når jeg drikker forsvinner alle de mørke tankene og følelsene, og det er som å ta en deilig ferie fra sin egen hjerne.

Hva tenker på når der ligger med en på fylla som dere ellers ville hatt den mest usmakelige forakt mot?

Oi, det har ikke hendt meg. Eller, jeg hadde ons da jeg var 17 første gang. Han var ikke egentlig min type, men jeg syntes det var godt. Gjorde det allikevel ikke igjen, blir mer buddy enn kåt når jeg drikker.

Sier dere ting i fylla dere mener?

Ja, jeg tror det. Der og da føler jeg virkelig på det jeg sier. Det kjennes som om meninger og tanker som allerede ligger et eller annet sted der inne i hjernen, blir forsterket når jeg blir full. Som om jeg tror mer på det. Men jeg har også diktet litt på historier jeg ellers hadde hatt hull i, for fantasien blir livlig. Finner det enklere å lyve i fylla, pga usikkerheten i kroppen er gone. Men liker best å være ærlig egentlig, og.. Sitte lenge å prate ivrig og glad om alle mulige interessante temaer, bli oppgiret og fullere, gladere...

Er det ikke befriende å være seg selv?

Det er nydelig. Jeg tror jeg egentlig er ganske kul, inners inne. Når jeg drikker, er all usikkerhet rundt meg selv borte. Mitt egentlig jeg kommer frem. (dette er før jeg blir dritings såklart...) Jeg blir sosial, møter mennesker og avtaler greier med mine tydeligvis nye venner. Jeg elsker det. Snakker om det som interesserer meg, blir likt, føler meg fantastisk...

Å slippe sine innerste lyster frem?

Vent, var disse spørsmålene egentlig til dem som ble aggressive i fylla?

Mine innerste lyster som dukker opp på overflaten når jeg drikker, er kun den sosiale og eventyrlystne delen egentlig. Å føle jeg lever, å føle lykke og glede. Det er så deilige følelser, og jeg tok dem for gitt før jeg ble syk.

At deres sanne vesen dukker opp?

JA!

Er det ikke flott dette her?

​Nei. Det er tragisk. Jeg føler meg mislykket som drikker så mye, og ikke klarer å stoppe. Selv om jeg har det kjekt, og jeg får høre jeg var ivrig og glad,- blacker jeg jo ut og glemmer flere timer. Bad.

Det er jo når dere er edrue dere er skuespillere og bruker all energien deres på å oppføre dere dannet og tenke dere over hva dere sier og hvordan dere oppfører dere!

I know..

Når dere er fulle så slipper dere alt dette konforme og kan bekymre dere om viktigere ting som virkelig bekymrer dere!

Mhm, og for min del blir det å dekke et supersårt behov for delt lykke og glede i sosialt samhold.

Kanskje dere misliker folk dere går rundt med?

Skjønte at denne ikke var myntet på meg.

Men nei.

Kanskje dere hater livet deres?

Jeg må jo innrømme at jeg i fylla ofte fantaserer om å starte på nytt, med den selvtilliten jeg kjenner akkurat da, gjøre greier jeg alltid har drømt om,- og være skikkelig lykkelig.

Problemer er, det har jeg gjort noen ganger, det sitter i hodet. Kan ikke flytte fra det.

Er ikke fylla bare en barometer som forteller om storm? Den skaper ikke uværet, det gjør dere sjøl, men den vekker dere opp av dvalen!

Jeg tror det er slik. Det er jo kjent at man kan utagere på rus.

Drikk mer og finn hvorfor dere liker å være så bajas på fylla? Kanskje dere trenger litt reprimande?

Skål!

Jente 24.

Anonymous poster hash: c0570...bf1

[AnonymBruker]

TS her. Haha, mange gode svar, men takk for mange seriøse svar også. Dere "flåsere" velger jeg å overse. Bare ikke jeg begynner å drikke, da får dere sikkert i glatte lag hvis det irriterer meg. Og det er det jeg gjør, jeg gir folk inn med galle og edder hvis de irriterer meg. Og jeg er grusom verbal, på SMS eller mail. Snakk om skikkelig feiging. Tenk om jeg kunne tatt ting opp ansikt til ansikt med folk? Men det er situasjoner jeg ikke klarer det.

NB!

Jeg har aldri tilfeldig sex, så så "gøy" har jeg det ikke, jeg blir heller sint enn kjærlig i fylla.

Jeg blir heller ikke voldelig og har ikke behov for å knuse noe. Stort sett blåser jeg ut lysene før jeg legger meg også, selv om jeg ikke husker at jeg legger meg.

Jeg kjører ingen steder, og drar ingensteder, holder meg bare "på stedet hvil".

Men det er ting som ligger i trykkkokeren som jeg ikke klarer å la være å meddele. Det er folk som jeg forholder meg til, som jeg prøver å stille opp for å være venn, med og glad i, som viser seg å være uærlige og dekke over sine egne feil og mangler. Løgner, er for meg et svik som er værre enn om en kjæreste skulle ha slått opp. (Det siste er stort sett en ærlig handling.) Det er folk jeg kjenner, som jeg føler har behandlet meg dårlig, misbrukt min vennlighet, mitt ja-instink og min totale ærlighet. Også skal de late som de er noe annet enn det jeg ser de er.

Eller om jeg har blitt manipulert over lang tid (som x-mannen feks), og jeg er manipulerbar

Disse menneskene kan ikke tåle en direkte konfrontasjon, fordi de lever på løgner som de tror jeg kjøper. Og det irriterer vettet av meg til slutt. Det tar tid før jeg sprekker, og det kommer ann på hvor skuffet jeg er og hvor sviktet jeg føler meg. Men når jeg sprekker så vet jeg nøyaktig hvor jeg skal "stikke kniven", jeg treffer rett i hjerte og etterpå så vrir jeg et par runder rundt. Jeg blir helt jævelig rett og slett.

Jeg klarer ikke bare å droppe sånne mennesker ut av livet mitt og glemme det å gå videre, jeg MÅÅÅ fortelle de hva jeg føler og syntes i glatte lag.

Det er vel en sannhet at det helt sikkert er mitt sanne jeg, jeg har jo lyst til å hyle til ansiktet på folk når jeg vet de lyver til meg. Når noen som er angivelig nærme meg, dekker over sine egne problemer bare for å fremstå så mye bedre enn det de er. Men hvordan skal man gjøre det når folk står for løgnene sine?

Jeg kan ikke lyve og er alt for ærlig, og skjønner heller ikke hvorfor andre føler at de er nødt til det? Jeg klarer ikke å forholde meg til det, og det vrir seg i magen i edru tilstand.

Eller som menn som beiler, jeg sier jeg ikke er interessert, kommer heller aldri til å bli det. Men allikevel blir de frekke og respektløse, de får også i glatte lag, og jeg forteller ALT hva jeg syntes og hvorfor den stakkars kroken ikke er bra nok for meg. Tror jeg har kasterert flere baller enn lokalveterinæren .

Og alt i alt henger jeg meg vel mer opp i ting enn "normale" folk. Jeg blander meg bort i mye mer enn jeg har noe med. Rettferdighet, mer for andre enn for meg selv, da MÅ jeg blande meg bort i det. Fordi tankene henger seg opp. Helt forferdelig slitsomt. Men det er jo også dette tanke/følelsekaoset som gjør det så fantastisk godt å drikke, alkohol legger de rolig for en liten stund, helt til det blir for mye og de får fritt spillerom. Akkurat som om jeg slipper løvene ut av buret. Og det er ikke pent, jeg sårer folk så utrolig mye. Det er jo stort sett snille mennesker. Tror jeg? Ikke x-mannen min da...

Men samtidig som jeg plutselig blir forbanna på en eller annen, kan jeg melde med andre og være verdens søteste (Jakyl og Hyde på samme gang). Jeg kan være verdens beste kjæreste, selv om han har lagt seg og jeg friker på en eller annen, så kan jeg stille og rolig gå å legge meg og han våkner og tror jeg er en engel. (Sånn rent bortsett fra at jeg forteller han etterpå hva jeg har surret med, han vet jeg ikke er en engel. Han har opplevd meg før, og fikk i glatte lag han også det første året:)).

Og jeg husker ikke en dritt, om jeg er snill eller slem, for jeg har overgått meg selv igjen

Anonymous poster hash: 5f783...250

[AnonymBruker]

Start med å poste uten AB så skal jeg svare deg.

Hilsen Klara Klok.

Hvorfor det Einstein? Jeg har vel ikke bedt om svar spesifikt fra deg, har jeg det da?

Anonymous poster hash: 5f783...250

[Gjest Coolaid]

Hvorfor det Einstein? Jeg har vel ikke bedt om svar spesifikt fra deg, har jeg det da?

Anonymous poster hash: 5f783...250

Du stilte meg et spørsmål.....

Det er lett å gjemme seg bak en AB og lire av seg alskens kommentarer med dårlig stil. Stå heller for det du holder på med.

Endret 23. februar 2015 av Coolaid

[Nullfilter]

Kan du ikke fortelle litt hva du gjør i fylla og hvorfor du gjør dette her i fylla?

Jeg prøvde i "korte" trekk i slutten av tråden her nå. Det er å melde fra til folk jeg ikke får til å kommunisere med ellers og som jeg syntes er innmari teite. Jeg kom på en ting til. Ikke bare ødelegger jeg vennskap, familien har fått unngjelde og arbeidsgivere.

Sist det skjedde jobbet jeg i en nettportal i et lite firma som ikke hadde noe særlig økonomi. Jeg skulle selge annonser på provisjon. Ikke bare er jeg en god selger, men jeg kjente hele dette markedet bedre enn noen (etter tiår med egen drift til dette) og kunne selge godt på personlig integritet. MEN, det redakjsjonelle materialet sto ikke i samsvar med annonsørenes interesser. Det kunne være redaksjonelle innslag til konkurrenter av store potensielle annonsører som jeg kunne få på årskontrakter, konkurrenter som ikke var aktuelle til sånne kontrakter hverken av seriøsitet eller deres økonomi. Jeg fikk hele tiden beskjed om å selge annonser og ikke bry meg om mer enn det. Jeg gjorde en innsats og viste bedre salgstall enn noensinne på denne portalen. OG jeg leste budsjettene til firma og statestikker over tidligere drift osv. Sånn ligger jo i dataen og er bare å hente frem. Provisjonen var altfor dårlig, jeg måtte få den tredoblet for i det hele tatt å ha en fremtid der med å overleve.

Jeg prøvde, på alle mine beste måter og komme med gode forslag. Forslag fra kundene mine og jeg la det frem i regnskap slik at jeg kunne vise at dette ble lønnsomt osv. Men neida, døra i trynet og bare selg annonser du. Jeg prøvde litt til, men allerede på dette stadige var det vokst store demoner i kroppen min, jeg trengte virkelig denne jobben, jeg så potensialet, hadde de bare kunnet jobbet med kundene i fokus. Så uteble provisonen, jeg jobbet 40 timer i uka og fikk 8000 utbetalt i mnd. Jeg holdt det inne enda, helt til jeg fikk møte journalistene og forsto hvorfor materialet var så dårlig. De var unge og totalt uerfarende og ikke minst underbetalte og lite fornøyde. Flinke til tusen, men det kan ikke gå.

Jeg var desperat, arbeidsmarkedet er vanskelig i dag, og jeg sto på randen. Og veldig på randen med den lønna. Til slutt sprakk jeg og sendte mail til sjefen, styreformann og alt som er, i fylla. Med alt jeg sitter inne med. Og sa selvfølgelig opp.

Ikke for at jeg angrer på at jeg sluttet, men det er ikke helt måten å gjøre det på. Jeg bare hater å se folk som misbruker andre, ikke bare meg. Jeg kan liksom aldri forlate et åsted uten å fortelle til punkt og prikke hva jeg mener. Og slipper jeg ikke til da jeg prøver i all vennskap, ender det opp med mail. Og da kommer ALT og litt til. Altså absolutt uten et snev av filter. Og du kan jo selv tenke deg hvor vanskelig det er å stå for dagen etter? Det er noen som blir sinte på meg kan du trygt si?

Jeg klarer aldri å la noe sånn ligge. De få gangene jeg forlater åstedet/situasjonen eller hva det skal være. Gnager det meg ihjel til jeg før eller senere gjør et sånn her stunt. Med alkohol selvfølgelig, da får jeg tent lunta på den eksplosive bomben jeg går å drar med meg. Etterpå går jeg rett ned i kjelleren. Etter det er det deilig å slippe å dra den bomben med meg. Til det kommer en ny selvsagt

[AnonymBruker]

Jeg blir også utidig når jeg drikker mye. Jeg blir sår, sjalu, føler meg lett avvist og sliter med at veldig mange vonde, stygge følelser kommer opp. Det har endt opp i voldsomme krangler, med kjæreste og venner, til og med famile. Det har endt med at jeg har gjort og sagt ting som jeg skammer meg sånn over i ettertid at jeg fortsatt unngår de menneskene som var der. Det har nesten ødelagt vennskap.

Jeg bærer på mye skam, både for følelsene mine som ligger og ulmer under overflaten, og fordi jeg ikke har kontroll og lar dem slippe ut i fylla. Mye som blir trigget i fylla som jeg tenker på i hverdagen og som jeg ikke får gjort noe med.

Det eneste som hjelper for meg er å ikke drikke, eller drikke maks to glass vin, etter det glemmer jeg å følge med og drikker på automatikk. Det er slitsomt å ha det sånn, og har gjort at jeg nå har unngått alkohol over lengre tid. Jeg vet faktisk ikke om jeg kommer til å drikke i sosiale sammenhenger lenger fordi jeg er redd for udyret som kommer ut.

Jeg vet at jeg sårer folk jeg er glad i når jeg har klikket i vinkel på fylla, men de er kanskje ikke helt klar over hvor mye det går inn på meg selv og hvor mye jeg hater meg selv etterpå...

Anonymous poster hash: 3cd72...487

[Claude]

Hadde et par lignende episoder da jeg var sammen med exen. På den tiden var jeg riktignok litt yngre (18/19år), og hadde ikke samme kontroll når jeg drakk som jeg har nå. Det hendte et par ganger at jeg drakk meg så full at jeg blacket fullstendig ut, og likedan som du beskriver, kunne jeg føle meg helt oppspist av angst i flere dager etterpå. Jeg var snill og grei mot alle andre, bortsett fra typen. Jeg kunne gråte hysterisk eller bli veldig, veldig sint og vrang hvis han var rundt meg ved disse episodene. Han kunne være fly forbanna i mange dager etterpå fordi han mente jeg oppførte meg som et lite og umodent barn... Dette har heldigvis ikke gjentatt seg med min nye kjæreste, og takk og lov for det! Veldig ofte tror jeg slike raseriutbrudd når man er overstadig beruset har sammenheng med undertrykte følelser. Jeg hadde det for eksempel ikke veldig bra med eksen. Han var manipulerende, såret meg ofte og ba aldri om unnskyldning. Det var det alltid jeg som måtte gjøre, uavhengig av hvem som hadde startet krangelen eller hva som hadde skjedd. I edru tilstand overbeviste jeg meg selv om at dette ikke plaget meg, og at jeg hadde det bra med meg selv i forholdet. Men om jeg fikk i meg en dråpe for mye alkohol, kom de negative og tunge følelsene fort frem. Mitt råd til deg ts, er å jobbe med de følelsene du sliter med under overflaten. De kan være vanskelige å få tak på, men en terapeut kan garantert hjelpe deg til å finne veien ut av dette mønsteret. Avhengighet eller stygg oppførsel i beruset tilstand har alltid en underliggende årsak, og nå er det din oppgave å ta tak i dette og finne ut hva du kan gjøre for å bli bedre.

Masse lykke til! Stor klem fra meg

[AnonymBruker]

Jeg blir også utidig når jeg drikker mye. Jeg blir sår, sjalu, føler meg lett avvist og sliter med at veldig mange vonde, stygge følelser kommer opp. Det har endt opp i voldsomme krangler, med kjæreste og venner, til og med famile. Det har endt med at jeg har gjort og sagt ting som jeg skammer meg sånn over i ettertid at jeg fortsatt unngår de menneskene som var der. Det har nesten ødelagt vennskap.

Jeg bærer på mye skam, både for følelsene mine som ligger og ulmer under overflaten, og fordi jeg ikke har kontroll og lar dem slippe ut i fylla. Mye som blir trigget i fylla som jeg tenker på i hverdagen og som jeg ikke får gjort noe med.

Det eneste som hjelper for meg er å ikke drikke, eller drikke maks to glass vin, etter det glemmer jeg å følge med og drikker på automatikk. Det er slitsomt å ha det sånn, og har gjort at jeg nå har unngått alkohol over lengre tid. Jeg vet faktisk ikke om jeg kommer til å drikke i sosiale sammenhenger lenger fordi jeg er redd for udyret som kommer ut.

Jeg vet at jeg sårer folk jeg er glad i når jeg har klikket i vinkel på fylla, men de er kanskje ikke helt klar over hvor mye det går inn på meg selv og hvor mye jeg hater meg selv etterpå...

Anonymous poster hash: 3cd72...487

Da er du kjempeflink hvis du klarer å la være å drikke . Jeg har gjort det i perioder jeg også, men så skal jeg liksom "prøve" litt igjen, også går det bra. Det går mye bra, og da blir jeg kjekkas og plutselig går det IKKE bra. Forferdelig at det skal være sånn. Og særlig at det skal være så mye som du sier som "ulmer under overflaten". Jeg har prøvd terapi og selvhjelp og ALT jeg kommer på for å få dette ut på en normal måte før jeg drikker, men jeg får det ikke til . Også tenker jeg aldri å drikke når jeg kjenner meg i følelsekaos, men det hjelper ikke det heller. For selv om jeg føler meg rolig, harmonisk og alt er bra. Kommer udyret frem etter x antall alkoholenheter.

Og ja, etter et utfall er jeg vel mer lei meg enn de jeg har såret, jeg går helt i kjelleren, hater meg selv og ingen i denne verden kan straffe meg mer enn jeg klarer selv da

Lykke til til deg også med å la være å drikke

Anonymous poster hash: 5f783...250

[AnonymBruker]

Hadde et par lignende episoder da jeg var sammen med exen. På den tiden var jeg riktignok litt yngre (18/19år), og hadde ikke samme kontroll når jeg drakk som jeg har nå. Det hendte et par ganger at jeg drakk meg så full at jeg blacket fullstendig ut, og likedan som du beskriver, kunne jeg føle meg helt oppspist av angst i flere dager etterpå. Jeg var snill og grei mot alle andre, bortsett fra typen. Jeg kunne gråte hysterisk eller bli veldig, veldig sint og vrang hvis han var rundt meg ved disse episodene. Han kunne være fly forbanna i mange dager etterpå fordi han mente jeg oppførte meg som et lite og umodent barn... Dette har heldigvis ikke gjentatt seg med min nye kjæreste, og takk og lov for det! Veldig ofte tror jeg slike raseriutbrudd når man er overstadig beruset har sammenheng med undertrykte følelser. Jeg hadde det for eksempel ikke veldig bra med eksen. Han var manipulerende, såret meg ofte og ba aldri om unnskyldning. Det var det alltid jeg som måtte gjøre, uavhengig av hvem som hadde startet krangelen eller hva som hadde skjedd. I edru tilstand overbeviste jeg meg selv om at dette ikke plaget meg, og at jeg hadde det bra med meg selv i forholdet. Men om jeg fikk i meg en dråpe for mye alkohol, kom de negative og tunge følelsene fort frem. Mitt råd til deg ts, er å jobbe med de følelsene du sliter med under overflaten. De kan være vanskelige å få tak på, men en terapeut kan garantert hjelpe deg til å finne veien ut av dette mønsteret. Avhengighet eller stygg oppførsel i beruset tilstand har alltid en underliggende årsak, og nå er det din oppgave å ta tak i dette og finne ut hva du kan gjøre for å bli bedre.

Masse lykke til! Stor klem fra meg

Tusen takk . Det er så godt å bli møtt med forståelse og ikke bare med fordommer, særlig fra sånne som du som har klart å ta tak i problemet og skjønner hva det utløste. Og du har så hjertens rett, det er noe med at alle vet at Jeppe drikker, men ingen vet hvorfor. Kanskje aller minst Jeppe selv?

Anonymous poster hash: 5f783...250

[AnonymBruker]

Du stilte meg et spørsmål.....

Det er lett å gjemme seg bak en AB og lire av seg alskens kommentarer med dårlig stil. Stå heller for det du holder på med.

Ja, du er vel verken Klara Klok, Einstein eller langt ifra en rakettforsker, men jeg kan prøve å belyse deg. (Siden jeg er hjemme med influensa og har allverdens tid...)

Stå for det jeg holder på med? Er det ikke det jeg skriver innledningsvis at jeg gjør da? At jeg erkjenner et stort problem og skal snakke med lege for å få hjelp?

Er vi ikke alle anonyme her sånn i utgangspunktet? Jeg bretter ut min sorteste side og får mye hjelp og meninger tilbake. Jeg er her for å få meninger av folk, ikke for å få venner, ikke for at noe skal være personlig. Men for å få hjelp. Jeg kan gi min støtte og hjelp tilbake på mange andre innlegg, det er mye godt med meg utover dette problemet, men da har jeg kanskje ikke lyst til å bli stemplet som useriøs med tanke på at jeg er ei "fyllebøtte"?

Legg ut din dårligste side i et innlegg du, så vet jeg hvem du er!

Og jeg har ikke stilt deg et spørsmål med innlegget, ikke du personlig, i den grad "Coolaid" er personlig.

Du snakker om dårlig stil.....

Anonymous poster hash: 5f783...250

[Tøytigern]

Så ikke drikk.

P.S : Det er faktisk lov å gi folk det glatte lag, selv om man er edru. Du må ikke alltid være glad og snill. Man er ikke "ond" fordi man lærer seg å si ifra i edru tilstand.

Endret 24. februar 2015 av Tøytigern

[Tøytigern]

Og da kan alle si; la vær å drikk da! Helt enig, bare det at jeg klarer ikke. Jeg tror, og håper, at denne gangen skal jeg bare drikke litt og oppføre meg. Legge vekk alt av elektronikk og være glad og snill.

Men så skjer det, som har skjedd mange ganger før, jeg drukner ned i alkoholen og klarer ikke å stoppe. Så blir jeg så kreativ og tro meg, jeg finner frem elektroninske dumpeditter og sørger for at folk før høre det jeg ellers går å tenker. Og da kan jeg bli ondskapen sjøl for å si det mildt.

Dette har medført at jeg har to besøksforbud på meg og enda klarer jeg ikke å slutte.

Jeg har snakket med lege og DPS om dette, men får bare en klapp på skulderen og de sier det som er innlysende. La være å drikke da, eller drikk mindre.

Det hører med til historien at jeg har brukt alkohol til selvmedisinering i mange år. Nå har jeg livet så langt mer på skinner og trenger ikke denne stimulien i hverdagen. Men når helgen kommer kjenner jeg at jeg har lyst på litt "kos" og "belønning" og alkotrollet i hodet mitt skriker til meg.

Litt vin sammen med kjæresten går fint? Joda, bortsett fra at han legger seg og jeg fortsetter.

Jeg klarte dette i helgen og etterpå går jeg helt i kjelleren. Jeg er Jakyl og Hyde. Edru er jeg verdens snilleste, altfor snill, det er mye undergravde agressjoner som kommer frem i fylla. Men de er ikke akseptable, de er grusomme

Nå har jeg fått time hos legen og endelig virker det som at han skjønner han må hjelpe meg med dette problemet.

Fylleangsten spiser meg opp innvendig og jeg kan ikke svare for meg selv, for sånne utsagn som jeg kommer med vil jeg aldri i min villeste fantasi gjøre edru.

Jeg vet jeg ikke er alene om dette problemet. Det er jo alkoholisme selv om jeg ikke drikker hver dag, så lenge jeg ikke kan slutte, husker ikke en dritt, og oppdager hvor ond og slem jeg har vært.

Men jeg trengte bare å dele det i dag

Anonymous poster hash: 5f783...250

Anonyme Alkoholikere. Noe for deg

[AnonymBruker]

Anonyme Alkoholikere. Noe for deg

Takk Tøytigeren, jeg skulle ønske jeg klarte å gi folk i glatte lag på en tilfredstillende måte når jeg er edru .

AA har jeg prøvd, fikser det ikke. Jeg følte det ble bare å sitte å dvele ved alkoholproblemene og ikke komme videre. Jeg skjønner jo at jeg drikker for mye, men jeg skjønner ikke hvordan jeg skal komme ut av det. Og på disse møtene var det bare å snakke om det. Snakke og lytte også var det ferdig, hjem til det ensomme hue mitt og undertrykte følelsene. Dessuten har jeg store problemer med å sitte stille med så mye folk rundt meg at jeg blir utslitt bare av det.

Og når noen som har vært tørrlagte i 30 år (ærevære de for det), sitter på hvert eneste møte for å fortelle om det tragiske ekteskapet (for 30 år siden), som gjorde at drikkingen eskalerte, da får jeg mareritt om nettene. Er dette noe jeg må snakke om i de neste 30 årene eller er det mulig å klare å komme ut av det å leve videre? Jeg mener, skal du snakke om en tragisk tid, er du jo med å gjennopplever den hele tiden?

Jeg har vært veldig flink siden sommeren, men jeg hadde en "sprekk" i helgen som minner meg på at det ligger latent for meg

Anonymous poster hash: 5f783...250

[Tøytigern]

Takk Tøytigeren, jeg skulle ønske jeg klarte å gi folk i glatte lag på en tilfredstillende måte når jeg er edru .

AA har jeg prøvd, fikser det ikke. Jeg følte det ble bare å sitte å dvele ved alkoholproblemene og ikke komme videre. Jeg skjønner jo at jeg drikker for mye, men jeg skjønner ikke hvordan jeg skal komme ut av det. Og på disse møtene var det bare å snakke om det. Snakke og lytte også var det ferdig, hjem til det ensomme hue mitt og undertrykte følelsene. Dessuten har jeg store problemer med å sitte stille med så mye folk rundt meg at jeg blir utslitt bare av det.

Og når noen som har vært tørrlagte i 30 år (ærevære de for det), sitter på hvert eneste møte for å fortelle om det tragiske ekteskapet (for 30 år siden), som gjorde at drikkingen eskalerte, da får jeg mareritt om nettene. Er dette noe jeg må snakke om i de neste 30 årene eller er det mulig å klare å komme ut av det å leve videre? Jeg mener, skal du snakke om en tragisk tid, er du jo med å gjennopplever den hele tiden?

Jeg har vært veldig flink siden sommeren, men jeg hadde en "sprekk" i helgen som minner meg på at det ligger latent for meg

Anonymous poster hash: 5f783...250

De dveler ved det fordi man aldri blir ferdig med å være alkohol-avhengig. Derfor sier de om igjen til seg selv på hvert møte hvorfor de drakk og hvorfor de ikke skal gjente dette.

Å komme videre er noe du ikke gjør, fordi lysten til å drikke deg møkkings aldri vil forsvinne.

Den er i programmet ditt i hjernekjemien. Derfor stopper ikke du når andre stopper.

Men snakk med legen.

Alkoholisme er en sykdom. Ikke en uvane.

[Tøytigern]

Tusen takk . Det er så godt å bli møtt med forståelse og ikke bare med fordommer, særlig fra sånne som du som har klart å ta tak i problemet og skjønner hva det utløste. Og du har så hjertens rett, det er noe med at alle vet at Jeppe drikker, men ingen vet hvorfor. Kanskje aller minst Jeppe selv?

Anonymous poster hash: 5f783...250

På de møtene du ikke trivdes så forteller Jeppe seg selv hvorfor han drikker...

Kan hende du ikke likte deg der fordi det ikke passer deg.

Eller fordi du ikke var klar for å være der.