Sørger over tidligere kjæreste.

[AnonymBruker]

Hei!

Eksen min og jeg har hatt et avstandsforhold, og for en time siden slo hun opp med meg. Hun fortalte meg at vi levde to forskjellige liv i to forskjellige byer, og at hun hadde blitt for tidlig sammen med meg etter at hun slo opp med sin eks. Dette var jeg bekymret for i starten av forholdet, men hun forsikret meg om at jeg ikke trengte å tenke på det.. De hadde tydeligvis vært som venner de siste 2 årene av hennes liv.

Det sårer å høre dette, da jeg virkelig ville satse på oss - og da jeg var ferdig med studiene mine om 1,5 år hadde jeg et ønske om å flytte sammen med henne i hennes by. Hun har tidligere sagt at jeg var hennes 'love of her life' også.. Jeg kunne ønske hun fortalte meg dette før, da hun visste at det ville bli avstand mellom oss uanset..

Hun var min første kjæreste, og jeg er så ufattelig glad i henne.. Det er tungt å miste henne, tungt og rart. Selv om vi ikke var sammen så lenge, var vi virkelig et fint og bra par på alle plan.. det er uvirkelig å tenke på at jeg aldri mer skal kysse, klemme og holde rundt henne igjen.. Og det verste av alt er å tenke på at hun kanskje kommer til å ligge med andre..

Noen som har noen trøstende ord? Blir vanskelig å legge fra seg telefonen nå fremover, i håp om å høre noe fra henne.. Hun ville fortsatt ha kontakt, men jeg vet ikke helt.. Må sørge og bli ferdig med henne, og da blir kontakt litt vanskelig for meg..

Anonymous poster hash: b4ce2...409

[AnonymBruker]

det er uvirkelig å tenke på at jeg aldri mer skal kysse, klemme og holde rundt henne igjen.. Og det verste av alt er å tenke på at hun kanskje kommer til å ligge med andre..

Jeg pleier ikke å tenke "uff, jeg skal aldri kysse han igjen.. aldri bli holdt rundt av han... aldri ditt, aldri datt..."

Tenker mer at det er over nå.. Og at om det er meningen at det skal bli oss igjen, så blir det oss. Ellers har jeg noen ganger erfart å måtte gi slipp på noe(n), for så å se at det var for det beste. Og at noe(n) enda mer passende for meg var i vente.

Jeg tror at man møter folk av en grunn. Noen skal man bare ha litt kontakt med for å lære noe, for å innse noe, for å føle på noe, få hjelp med noe osv. Mens andre skal man for resten av livet ha i livet...

Vanskelig å tenke sånn når kjærlighetssorgen stormer som verst, men det vil bli bedre...

Jeg tror det er lurt å la være å ha kontakt med henne. Håper hun forstår og respekterer det. Ellers ville jeg blokkert nret hennes.

Anonymous poster hash: 7291d...50c

[mintmint]

De tankene er svært vanlig! Min første ordentlig kjæreste varte i 4 år og vi ble samboere, han gjorde det slutt med meg. Og vet du hva? Det var utrolig tungt å komme seg over noe sånt. Jeg trodde vi skulle gifte oss og ha barn, vi hadde snakket om det og begynte å pate om bryllup. Det tok meg 4 mnd der jeg gråt hverdag og festa hver helg for å komme meg over han. Det var 4 tunge, tunge mnd.

Så ble jeg forelsket

Og vi datet i 3 mnd, og etter ayt han forsto at han klarte ikke å håndtere min psykisk helse så gjorde han det slutt. Jeg sitter her og venter på sms, fb meldinger osv og tankene slår inn: jeg kommer aldri til å holde rundt han igjen, aldri kysse han, aldri se han igjen.

Det gjør vondt, vondt og vondt. Man må bare sørge..jeg har vært i senga i 5 dager (det er vinterferie her så jeg har muligheten)og gråt og sovet masse. Men jeg vet på Mandag må jeg tilbake til livet mitt. Det er ensomt og jeg er redd for forandring for jeg hadde en grunn til å stå opp og en grunn til å smile.

Hvis jeg klarer dette her, så klarer du dette å Du må gråte det ut, du må være lei deg og såra...men det blir lettere etter vært.