Invaderende venninne?

[AnonymBruker]

Invaderende venn eller en som bryr seg?

Min venninne som siste året fikk diagnose brystkreft og har hatt ett tøft år og kom til meg for råd. Jeg vet ikke helt hva jeg skal si til henne i hennes sårbare situasjon. Etter en tøff periode med behandlinger får hun se en av hennes og mannens kvinnelige omgangsvenner skrive en sms til først seg selv. Der uttrykker omgangsvenninnen forståelse for sykdommen men at hun savner kontakt og spesielt med mannen hennes, som hun har vært venn med siden før han og min venninne giftet seg. Min venninne som er alvorlig syk orker ikke forholde seg så mye til dette og svarer at både hun og hennes mann setter pris på kontakt med vennene sine. Mannen drar både før og etter dette på vennesammenkomster uten min syke venninne, de er enige om dette, og alt er tilsynelatende ok. Så blir hun sykere og mannen takker nei til en vennekveld med begrunnelse i at han vil være hjemme hos sin syke kone. Ikke lenge etter oppdager min venninne at omgangsvenninnen nå sender meldinger til mannen hennes med uttrykk for tårer og savn. Og sier hun forstår kona er syk, men at hun føler seg tilsidesatt av han. At hun ikke ønsker skyves til side selv om han har en syk kone. Omgangsvenninnen er selv godt gift og gir alltid uttrykk for begeistring mv for sin egen mann. Hun har kjent min venninnes mann tilbake fra ungdommen før min venninne giftet seg og det virker som hun fortsatt føler en rett til å være litt midtpunkt i hans liv. Min venninnes mann er etter hva jeg kan se svært glad i venninnen min. Men for å sette en strek, fordi han og er preget og lei seg av sin kones tilstand, beklager han ovenfor omgangsvenninnen at hun føler seg tilsidesatt og at han nok ikke har vært flink nok til å holde kontakten med henne. Han selv sier hun betyr lite for han utover å være en bekjent og omgangsvenn men han svarer det som gir minst bry. Det min venninne reagerer på er at når hun kjemper mot kreft og de for en periodes skyld ikke klarer innby til selskap, ta initiativ til forskjellige sammenkomster osv slik de har pleid tidligere. Skal da mannen til min venninne trøste omgangsvenninnen som føler seg tilsidesatt av han i en slik periode av livet hennes og deres? Min venninnes mann er veldig hyggelig å prate med og både en trøstende skulder og hjelpende hånd for omgangsvennene. Men bør man ikke sette egne behov litt til side når man har syke venner....Bør ikke vi rundt la de få være i fred og heller tilby en hjelpende hånd, vise interesse , komme på besøk mv når det passer de? Å begynne å nærmest gråte fordi han må takke nei til ett par invitasjoner fra de...fordi hun savner han. Jeg synes min venninne er raus med denne omgangsvenninnens behov for å stå i sentrum. Spesielt når det hører med til historien at vennskapet også i friske perioder er veldig på omgangsvenninnens premisser. Jeg har ikke tall på de ganger de selv har takket nei til invitasjoner i selskaper opp igjennom hos min venninne fordi de er opptatt med andre ting. Og aldri har jeg hørt en dårlig kommentar fra min venninne eller hennes mann om dette. Trår omgangsvenninnen over terskelen her? Skal jeg fortelle min venninne at hun bør redusere kontakten med de som setter seg selv i sentrum midt oppe i hennes livs kamp! Jeg synes hun burde vært spart for å tenke på dette og har lyst å ta en tur til denne omgangsvenninnen selv å sette henne litt på plass, selv om jeg ikke kjenner henne så godt. Hva mener dere?

Anonymous poster hash: de900...2b5