noen andre med erfaring

[Hippeline]

Jeg har aldri hatt noen regelmessig mens, kanskje et par ganger i året. Men mot alle odds ble jeg gravid for fem år siden. For 2,5 år siden begynte tankene om et nytt barn å komme, etter 0,5 år oppsøkte jeg legen min og vi ble henvist til ullvål ( dr. Jerve). Der ble det satt i gang undersøkelser og jeg begynte på noen piller for å få mens(husker ikke navnet), og gikk deretter på pergotime dobbel kur i et år uten hell. Jeg spurte da om ikke mannen min skulle bli testet, og fikk beskjed om at det kunne han jo, han gjorde dette og resultatet var veldig dårlig svømmere. Prøverør var nok alternativet for oss fikk vi beskjed om, allikevel fortsatte jeg på pergotime. Så var jeg inne og fjernet div. cyster på egglederene, og fikk beskjed om at nå kunne mensen bli sterkere, jeg skulle bare hvis. Etter dette gikk en mnd på pergotime til, men da orket jeg ikke mere(sluttet for ca.6 mnd siden). Har fått igjen mensen regelmessig etter utskrapningen, og fått div. humørsvingniger med på lasset, gråter lett, deprimert. o.l. Føler at oppfølgingen ikke har vært så bra og jeg syntes jeg har gått all for lang tid på piller både før og etter at de sjekket mannen min, men jeg er jo ingen lege, står i kø for prøverør men begynner å trekke meg, syntes disse årene har vært tøft nok for psyken. Dette ble lang, håper veldig på tilbake meldinger fra dere andre....

[Gjest Tex]

Du sier ingenting om hvor gammel du / dere er...?

[Gjest Anonymous]

Vi er 30 år

[Fersking]

Hei!

Dette høres kjent ut!

Jeg har også fått fjernet diverse cyster, på eggstokkene. Har fått Pergotime. Brukte disse en mnd. Aldri mer! Hadde da ikke hatt mens på et år. Følte alt kom på èn gang. Måtte sykemeldes pga kraftig blødning. Fikk lav blodprosent... Trodde rett og slett jeg skulle blø ihjel!! :o Tør ikke prøve en gang til. Har ganske regelmessig blødning nå, men ikke eggløsning. Venter på prøverørsbehandling, starter i høst.

Jeg har også humørsvingninger, gråter utrolig lett! Både av sorg og glede. Har alltid vært et følelsesmenneske. Men det finnes grenser! Nå blir jeg jo helt satt ut.. Tuter om noen gråter på TV... :oops: Er i perioder deprimert. Sambo er mye borte i jobben, og da føler jeg ofte at jeg ikke fungerer som jeg skal.. Dette er uvanlig for å være meg. Har alltid vært veldig selvstendig, likt å ha litt tid alene, har funnet på masse når jeg har vært alene hjemme. Men nå finner jeg meg selv ofte på sofaen..med tårene som triller.. Og når han ringer hjem for å si hei, så kan jeg bryte sammen i krampegråt. Jeg føler vi har fått god oppfølging, rent medisinsk. Både ved innleggelse og ellers har vi fått god info, og fått svar på det vi måtte lure på. Men når det gjelder humørsvingninger og depresjon så har jeg liksom bare fått beskjed om at det er en emosjonell periode. Mye spenning, frustrasjon, og gjerne en følelse av "nederlag"... Jeg vet ikke. Tror dette er en jenteting. Samboeren min trøster så godt han kan. Men jeg tror nok ikke han skjønner helt hva som går av meg... Han blir litt bekymret når jeg kan finne på å gråte når noen blir sendt hjem fra Paradise Hotel liksom...

Men fra spøk til alvor... (Galgenhumor er mange ganger mitt sterkeste våpen..)

Har du snakket med lege om dette? Hvis du mener oppfølgingen er dårlig, så må du gi beskjed.. Hvis dere står på venteliste på en fert.klinikk, så kan du/dere få pratet med noen der. Jeg vil anbefale deg å ringe dit. De har lang erfaring på dette området, og det er mange som sliter med vonde tanker i denne prosessen.

Lykke til! :trøste:

[Hippeline]

Tusen takk for svar, Fersking.

Det betydde veldig mye å høre at andre føler det litt på samme måte. Føler oss i ingenmannland, går ikke på ullvål lenger etter at jeg sluttet på pergo, fastlegen vet ikke noe særlig om dette, og til ullvåls ivf avdeling har jeg jo bare et brev som sier at jeg står i kø. Men nå skal jeg prøve å ringe dem imorgen å høre.

Så tusen takk for svar.

[Fersking]

Bare hyggelig!

Skal tenke på deg i morgen, håper du føler deg bedre etter telefonsamtalen.. :trøste:

[Hippeline]

Hei igjen.

Ringt til ullvål idag, men fikk da beskjed om at de hadde ingen man kunne snakke med i venteperioden.

Jeg har stått på liste siden mars på ivs, så jeg måtte vente til jeg fikk brev i oktober-november, var svaret jeg fikk.

Så tålmodighet er noe man tydligvis skal ha mye av i disse ventetider...............

[Gjest Anonymous]

Det var da rart. Da er det gjerne forskjell på klinikkene... Håper du holder ut da..

[Hippeline]

Endelig

Ringte litt rundt igår, og snakket med en kjempe hyggelig dame på røde kors. Ettersom jeg står i kø på ullvål, kunne jeg engentlig ikke komme til røde kors, men hun forsto at jeg trengte noen å snakke med. Så tirsdag skal jeg komme til en psykolog hos dem som har dette som sitt felt. Gleder meg

[Fersking]

Så bra!!! :-)

Godt du fant noen forståelsesfulle mennesker.

Jeg er glad på dine vegne, og ønsker deg lykke til!