Den andre kvinnen kan være mer enn kun en elskerinne

[AnonymBruker]

Inspirert av alle de (spesielt de uten livserfaring) som dømmer utroskap nord og ned, og også de som er involvert i dette.

Her er min historie.

Er selv midt i livet, med noen forhold bak meg, og barn i et av dem.

Aldri vært utro selv, da jeg er altfor ærlig til å klare å føre en jeg bor sammen med bak lyset (har heller ikke behov for dette da jeg fint klarer å bryte opp når jeg merker at jeg er ferdig der jeg er).

Etter endel dating etter skilsmissen, over flere år, med altfor mange single tullinger med altfor mye drama og vingling fikk jeg et syn på menn som patetiske og selvopptatte egoister, som kun ønsker regien selv i et forhold.

Traff da en gift mann, noen ganger tilfeldig, før jeg bestemte meg for å gi blaffen i at han var gift og gikk med på å ha sex med ham. Vi ble venner på FB og holdt kontakten der. Nå skal det sies at han selv var i sitt 3.forhold etter han fikk sitt barn, og kona gift for 3.gang etter flere barn med 2 ulike menn, så de har ikke barn sammen. Heller ikke vært gift særlig lenge.

Hadde 0 respekt for ham i starten, men etter hvert utviklet det seg en veldig sterk kjemi (vi kommuniserte mye skriftlig), og han begynte å betro seg om sitt vanskelige liv, da han alltid hadde holdt dette inni seg. Jeg selv har alltid vært ærlig og ha lett for å betro meg, så aldri hatt noe å skjule.

Vårt forhold besto av mye mer enn sex, men også sex'en var veldig bra, da jeg hjalp ham å åpne noen dører og få noen spøkelser utav skapet. Dvs jeg utviklet meg etter hvert til å bli en slags psykolog, som hjalp ham med ting han hadde fortrengt hele livet, fordi alle andre alltid forventet at han var den sterke klippen, som ordnet opp for alle. Mens han egentlig er utrolig sårbar og svak, pga tøffe ting han aldri har snakket om til noen.

Dvs denne mannen som jeg så på som en patetisk utro tulling hadde altså hatt et utrolig vanskelig liv, men skjult hvordan han hadde det for alle gjennom hele livet. Utad er han sympatisk, vellykket og ordentlig.

Han snakket aldri stygt om kona og sa at han egentlig hadde det bra. det som kom frem etter hvert var at han egentlig ikke hadde noen tenning for henne, han giftet seg med henne fordi han trengte en som var snill (og pen), som kunne passe barnet hans + hus og hjem, slik at han kunne jobbe (jobben hans er en livsstil som gir ham selvtillit).

Med meg oppdaget han at sex var mer enn bare sex, at en relasjon kan være gjensidig nytelse, han klarte å nyte for første gang i sitt liv, klarte flere runder (noe som var nytt for ham), og pga dette sluttet han etter hvert helt å ha sex hjemme, og å se porno (porno er greit for meg, ser det selv, men han måtte skjule det for kona).

Han fikk følelser for meg etter hvert (2 år etter vi startet), og innså etter hvert at han ikke kunne fortsette med hun hjemme.

Pga mye økonomiske issues var dette noe som ville ta tid, og jeg hadde ikke den tålmodigheten som skulle til, og vi kuttet nylig ut å treffes, da han heller ikke ønsket å gjøre det slutt med kona pga en annen dame.

Vi holder fortsatt kontakten på FB, men ser ham som en helt annen person nå, han er mye svakere og har mye mindre ryggrad enn jeg trodde når jeg traff ham (var da litt arrogant), han sliter så mye med seg selv og følelseslivet sitt at jeg begynner å miste respekten for ham, og tror ikke han klarer å kutte ut kona uten at det er noen som hjelper ham med det.

Selv hadde jeg fortalt alt hjemme, og tatt det derfra om jeg var ham, men han har panikk for at det skal komme ut at han har vært utro i 2,5 år, dvs nesten halve ekteskapet.

Jeg vet så mye om ham, kona, om deres økonomiske problemer, hans fortid, hennes fortid at jeg kan ødelegge livene deres om jeg ønsker.

Men jeg ønsker ikke å ødelegge dem (hun har bl.a. svindlet NAV, og kan vel ende opp med fengselsstraff - denne infoen kom fra mannen hennes ved en forsnakkelse).

Jeg vet ikke om jeg ønsker kontakt med ham mer (på FB), da jeg ikke ønsker å fortsette å være psykolog og støtte for ham til å holde ut der han er (er det selv om vi har sluttet å treffes), og synes virkelig han bør fortelle alt selv, da det vil komme ut før eller siden (jeg har fortalt det til mange av mine venner, og byen er ikke spesielt stor).

Poenget er: Ikke all utroskap er svart-hvit, og man bør egentlig ikke uttale seg før man selv er midt i livet og har erfart dette.

Meg selv: Jeg har egentlig en ny erfaring og angrer egentlig ikke. Men hadde de hatt barn sammen hadde jeg nok holdt meg unna ham.

Dette ekteskapet er ikke noe som kommer til å vare, uavhengig av meg.

Men jeg tror ikke at jeg er der når det er over.

Anonymous poster hash: 4fcf8...f44

[AnonymBruker]

Jada. Samme historien som med all utroskap. Du er spesiell, han har ikke følelser for kona, han trenger litt tid på å avslutte forholdet.

Haha.

Anonymous poster hash: 1937e...2ca

[AnonymBruker]

Jada. Samme historien som med all utroskap. Du er spesiell, han har ikke følelser for kona, han trenger litt tid på å avslutte forholdet.

Haha.

Anonymous poster hash: 1937e...2ca

Tror du skal lese innlegget en gang til. Rollen vår er egentlig utspilt, men ekteskapet hans kommer til å ryke uavhengig av dette. Han trenger en psykolog.

Og etter mer enn 70.000 FB mlder på 2,5 år så kjenner jeg ham ganske godt.

Anonymous poster hash: 4fcf8...f44

[Gjest Vevila]

Så det er greit at han var utro og fortsatte ekteskapet fordi han trengte ei dame til å passe på hus og barn?? Det hørtes bare verre og mer kalkulert ut enn "vanlig" utroskap..

Endret 21. februar 2015 av Vevila

[AnonymBruker]

Jeg tror ekteskapet hans kommer til å vare. Noen mennesker liker å ha det fælt, for å si det kort og flåsete. Og han her giftet seg ikke av kjærlighet, men av praktiske årsaker.

Men at "elskerinneforhold" kan være mye mer enn bare sex, det er sant. Jeg har også en gift mann jeg har kontakt med. På sms, over et par-tre år. Skjønner nå at jeg vet mer om enkelte sider ved han som kone og kamerater ikke vet. Har hundrevis av bilder, tusenvis av meldinger, men kun hatt fysisk, seksuell kontakt tre-fire ganger.

Jeg tror det er haugevis av "forhold" som oss der ute. Spesielt når man har passert førti-femti er det mange som har forbindelser utenom ekteskapet. Et fåtall av dem med partnerens velsignelse, fordi begge vil fortsette ekteskapet selv om de trenger andre impulser.

Anonymous poster hash: 65a7d...788

[AnonymBruker]

Ingenting er svart-hvitt og oppegående mennesker vet det. Det er alltid en årsak til at ting skjer, og det er alltid to sider av en sak.

Mange utro menn har blitt hos kona. Mange har forlatt kona. Noen er lykkelige men utro, noen er ulykkelige og utro. Det finnes eksempler på begge sider, så det er ingen "regel".

Det er mange her på forumet som er blitt bedratt, så du må uansett forberede deg på at nesten ingen vil kunne se saken fra din side. Fortvilelsen og bitterheten er for sterk til det, forståelig nok.

Anonymous poster hash: 8b8e5...094

[Gjest EspenAskeladd]

Liten luring han her.

[AnonymBruker]

Hadde 0 respekt for ham i starten,

Anonymous poster hash: 4fcf8...f44

Dvs denne mannen som jeg så på som en patetisk utro tulling

Anonymous poster hash: 4fcf8...f44

Så hvorfor hadde du sex med ham hvis du hadde 0 respekt for ham og du så på ham som en patetisk utro tulling?

Kvinnelogikk er fascinerende

Ellers er historien om at "kona forstår meg ikke" den aller eldste i boka Men han kan dessverre ikke gjøre det slutt med henne, pga. X og Y og Z.

For en fantastisk naivitet.

Anonymous poster hash: e6b2e...b9e

[AnonymBruker]

Inspirert av alle de (spesielt de uten livserfaring) som dømmer utroskap nord og ned, og også de som er involvert i dette.

Her er min historie.

Er selv midt i livet, med noen forhold bak meg, og barn i et av dem.

Aldri vært utro selv, da jeg er altfor ærlig til å klare å føre en jeg bor sammen med bak lyset (har heller ikke behov for dette da jeg fint klarer å bryte opp når jeg merker at jeg er ferdig der jeg er).

Etter endel dating etter skilsmissen, over flere år, med altfor mange single tullinger med altfor mye drama og vingling fikk jeg et syn på menn som patetiske og selvopptatte egoister, som kun ønsker regien selv i et forhold.

Traff da en gift mann, noen ganger tilfeldig, før jeg bestemte meg for å gi blaffen i at han var gift og gikk med på å ha sex med ham. Vi ble venner på FB og holdt kontakten der. Nå skal det sies at han selv var i sitt 3.forhold etter han fikk sitt barn, og kona gift for 3.gang etter flere barn med 2 ulike menn, så de har ikke barn sammen. Heller ikke vært gift særlig lenge.

Hadde 0 respekt for ham i starten, men etter hvert utviklet det seg en veldig sterk kjemi (vi kommuniserte mye skriftlig), og han begynte å betro seg om sitt vanskelige liv, da han alltid hadde holdt dette inni seg. Jeg selv har alltid vært ærlig og ha lett for å betro meg, så aldri hatt noe å skjule.

Vårt forhold besto av mye mer enn sex, men også sex'en var veldig bra, da jeg hjalp ham å åpne noen dører og få noen spøkelser utav skapet. Dvs jeg utviklet meg etter hvert til å bli en slags psykolog, som hjalp ham med ting han hadde fortrengt hele livet, fordi alle andre alltid forventet at han var den sterke klippen, som ordnet opp for alle. Mens han egentlig er utrolig sårbar og svak, pga tøffe ting han aldri har snakket om til noen.

Dvs denne mannen som jeg så på som en patetisk utro tulling hadde altså hatt et utrolig vanskelig liv, men skjult hvordan han hadde det for alle gjennom hele livet. Utad er han sympatisk, vellykket og ordentlig.

Han snakket aldri stygt om kona og sa at han egentlig hadde det bra. det som kom frem etter hvert var at han egentlig ikke hadde noen tenning for henne, han giftet seg med henne fordi han trengte en som var snill (og pen), som kunne passe barnet hans + hus og hjem, slik at han kunne jobbe (jobben hans er en livsstil som gir ham selvtillit).

Med meg oppdaget han at sex var mer enn bare sex, at en relasjon kan være gjensidig nytelse, han klarte å nyte for første gang i sitt liv, klarte flere runder (noe som var nytt for ham), og pga dette sluttet han etter hvert helt å ha sex hjemme, og å se porno (porno er greit for meg, ser det selv, men han måtte skjule det for kona).

Han fikk følelser for meg etter hvert (2 år etter vi startet), og innså etter hvert at han ikke kunne fortsette med hun hjemme.

Pga mye økonomiske issues var dette noe som ville ta tid, og jeg hadde ikke den tålmodigheten som skulle til, og vi kuttet nylig ut å treffes, da han heller ikke ønsket å gjøre det slutt med kona pga en annen dame.

Vi holder fortsatt kontakten på FB, men ser ham som en helt annen person nå, han er mye svakere og har mye mindre ryggrad enn jeg trodde når jeg traff ham (var da litt arrogant), han sliter så mye med seg selv og følelseslivet sitt at jeg begynner å miste respekten for ham, og tror ikke han klarer å kutte ut kona uten at det er noen som hjelper ham med det.

Selv hadde jeg fortalt alt hjemme, og tatt det derfra om jeg var ham, men han har panikk for at det skal komme ut at han har vært utro i 2,5 år, dvs nesten halve ekteskapet.

Jeg vet så mye om ham, kona, om deres økonomiske problemer, hans fortid, hennes fortid at jeg kan ødelegge livene deres om jeg ønsker.

Men jeg ønsker ikke å ødelegge dem (hun har bl.a. svindlet NAV, og kan vel ende opp med fengselsstraff - denne infoen kom fra mannen hennes ved en forsnakkelse).

Jeg vet ikke om jeg ønsker kontakt med ham mer (på FB), da jeg ikke ønsker å fortsette å være psykolog og støtte for ham til å holde ut der han er (er det selv om vi har sluttet å treffes), og synes virkelig han bør fortelle alt selv, da det vil komme ut før eller siden (jeg har fortalt det til mange av mine venner, og byen er ikke spesielt stor).

Poenget er: Ikke all utroskap er svart-hvit, og man bør egentlig ikke uttale seg før man selv er midt i livet og har erfart dette.

Meg selv: Jeg har egentlig en ny erfaring og angrer egentlig ikke. Men hadde de hatt barn sammen hadde jeg nok holdt meg unna ham.

Dette ekteskapet er ikke noe som kommer til å vare, uavhengig av meg.

Men jeg tror ikke at jeg er der når det er over.

Anonymous poster hash: 4fcf8...f44

Kjenner at jeg mister all sympati og forståelse for dere begge når du skriver at han giftet seg med kona fordi han trengte noen til å passe barna...

Etter denne erkjennelsen fortsatte du å støtte denne mannen? Du skriver nøkternt som for å illustrere at du har et distansert og objektivt blikk på situasjonen, men sannheten er at dette er samme historie som ALLE andre historier om den andre kvinnen... Kvalmt.

Skal det liksom være synd på en mann som bruker folk fordi han "har en vond historie som han ALDRI har snakket om før med noen"? Og at du har lært han å nyte sex????

Fint at du har følt deg spesiell, men dette er vås ;-)

Anonymous poster hash: 79f8d...a96

[AnonymBruker]

Liten luring han her.

Tenker vi sier stor luring! Psykolog og elskerinne i ett da gitt, mange som betaler dyrt for slikt ;-) psykolog altså ;-)

Anonymous poster hash: 79f8d...a96

[Neeli00]

Ellers er historien om at "kona forstår meg ikke" den aller eldste i boka Men han kan dessverre ikke gjøre det slutt med henne, pga. X og Y og Z.

Anonymous poster hash: e6b2e...b9e

Det er vanvittig mange menn som holder sammen med kona av praktiske årsaker. Det er et faktum. Menn tjener ofte bedre enn kvinner og har flere verdier, samt at kona holder det sosiale rundt familien i sjakk. I tillegg er det mange kvinner som er komfortable med denne "ordningen" der fasaden er på plass, til tross for lite intimitet eller spenning innad i forholdet. Vi ser flere tråder med eksempler på dette. En tråd f.eks. der en mann er samboer med en kvinne som ikke vil ha sex, men vil gifte seg. Det er jo en fremtidig utroskapshistorie in the making.

Det er jo en grunn til at mange tar ut skilsmisse når barna har nådd en viss alder. Mange forteller heller ikke om utroskap, så det ligger mange elskerinnehistorier bak skilsmisser.

Utro menn lyver til alle kanter uansett. Han vil fortelle elskerinnen at han ikke vil ha kona lenger og elsker henne. Han vil fortelle kona at han elsker henne, elskerinnen var rent seksuelt og hun la seg etter ham - han hadde ingen sjans. Sannheten ligger noen ganger på den ene siden, noen ganger midt imellom. Som med de fleste ting i livet, er det ikke-svart hvitt.

Uansett TS, du har lite å vinne på denne tråden. De som har opplevd utroskap vil ikke kunne se på nøytralt på dette, ei heller bli overbevist om noe.

Endret 21. februar 2015 av Neeli00

[AnonymBruker]

Utro menn lyver til alle kanter uansett. Han vil fortelle elskerinnen at han ikke vil ha kona lenger og elsker henne. Han vil fortelle kona at han elsker henne, elskerinnen var rent seksuelt og hun la seg etter ham - han hadde ingen sjans. Sannheten ligger noen ganger på den ene siden, noen ganger midt imellom. Som med de fleste ting i livet, er det ikke-svart hvitt.

Uansett TS, du har lite å vinne på denne tråden. De som har opplevd utroskap vil ikke kunne se på nøytralt på dette, ei heller bli overbevist om noe.

Det er bare så fascinerende at TS tror hun har så god selvinnsikt og at hun er så spesiell, når det forholdet hun beskriver er det samme som 99 % av alle utroskapsforhold

Anonymous poster hash: e6b2e...b9e

[Neeli00]

Det er bare så fascinerende at TS tror hun har så god selvinnsikt og at hun er så spesiell, når det forholdet hun beskriver er det samme som 99 % av alle utroskapsforhold

Anonymous poster hash: e6b2e...b9e

Jeg er enig i at tråden var en veldig dårlig ide og det at hun skrev det i seg selv viser litt lite refleksjon.

Men ellers må jeg si at jeg har observert ekstremt mye utroskap (og iblant skilsmisser) da jeg har jobbet og tatt del i en type industri med mange menn som er utro - og jeg har ofte observert at det er ting som fall i status, penger og det praktiske som holder igjen menn i ekteskap selv om de er blitt forelsket i noen andre. Det står mye på spill så versjonen elskerinnen får "servert" har noen sanne elementer.

Hva som er situasjonen for TS er umulig å si uten å kjenne dem. Det smarte er uansett å holde seg unna, både for hans familie og hennes egen del. Om de har problemer er det desto mer grunn til å ikke gi dem fler.

Endret 21. februar 2015 av Neeli00

[Gjest Lille-pus]

Om folk klarer å legge egne bitre erfaringer og skuffelser til side et lite øyeblikk, og lese TS historie en gang til, så er det ikke helt usannsynlig at essensen er noe ganske mange kunne kjenne seg igjen i etter å ha levd noen år.

Årsakene til at mennesker gifter seg vil alltid være mange, og ikke alle er de rosa romantiske drømmene som går i oppfyllelse for begge parter.

Så bringer livet nye bekjenskap, noen ønskede og håndterbare, andre mindre ønskede og mindre håndterbare.

Alle har litt bagasje med seg. For noen er det arv fra oppvekst (om den er aldri så godt behandlet og ferdiprossessert), for andre er det hendelser senere i livet.

Kanskje møter man en gang noen man opplever å kunne lufte disse tingene med, heldige er de som gjør det.

[AnonymBruker]

Det er bare så fascinerende at TS tror hun har så god selvinnsikt og at hun er så spesiell, når det forholdet hun beskriver er det samme som 99 % av alle utroskapsforhold

Anonymous poster hash: e6b2e...b9e

Det er sant, og i det ligger hele kjernen i å være den andre kvinnen tror jeg! (Har erfaring selv). Man må lage seg en "spesiell" historie som man klamrer seg til. Følelsene for den opptatte mannen tåkelegger det som alle andre ser. Og som man selv ser i etterpåklokskapens lys ;-)

Fikk "mannen" jeg! Heldige meg! Etter to år forlot jeg han, tåka hadde lagt seg og han var den samme sleipe ego typen mot meg som mot ekskona...

Anonymous poster hash: 79f8d...a96

[Noope]

Men ellers må jeg si at jeg har observert ekstremt mye utroskap (og iblant skilsmisser) da jeg har jobbet og tatt del i en type industri med mange menn som er utro - og jeg har ofte observert at det er ting som fall i status, penger og det praktiske som holder igjen menn i ekteskap selv om de er blitt forelsket i noen andre.

Av nysgjerrighet: hva slags type industri?

[Neeli00]

Av nysgjerrighet: hva slags type industri?

Finans og media - statistisk ligger de på topp ift. utroskap (med unntak av politikere).

[AnonymBruker]

Oh lord, dette er en klassisk elskerinnehistorie!

Det verste med deg er at du prøver å fremstille deg selv, denne mannen og forholdet deres som noe dypt, unikt og spesiellt noe det ikke er. Han ville pule noen andre og du gikk rett på. Hjelper ikke å fremstille deg selv som klok, selvstendig og forståelsesfull. Du gikk rett i fella og fremstår som så ufattelig naiv og dumsnill at jeg blir helt matt. Du får klamre deg fast i dette imaget du har skapt deg som en sterk uavhengig kvinne hvis det får deg til å føle deg bedre men de fleste gjennomskuer deg nok

Anonymous poster hash: 6cd78...c22

[Anglofil]

Dette har man lest før, en elskerinne forsvarer en manns utroskap. Han kommer til å gå fra sin kone. Men han har jo ikke gjort det ennå, har han vel? Det jeg dog lurer på: når du vet at han kan være utro mot sin kone, hvordan kan du da være sikker på at han ikke kommer til å være utro mot deg?

Jeg kommer aldri til å forstå meg på de som forsvarer utroskap eller de som er med å bidra til det. Hadde han virkelig vært glad i deg hadde han avsluttet forholdet til sin kone, og hadde han virkelig hatt noe som helst selvrespekt og respekt for den han har vært gift med hadde han gått før han ble utro.

Mvh Yvonne

Endret 21. februar 2015 av Yvonne

[AnonymBruker]

Jeg synes det var en interessant historie. Men det er nok det beste at dere sluttet å treffes. Han er nok for svak, når det kommer til stykket. Selv om du har fått han til å åpne opp og få mer kontakt med følelseslivet sitt, så kan dette være noe som skremmer han også. Den gamle verdenen med status og skjuling av svakhet er den som er kjent og trygg for han, og sikkert lettest å velge.

Anonymous poster hash: 4db3b...558