Hvordan var det å få nr 2?

[AnonymBruker]

Vet ikke hvorfor jeg ble så utrolig nervøs nå, men nylig blitt gravid med nr 2 og har en på nesten 3 fra før-så det var på tide med en til og det er sånn halvveis planlagt.

Men nå får jeg plutselig en irrasjonell angst for hvordan det skal bli og gå fra en familie på tre til fire! Tanker som hvordan komme eldste til å takle dette og hvordan blir dette økonomisk? Hadde vurdert å etterutdanne meg til høsten.

Hvordan var det for dere?

Anonymous poster hash: 4f632...4a6

[AnonymBruker]

Dette er sikkert ikke det svaret du helst vil ha, men jeg synes det var et sjokk å få nummer 2. Det er 3,5 år mellom våre og eldstemann hadde begynt å bli litt selvstendig...og vips, så var jeg bundet fullstendig til en liten baby igjen! Men altså: Det gikk seg helt fint til, og de fikk veldig fort glede av hverandre, og nå er det helt supert å ha to, men i starten hendte det jeg tenke at dette ikke var det lureste jeg hadde gjort. Vi var så veldig forberedt på nummer 1. Hadde prøvd å bli gravide i mange år, og vi syntes det var helt topp å endelig få en baby, selv om det selvf også var slitsomt. Med nummer 2 føler jeg at vi egentlig aldri helt fikk tid til å tenke på hva som ventet oss. Plutselig var hun bare der, og det føltes som om arbeidsmengden tidoblet seg. Jeg syntes også det var veldig vanskelig å måtte dele tiden mellom de to somewhere behøvde meg på hvert sitt vis. Jeg lengtet veldig etter å ha mer tid med storesøster, men var jo i starten helt lenket til babyen. Det endte med at jeg "kastet meg over" storesøster med en gang babyen sov litt el.l og det ble jo i perioder intenst, men fungerte også ok. Prøvde etterhvert å legge inn litt mer alenetid med eldstemann, f.x at hun fikk bli med meg på butikken etc. Vi har hatt lite sjalusi, men vet ikke om det skyldes set jeg gjorde eller at storesøster stortsett er en veldig enkel unge. Uansett: Min konklusjon er at det var slitsomt i starten, men det gikk seg fint til! Tenker igrunnen aldri over at det er slitsomt lenger nå!

Anonymous poster hash: fe4c8...6f5

[Gjest chiki]

Enig med hun over her. Er 3,5 år mellom våre to.

Vi var ikke forberedt hvor tøff overgangen kom til å bli. Storesøster var jo så selvstendig. Gikk på do selv, sluttet med smokk, vi kunne dusje og gå på do i fred og hun var flinl til å leke selv. Plutselig kom det en baby og det første halvret var ufattelig slitsomt.

Nå er lillebror 8 måneder og ting har roet seg. Han har endelig begynt å sove hele natta. De kan begynne å leke litt sammen, og de har stor glede av hverandre.

Skal vi ha nr3 en gang kommer vi aldri til å vente i 3 år

[AnonymBruker]

Vi har 2.5 år mellom barna og overgangen fra 1 til 2 barn ble sjokkerende stor...

Anonymous poster hash: 5d82c...51e

[AnonymBruker]

Jeg synes det var helt fantastisk å få nr 2 😄 Alt gikk så mye greiere denne gangen. Jeg opplevde det som veldig overveldende å få barn første gang, og brukte lang tid på å venne meg til det. Denne gangen var jeg allerede vant til barnelivet, og dermed har jeg overskudd til å nyte både baby og barn samtidig 😊

Det er to år mellom eldstemann (snart tre år) og baby (åtte mnd). Ingen sjalusi, tvert imot er det stor stas med lillesøster. De har stor glede av hverandre, og det mye tidligere enn jeg hadde trodd. Det er fantastisk å se søskenkjærligheten dem imellom.

Selvfølgelig er det vanskelig noen ganger når begge trenger meg samtidig, men det går stort sett greit.

Jeg gleder meg til å få nr tre om et par års tid 😄

Anonymous poster hash: 3d36c...f6f