Må man oppgi en far?

[Gjest Anonymous]

Jeg er gravid men har ikke noe kontakt med barnefaren som var en "elsker" i en kort periode og vi møttes kun for å ha sex.

Må jeg oppgi navnet på en far eller kan jeg unnlate å fortelle det, ønsker ikke at han skal få vite og vil ikke kreve bidrag av han.

[Sitri]

Du kan la far stå som ukjent på arket. Men det er da helt opp til deg.

[Gjest Lurer]

Helt opp til meg? Hva mener du, kunne jeg ikke sette ukjent far da?

[Sitri]

Jo, men det jo bare du som kan ta det valget

Det var det jeg mente.

Skriv far ukjent du hvis du vil

[Nullet]

Jeg synes du i allefall skulle si fra til barnefaren, uansett. Så får det bli opp til deg og du vil oppgi barnefar til myndighetene. Kan jo faktisk hende at far har lyst til å betale barnebidrag også. Om "far" ikke vil være far, så synes jeg ikke du skal oppgi navnet hans heller.

Husk en ting til: Du har et stort ansvar ovenfor både far og barn i dnne sammenhengen, siden du faktisk kan bestemme over begges liv, helse, ve og vel!

Good Luck!

[Gjest Kinga]

Helt enig med Nullet; si ifra til barnefaren!!! Med mindre det er en mann som er totalt uskikket som far (da skal det mye til).

Barnet ditt har rett til å vite hvem sin far er; det spørsmålet vil nok dukke opp før eller siden uansett! Dessuten synes jeg far har rett til å vite om sitt barn.

[aline]

Helt enig med Nullet og Vibeke!

Si fra til barnefaren. Han har rett til å vite! Hvorfor vil du ikke at han skal vite om det? Du kan jo si ifra til ham at du ikke ønsker å "presse på ham" barnet, eller kreve penger av ham, at det er ditt valg å beholde dette barnet. Så kan han komme med sine synspunkter også.

Kanskje han har lyst til å han kontakt eller betale for sitt barn, og da har han rett til det!

Og som andre sier, barnet vil lure. Da er det greit for faren å vite om at det finnes, og for deg å vite om faren vil ha kontakt eller ikke.

[Viking]

Jeg trodde at det var kommet nye regler nå, at det skal oppgis en far. Er en usikker på hvem det kan være, innkalles alle mulige kandidater til farskapstest. Min svoger nektet nemlig å skrive under på farskapet, da hans samboer fødte en sønn. Da måtte hun krype til korset og oppgi sitt lille sidesprang, de måtte begge ta test, og min svoger er idag barnløs. En annen kamerat ble og innkalt til test, og fikk plutselig en sønn på 7 mnd. Er ikke 100% sikker, men trodde dette var lovpålagt, og at hvis en ikke oppgav far, får en ikke farsbidrag. Andre som har forstått det slik.

De mennesklige perspektivene oppi dette er noe helt annet.

[Gjest Venninne]

Jeg har en nær venninne som plutselig har fått en halvsøster på syv år. Min venninnes foreldre skilte lag for omtrent syv-åtte år siden, og ikke lenge etter giftet moren seg på nytt, mens faren fikk ny samboer (som han fortsatt holder sammen med). Men mellom disse to faste forholdene, har faren tydeligvis hatt en litt "løsere" affære... Ingen ante noen ting, men så dukker altså denne kvinnen opp og forteller at hennes syv år gamle datter lurer på hvem faren er, og hvorfor han ikke vil treffe henne... Det er klart at dette har snudd verden på hodet for alle de involverte, og jeg kan love deg at ingen av dem har det lett om dagen.

...og moralen i denne visen er altså: Si fra! Greit at du ikke vil kreve noe av ham, men han bør i hvert fall få vite om det... Tenk om han gifter seg og får barn, og så plutselig en dag dukker din sønn/datter opp på døren hans, helt uventet...?