Søster på 11 slanker seg

[Gjest Anonym nå]

Jeg velger å være anonym nå, rett og slett fordi det er vanskelig å skrive det her. jeg vet ikke engang hvor jeg skal legge dette innlegget, men velger å legge det her.

Lillesøster på knapt fylte 11 år ga meg dagboken sin før hun reiste på ferie og ba meg se på den og se om det er noe hun kan gjøre annerledes når det kommer til dekorering. jeg sa jeg kunne se på den, men har ikke åpnet den før i dag.

I et lite avsnitt midt i boken skrev hun om hvor feit hun føler seg og at hun syns det er vanskelig å slanke seg. for det første er jeg sjokkert, for det andre sliter jeg med dårlig samvittighet ovenfor henne. i 2 år har jeg slitt med anoreksi og jeg føler enorm skyldfølelse for hennes tanker angående hennes kropp.

Jenta er så absolutt ikke feit. langt ifra. hun er kraftig bygd og er akkurat sånn en 11-åring skal være i mine øyne. litt rund, men akkurat sånn hun skal være.

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre i forhold til henne. jeg vet jeg bør ta en prat med henne, i alle fall si noe til henne.. men det er så sårt når det kommer til mine egne problemer og jeg vet ikke om jeg klarer det. dessuten har jeg aldri hatt noen ordentlig prat med henne om kropp.

Jeg aner ikke hva jeg skal gjøre, aner ikke hva jeg skal si, aner ikke hvordan jeg skal oppføre meg når hun kommer hjem fra ferie om ei uke. moren hennes vet om det og skal snakke med henne, men jeg har likevel så stor skyldfølelse at jeg vet ikke hvor jeg skal gjøre av meg.

Vet ikke hvorfor jeg skriver dette engang, men det var godt å få det ut.

[Gjest Anonymous]

Jeg har selv slitt med spise forstyrrelser siden jeg var 15 år gammel. Bulimi. jeg har aldri gått til behandling, men sliter endel enda, selv om det er blitt bedre.

For at du skal kunne hjelpe din søster, må du først finne roten til problemet. Noe som ikke er lett. Du kjenner din søster godt og vet vel også hvor skoen trykker.

Hun er tydeligvis opptatt av hva du mener siden hun leverer dagboken din til seg. Jeg ville ikke nevnt til henne at du hadde lest stykket, for da blir hun bare opphengt i det, og kan risikere å holde seg på avstand. vist du forstår.

Vær ærlig og oppriktig med henne. Prat mye med henne, men la henne styre praten. Viktig at du gir henne masse komplimanger og ros.

Om dere da kommer inn på et emne hvor det vil falle naturlig å snakke om kroppen, kan du fortelle litt om hva som egentlig skjer med den under flere omstedigheter.

Husk at det kommer innenifra, så det er særdeles viktig at at hun blir verdsatt som den hun er. Sier IKKE at dere ikke verdsetter henne, men hun er på vei inn i en sårbar periode hvor hun vil trenge masse anerkjennelse.

Finn ut hva det er hun liker og fortelle henne viktigheten av at hun spiser riktig for at kroppen skal få den næringen hun trenger.

Nå vet jeg selvsagt ikke hvor gammel du er, men så langt det går, er jeg sikker på at din søster vil sette stor pris på at du er der for henne om hun virkelig trenger det.

[Gjest Gjesta]

Jeg vet ikke om jeg har noen gode råd til deg, men jeg tror dessverre at søsteren din ikke er den eneste 11-åringen som slanker seg - og det er forferdelig trist!

Jeg tror at vi som voksne må bli flinkere til å ta signaler og være bevisst på hva vi sier og gjør foran barn.

Du sier at du syns det blir vanskelig å ta det opp med henne, siden du sliter med sf selv - jeg syns det er viktig at akkurat DU snakker med henne, du som VET hva det innebærer når vonde tanker tar overhånd. Vær ærlig mot søsteren din, og bruk erfaringene dine til å påvirke henne. Du ønsker jo ikke at hun skal oppleve det du har gjort!

Men, når det er sagt, så tror jeg det er viktig at du som storesøster må være klar over at du er et stort forbilde, og at du må velge dine ord med omhu - slanking skal ikke være en positiv ting for ei jente på 11 år.

Til sist vil jeg bare si at jeg syns det er flott av deg at du ønsker å hjelpe søstera di, og tar henne på alvor. Det er så lett å avfeie barns tanker og følelser...

K