Eksempler på "Delt Bosted"-barn det gikk bra med

[AnonymBruker]

Finnes det kjente eksempler på barn som har vokst opp med "Delt Bosted" som det gikk veldig bra med?

Ser at Hans Wilhelm Steinfeldt står frem med sine 2 voksne døtre fra sitt 1.ekteskap: de har gjort karrierer i UD og innenfor medisin.

Da de var ca 10 år giftet Steinfeldt seg med en ny kvinne og de fikk to barn sammen.

Hvordan takler barn slikt - at mor og/eller far får ny partner?

Mister barna da sin identitet? Hvis ikke, de må få en knekk som tar lang tid å hele?

Noen voksne barn her som vil svare?

Jeg er bekymret - fordi selv om våre 3-åringens far og jeg brøt som venner, er naboer og samarbeider bra og barna virker glade...så bekymrer det meg hva en eventuelt ny partner vil gjøre med deres bevissthet som er mor, far og dem!

Anonymous poster hash: 7c9d2...ef2

[AnonymBruker]

Ny partner var ok. Det var når mamma og pappa fikk barn på hver sin kant at jeg begynte å føle meg utenfor. Mamma hadde sin familie. Pappa hadde sin familie. Jeg var den som flyttet frem og tilbake.

Jeg har klart meg bra altså. Har god utdannelse, barn osv. Nå har endelig jeg 1 hjem og min familie

Anonymous poster hash: 721a4...005

[AnonymBruker]

Har bodd med skilte foreldre hele livet. Går ganske greit med meg synes jeg da ihvertfall. Tar høyere utdanning (mine søsken det samme), har samboer og et flott liv. Min far giftet seg da jeg var 4 (?) og er fortsatt gift med min stemor som er en utrolig flott dame! Min mor har hatt to forskjellige samboere og hadde bare litt problemer da min mor og hennes samboer gikk i fra hverandre da jeg var 11 fordi jeg var veldig glad i min daværende stefar. Har absolutt ikke et særlig til forhold til hennes nåværende samboer fordi jeg flyttet hjemmefra som 16-åring pga skolegang og da hadde min mor og han kun bodd sammen i 1 år.

Men han er en grei kar han også da, og så lenge hun er lykkelig så er det det som betyr noe!

Anonymous poster hash: f2aae...cd6

[AnonymBruker]

Ny partner var ok. Det var når mamma og pappa fikk barn på hver sin kant at jeg begynte å føle meg utenfor. Mamma hadde sin familie. Pappa hadde sin familie. Jeg var den som flyttet frem og tilbake.

Jeg har klart meg bra altså. Har god utdannelse, barn osv. Nå har endelig jeg 1 hjem og min familie

Anonymous poster hash: 721a4...005

Jeg setter pris på at du svarte. Jeg tenker mye på dette og bekymrer meg.

Jeg vil ikke ha flere barn. Håper heller ikke pappaen får det. Vi har kun våre to barn. Vi er så glade i de to barna våre.

Jeg trives best alene. Men hvis pappaen treffer en ny kvinne så er jo sjansen stor for at hun har barn fra før...:-|

Pappaen og jeg er ganske godt voksne; han 54 og jeg 44.

Anonymous poster hash: 321a5...4e2

[AnonymBruker]

Har bodd med skilte foreldre hele livet. Går ganske greit med meg synes jeg da ihvertfall. Tar høyere utdanning (mine søsken det samme), har samboer og et flott liv. Min far giftet seg da jeg var 4 (?) og er fortsatt gift med min stemor som er en utrolig flott dame! Min mor har hatt to forskjellige samboere og hadde bare litt problemer da min mor og hennes samboer gikk i fra hverandre da jeg var 11 fordi jeg var veldig glad i min daværende stefar. Har absolutt ikke et særlig til forhold til hennes nåværende samboer fordi jeg flyttet hjemmefra som 16-åring pga skolegang og da hadde min mor og han kun bodd sammen i 1 år.

Men han er en grei kar han også da, og så lenge hun er lykkelig så er det det som betyr noe!

Anonymous poster hash: f2aae...cd6

Takk for at du delte

Anonymous poster hash: 321a5...4e2

[AnonymBruker]

Jeg har skilte foreldre og var kasteball mellom ulike bosteder inntil pappa slo seg ned på ett sted. Har også fått en stefar med alkoholproblemer med på lasset. Men er da et normalt oppegående og velfungerende menneske med både høyere utdannelse, jobb, hjem og familie likevel.

Anonymous poster hash: be7ac...a5e

[AnonymBruker]

Jeg har skilte foreldre og var kasteball mellom ulike bosteder inntil pappa slo seg ned på ett sted. Har også fått en stefar med alkoholproblemer med på lasset. Men er da et normalt oppegående og velfungerende menneske med både høyere utdannelse, jobb, hjem og familie likevel.

Anonymous poster hash: be7ac...a5e

Takk for at du delte:) Godt å høre. Du høres sterk ut til tross for - eller på grunn av - ustabilitet.

Anonymous poster hash: 321a5...4e2

[Gjest Vind]

Hvorfor skal det ikke gå bra med barn som har delt bosted? I blant er det beste løsningen.

[Maimira]

Jeg nektet å gå med på 50/50 fordelingen når jeg ble alene med barna. Jeg syntes at barna skulle ha ett fast hjem, og ikke dras frem og tilbake mellom to hjem. De har vært hos faren sin i helgene, og ellers når de har lyst. Ser for meg at barna blir veldig rotløse av å bo to steder, og skjønner ikke hvordan man har kommet frem til at det er barnas beste.... Men dette var vel litt på siden av tråden din TS

[AnonymBruker]

Jeg nektet å gå med på 50/50 fordelingen når jeg ble alene med barna. Jeg syntes at barna skulle ha ett fast hjem, og ikke dras frem og tilbake mellom to hjem. De har vært hos faren sin i helgene, og ellers når de har lyst. Ser for meg at barna blir veldig rotløse av å bo to steder, og skjønner ikke hvordan man har kommet frem til at det er barnas beste.... Men dette var vel litt på siden av tråden din TS

Det beste for barna avhenger av hvordan barna er som personer. Når det er sagt så skjønner jeg ikke hvorfor far ikke skal få se barna sine like ofte. En helg går fort og det er lenge til neste samværshelg. Det er det beste for deg som får bidrag sikkert.

Anonymous poster hash: 33101...37c

[AnonymBruker]

Det beste for barna avhenger av hvordan barna er som personer. Når det er sagt så skjønner jeg ikke hvorfor far ikke skal få se barna sine like ofte. En helg går fort og det er lenge til neste samværshelg. Det er det beste for deg som får bidrag sikkert.

Anonymous poster hash: 33101...37c

Hater når folk nevner bidrag som motivasjon. Det er ikke alle som tenker kun på lommeboka.

Anonymous poster hash: 4fda8...333

[Maimira]

Det beste for barna avhenger av hvordan barna er som personer. Når det er sagt så skjønner jeg ikke hvorfor far ikke skal få se barna sine like ofte. En helg går fort og det er lenge til neste samværshelg. Det er det beste for deg som får bidrag sikkert.

Anonymous poster hash: 33101...37c

Hvem har snakket om bidrag????? Er det noen som måler barna sine opp i mot hva de får i bidrag?? Det er ikke far sin rettighet til å se barna forresten, de er barnas rettigheter det blir tatt hensyn til. Ville du ha flyttet frem og tilbake annenhver uke året rundt?

[AnonymBruker]

Hater når folk nevner bidrag som motivasjon. Det er ikke alle som tenker kun på lommeboka.Anonymous poster hash: 4fda8...333

Nei, men om man skal tolke ut fra de utallige "hva har jeg krav på fra NAV/barnefar"-trådene her inne er det jommen meg mange :-/

Anonymous poster hash: 4326b...d1f

[AnonymBruker]

Nei, men om man skal tolke ut fra de utallige "hva har jeg krav på fra NAV/barnefar"-trådene her inne er det jommen meg mange :-/

Anonymous poster hash: 4326b...d1f

20 tråder er lite i forhold til den millionen med mødre som fins der ute. De lager ikke akkurat tråder ala jeg bryr meg ikke om barnebidrag

Anonymous poster hash: f76ef...5cf

[Peter007]

En liten kommentar her. Vet bare at barnebidragsordningen er en kraftig brems for delt bosted der mor har liten inntekt og far høy.

[AnonymBruker]

Jeg nektet å gå med på 50/50 fordelingen når jeg ble alene med barna. Jeg syntes at barna skulle ha ett fast hjem, og ikke dras frem og tilbake mellom to hjem. De har vært hos faren sin i helgene, og ellers når de har lyst. Ser for meg at barna blir veldig rotløse av å bo to steder, og skjønner ikke hvordan man har kommet frem til at det er barnas beste.... Men dette var vel litt på siden av tråden din TS

Du nektet, derfor fikk far annenhver helg? Er det ikke mer rettferdig at hvis du nekter så får far hovedomsorgen?

Anonymous poster hash: 4693d...e51

[AnonymBruker]

Hvorfor skal det ikke gå bra med barn som har delt bosted? I blant er det beste løsningen.

Vet at 50/50 er "Best Practice and Ideal" men ville her høre om eksempler på at det går bra med barna - når foreldrene skiller lag.

Anonymous poster hash: 321a5...4e2

[AnonymBruker]

Det beste for barna avhenger av hvordan barna er som personer. Når det er sagt så skjønner jeg ikke hvorfor far ikke skal få se barna sine like ofte. En helg går fort og det er lenge til neste samværshelg. Det er det beste for deg som får bidrag sikkert.

Anonymous poster hash: 33101...37c

TS her, tilfeldig at jeg siterer ditt innlegg nå

Ville bare kommentere at for oss foreldre har det kun vært ett og bare ett alternativ: -50/50

-Bolig i samme nabolag

-Beholde samme nabolaget/barnehagen/skolen/omgangskrets

-Null "barnebidrag": begge foreldre deler på alt

-Gjør aktiviteter sammen som familie inne i mellom (kunst, idrett, annet hyggelig)og spiser med besteforeldre og begge foreldre pluss barna ute i blant

-Feirer bursdager sammen

-Begge stiller i foreldremøter og på felles oppvisning/aktiviteter i barnehage / skole

-Kontinuerlig informasjon og dialog om barna, rutiner og utvikling

Alt dette for barna våre! Hadde vi bodd dammen ville det ha blitt krangler og dårlig stemning. Så 50/50 fungerer bra for alle. Barna var 3 år da det skjedde. De er vant til dette og er harmoniske og sterke barn.

Samtidig hører og leser jeg om folk som uttaler seg så kritisk og de har sterke meninger om hva de mener er best og ikke best for barna...nylig hørte jeg "dere bør bli sammen igjen, ta dere sammen for barnas skyld".

Derfor måtte jeg spørre om gladhistorier.

Anonymous poster hash: 321a5...4e2

[Maimira]

Du nektet, derfor fikk far annenhver helg? Er det ikke mer rettferdig at hvis du nekter så får far hovedomsorgen?

Anonymous poster hash: 4693d...e51

Hvorfor er det mest rettferdig da? Er jo en grunn til at ting ble som de ble.....

[Gjest Christina146]

Jeg er bare 20, men velger å

svare fordi om.

Min far og mor skiltes for 4 år siden, vi måtte selge barndomshjemmet (vi mast det gode og det trygge), og bodde annenhver uke hos mor og far. Det var vanskelig å få skikkelig ro i kroppen, og jeg gjorde det mindre dårlig på skolen en periode.

Nå derimot, har jeg flyttet for meg selv, og satser på medisinutdanning om 3 år.

Det ordner seg nok til slutt for skilsmissebarn også