Har jeg "lov" å forskjellsbehandle?

[AnonymBruker]

Min mann ble onkel (selvfølgelig ble jeg tante og da, men skriver det sånn for å forklare hvilken side av familien det er) samtidig som vi fikk barn selv. Dette var stor stas.

Vi kjøpte velkommen til verden pakke til ungene med både eventyrbok, bamse, fullt sett med klær osv. Våre fikk et plagg fra hm. (Her har de en inntekt som er tre ganger så stor samlet som det vi har samlet, så det har ikke med økonomi å gjøre).

Jeg sendte fylte påskeegg til ungene de første årene, men aldri takk eller noe tilbake. Mange ganger fikk vi inntrykk av at de rett og slett ikke likte at vi kjøpte gaver.

De bor på andre kanten av landet og når de kom hit så tok vi ungene med på ting. Men likevel virket det ikke som dette var noe de satte pris på, det var nesten mer som noe de forventet, og det gjør noe med den som "gir". Aldri at de tokmed våre på noe. Aldri at de viste interesse for våre unger. Vi har lært opp ungene våre til å kalle alle tanter og onkel for tante og onkel. Onkel/tante ungene våre kaller oss med navn, og det enda vi omtaler oss som tante og onkel overfor dem. Etter hvert ble jeg lei, gikk litt tom på en måte, så engasjementet har dabbet av med årene.

På min side har tantene og onklene vært engasjert i barna våres sine liv, selv om de har bodd på en annen kant av landet. Og ungene har et nært forhold til dem. Så det har vært stor forskjell på hvordan våre unger har blitt møtt av tanter og onkler på min og min manns side.

Nå venter min bror barn, og det er stas. Det har ikke vært små barn i familien på mange år. Og jeg har jo lyst til å skjemme de litt bort, være litt skikkelig tante om dere skjønner. Jeg har lyst å kjøpe gaver, strikke klær, ha dem med på ting og tang, ha dem på besøk i vinterferien osv. Gjøre det vi begynte med de andre ungene, men som etterhvert ikke ble noe av på grunn av ting og tang. Etter hvert som ungene blir større vil jo dette bli forskjellsbehandling.

Nå må jeg legge til at disse ungene på min side og de på min manns side, dvil nok aldri møte hverandre og de vil nok aldri selv se at det er forskjell. Men min mann vil jo se det. Men på samme tid så har jo han selv og sett hva som har foregått opp gjennom tiden og vet hvorfor onkelungene ikke ble "bortskjemte". Han har jo og sett hvor mye nørere forhold ungene har til tanter og onkler på min side enn på hans side.

Det hele koker vel ned til at jeg ønkser å være slik tante til ungene som kommer nå, som det min familie har vært til mine unger, og slik vi i utgangspunktet startet med å være til min manns onkelunger. Og ikke slik som min manns familie har vært til våre unger.

Er det "lov" til å forskjellsbehandle i slike tilfeller?

Anonymous poster hash: 6a2a1...6e4

[GammelKaktus]

Jeg hadde ikke hatt problemer med forskjellsbehandling i dette tilfellet. Kjør på, og kos deg:)

[LukaFrost]

Ja, du har lov. Jeg bruker mye mer tid og penger på mine tantebarn og mannens onkelbarn. Onkelbarna (og foreldrene) vet selvfølgelig ikke dette. Min og hans familie bor ikke på samme sted og vi har ulikt forhold til dem.

[AnonymBruker]

Jeg syns faktisk ikke du skal forskjellsbehandle, selv om jeg ser grunnen. Det er ikke barna sin feil at foreldrene er teite.

Anonymous poster hash: f9a34...c20

[AnonymBruker]

Jeg syns faktisk ikke du skal forskjellsbehandle, selv om jeg ser grunnen. Det er ikke barna sin feil at foreldrene er teite. Anonymous poster hash: f9a34...c20

Det er nettopp det. Men på grunn av at foreldrene var teite, så ble det til at det gled over gradvis fra å være slik tante og onkel vi ønsket å være til at vi ble mer som tantene og onklene på min manns side. Vi ble mer lik dem, for våre barn begynte å reagere på at vi behandlet søskenbarna deres bedre enn det de ble behandlet av sine tanter og onkler. Det var sårt for våre barn å være vitne til. Heldigvis hadde de nære tanter og onkler på min side.

Nå har ikke jeg lyst å være "tante kip" overfor min brors barn (min bror har vært en fantastisk onkel til mine barn) bare fordi mine unger hadde "tante kip" på min manns side. Jeg har lyst å være slik tante som mine unger har hatt på min side av familien. De ungene som kommer skal jo iallefall ikke straffes for noe noen de aldri vil komme til å møte har gjort. Og jeg har ikke lyst å behandle tanteungene mine dårligere enn det min bror har gjort med mine.

Anonymous poster hash: cbd92...e2a

[AnonymBruker]

Hvis man skal overanalysere alle sånne ting i livet så blir det etterhvert vanskelig. Da må man jo passe på at man inviterer alle naboene på kaffe etter tur så det blir rettferdig osv.

Gjør det som er naturlig for deg og det du har lyst til.

Ikke tenk på det som forskjellsbehandling.

Anonymous poster hash: 1023b...06d

[AnonymBruker]

Kutt ned på gavene. Det er ikke alle som liker det, og ikke alle familier har tradisjon for å overøse hverandre med gaver. De er ikke kjipe av den grunn.

Anonymous poster hash: 07800...064

[AnonymBruker]

Hvis man skal overanalysere alle sånne ting i livet så blir det etterhvert vanskelig. Da må man jo passe på at man inviterer alle naboene på kaffe etter tur så det blir rettferdig osv.

Gjør det som er naturlig for deg og det du har lyst til.

Ikke tenk på det som forskjellsbehandling.

Anonymous poster hash: 1023b...06d

Det blir nødvendigvis noe forskjell dersom tantebarna på din side bor i nærheten, og de andre bor på andre siden av landet. Men om barna feks besøker dere syns jeg ikke du bevisst skal la vær å ta de med på morsomme ting fordi du syns foreldrene er kjipe. Og hvis du uansett kjøper påskeegg til tantebarna i nærheten skader det jo egentlig ikke å sende et par i posten også.. Men masse gaver "uten grunn" trengs jo ikke, verken til de på andre siden av landet eller de i nærheten.

Anonymous poster hash: f9a34...c20

[Serafina.]

Gjør det som er naturlig for deg og det du har lyst til.

Ikke tenk på det som forskjellsbehandling.

Anonymous poster hash: 1023b...06d

Dette!

Ting endrer seg underveis gjennom årene, så jeg synes ikke det er noe problem at du ønsker og har mulighet til å gjøre ting annerledes.

Kos deg og gjør stas på tantebarna dine.

[AnonymBruker]

Meg i innlegg 8, jeg siterte feil. Skulle sitere siste innlegg fra TS.

Anonymous poster hash: f9a34...c20

[AnonymBruker]

Kutt ned på gavene. Det er ikke alle som liker det, og ikke alle familier har tradisjon for å overøse hverandre med gaver. De er ikke kjipe av den grunn. Anonymous poster hash: 07800...064

Er vel jeg som kommer inn i familien med andre tradisjoner da. Men da akter jeg absolutt ikke å ta tradisjonene som min manns brors samboer har brakt med inn (at man ikke skal kunne gi ungene en oppmerksomhet ueten grunn når man selv ønsker og har lyst). Jeg fortsetter i min del av familien med det jeg er vant til. Så får det heller bli forskjell.

Anonymous poster hash: cbd92...e2a

[AnonymBruker]

Det blir nødvendigvis noe forskjell dersom tantebarna på din side bor i nærheten, og de andre bor på andre siden av landet. Men om barna feks besøker dere syns jeg ikke du bevisst skal la vær å ta de med på morsomme ting fordi du syns foreldrene er kjipe. Og hvis du uansett kjøper påskeegg til tantebarna i nærheten skader det jo egentlig ikke å sende et par i posten også.. Men masse gaver "uten grunn" trengs jo ikke, verken til de på andre siden av landet eller de i nærheten. Anonymous poster hash: f9a34...c20

Nå bor jo alle på andre kanten av landet. Vi bor litt sånn midt mellom. Og de er ikke her samtidig. De første tante/onkelungene er store nå. Konfirmerte og på tur å flytte hjemmefra.

Anonymous poster hash: cbd92...e2a

[AnonymBruker]

Dette!

Ting endrer seg underveis gjennom årene, så jeg synes ikke det er noe problem at du ønsker og har mulighet til å gjøre ting annerledes.

Kos deg og gjør stas på tantebarna dine.

En annen ting som har endret seg er jo at vi har fått bedre økonomi. Og våre unger er jo blitt store, så energi og overskudd til å skjemme bort nevøer og nieser er jo mye større nå enn da (uten at det er den egentlige grunnen, det gjør bare mulighetene enda større)

Anonymous poster hash: cbd92...e2a

[AnonymBruker]

Jeg er blant de som ikke er overvettes begeistret for smågaver i ny og ne. Jeg kan forklare hvorfor, så selv om dere ikke er enige, håper jeg at dere forstår hvorfor.

Om du har inntrykk av at de ikke liker å få gaver, bør det respekteres.

Jeg for min del har flere grunner til å mislike smågaver og dill. En ting er miljøhensyn; disse tingene som skal produseres i Kina og fraktes rundt halve kloden er kanskje stas i en halvtime, før den endelig ender opp på fylinga her i Norge, eller i beste fall, på et loppemarked.

Når det gjelder fylte påskeegg, vil jeg selv ha sånn noenlunde kontroll med hva ungene får i seg av sukker og e-stoffer.

Disse tingene tar plass, og jeg for min del foretrekker at ungene har få leker som de bryr seg om, heller enn at de har to dusin bamser som støver ned i en haug og aldri blir lekt med.

Anonymous poster hash: 07800...064

[AnonymBruker]

Jeg synes ikke dette høres ut som forskjellsbehandling i det hele tatt, jeg. Du legger deg jo på samme nivå fra starten begge steder. At din manns familie ikke har satt pris på dette skal jo ikke trenge gå ut over hvordan du omgås din brors familie, det blir bare for dumt. Kos deg med tantebarna!

Anonymous poster hash: 6d6ca...1d9

[AnonymBruker]

Jeg er blant de som ikke er overvettes begeistret for smågaver i ny og ne. Jeg kan forklare hvorfor, så selv om dere ikke er enige, håper jeg at dere forstår hvorfor. Om du har inntrykk av at de ikke liker å få gaver, bør det respekteres. Jeg for min del har flere grunner til å mislike smågaver og dill. En ting er miljøhensyn; disse tingene som skal produseres i Kina og fraktes rundt halve kloden er kanskje stas i en halvtime, før den endelig ender opp på fylinga her i Norge, eller i beste fall, på et loppemarked.Når det gjelder fylte påskeegg, vil jeg selv ha sånn noenlunde kontroll med hva ungene får i seg av sukker og e-stoffer. Disse tingene tar plass, og jeg for min del foretrekker at ungene har få leker som de bryr seg om, heller enn at de har to dusin bamser som støver ned i en haug og aldri blir lekt med. Anonymous poster hash: 07800...064

Jeg er helt med på den.

Men om jeg har lyst å kjøpe en kul t-skjorte til nevøen eller strikke kjole til niesa, sånn helt uten at at det er knyttet til en anledning, så er ikke det å fylle huset med billig dill fra kina. Om jeg ønsker å gi min nyfødte niese en god og klassisk eventyrbok hun kan ha glede av lenge (også når hun får egne barn) så er ikke det heller å fylle huset med dill eller øke forbruket. Ei oppgavebok, en kvikk lunsj og ett sett tusjer til påske tror jeg heller ikke noen unger tar skade av. Om jeg gir min 5 år (den gangen) niese en barbie (favorittleken) og ullundertøy i julegave så er ikke det å fylle huset med unødvendige ting og ting de ikke bruker eller ønsker seg.

Men det kjipeste her er når man viser ungene oppmerksomhet (ikke gaver) og har de med på ting gang på gang og det ikke blir satt pris på, men forventes som en selvfølge og aldri blir gjengjeldt.

Anonymous poster hash: cbd92...e2a

[AnonymBruker]

Jeg synes ikke dette høres ut som forskjellsbehandling i det hele tatt, jeg. Du legger deg jo på samme nivå fra starten begge steder. At din manns familie ikke har satt pris på dette skal jo ikke trenge gå ut over hvordan du omgås din brors familie, det blir bare for dumt. Kos deg med tantebarna!

Anonymous poster hash: 6d6ca...1d9

Dette☺️

Anonymous poster hash: ec1c5...36d

[Millimani]

Det må nesten være opp til deg, men jeg synes ikke du er urimelig. Det er vel bare sånn det er med noen familier på den ene og den andre siden.

Jeg kan på en måte kjenne det litt igjen fra da jeg selv var yngre, men det er kanskje ikke helt likt. Jeg er nå i begynnelsen av 30-årene, og min ene tante som er godt oppi 60-årene har nå plutselig begynt å overøse meg med spesielt påskepynt, men også endel andre ting. Jeg har alltid fått fine gaver av henne gjennom alle år, og jeg lærte å sette pris på det. Selv om jeg ikke var så overbegeistra da jeg var liten fordi hun som regel bare kjøpte klær til meg Hun er enslig.

Hennes bror, derimot, var en helt annen. Deres to barn er i den alderen at de kunne være trillepike/barnevakt for meg da jeg var baby. Min filletante har to tantebarn på sin side, og hvordan de er behandlet i forhold til meg og mine søsken det vet ikke jeg.. Men de er omtrent på alder med mine søskenbarn der, de bor på samme sted, og vi bor på en helt annen kant av landet. Etter at vi flytta derfra noen år før jeg begynte på skolen - har vi aldri fått bursdagsgaver fra dem, og da jeg var i slutten av tenårene ble det helt slutt på julegaver. Forskjellsbehandling? Tja, man kan kanskje kalle det det.. Har uansett aldri hatt det samme tette forholdet til dem som til min førstnevnte tante.

[AnonymBruker]

Jeg er blant de som ikke er overvettes begeistret for smågaver i ny og ne. Jeg kan forklare hvorfor, så selv om dere ikke er enige, håper jeg at dere forstår hvorfor.

Om du har inntrykk av at de ikke liker å få gaver, bør det respekteres.

Jeg for min del har flere grunner til å mislike smågaver og dill. En ting er miljøhensyn; disse tingene som skal produseres i Kina og fraktes rundt halve kloden er kanskje stas i en halvtime, før den endelig ender opp på fylinga her i Norge, eller i beste fall, på et loppemarked.

Når det gjelder fylte påskeegg, vil jeg selv ha sånn noenlunde kontroll med hva ungene får i seg av sukker og e-stoffer.

Disse tingene tar plass, og jeg for min del foretrekker at ungene har få leker som de bryr seg om, heller enn at de har to dusin bamser som støver ned i en haug og aldri blir lekt med.

Anonymous poster hash: 07800...064

Det må være skikkelig stas å være tante/onkel til barn med foreldre som blir mugne når man prøver å gjøre noe hyggelig.

Anonymous poster hash: 47661...18e

[AnonymBruker]

Jeg er helt med på den.
Men om jeg har lyst å kjøpe en kul t-skjorte til nevøen eller strikke kjole til niesa, sånn helt uten at at det er knyttet til en anledning, så er ikke det å fylle huset med billig dill fra kina. Om jeg ønsker å gi min nyfødte niese en god og klassisk eventyrbok hun kan ha glede av lenge (også når hun får egne barn) så er ikke det heller å fylle huset med dill eller øke forbruket. Ei oppgavebok, en kvikk lunsj og ett sett tusjer til påske tror jeg heller ikke noen unger tar skade av. Om jeg gir min 5 år (den gangen) niese en barbie (favorittleken) og ullundertøy i julegave så er ikke det å fylle huset med unødvendige ting og ting de ikke bruker eller ønsker seg.
Men det kjipeste her er når man viser ungene oppmerksomhet (ikke gaver) og har de med på ting gang på gang og det ikke blir satt pris på, men forventes som en selvfølge og aldri blir gjengjeldt.

Anonymous poster hash: cbd92...e2a

Jeg forstår deg. Spesielt det siste du skriver om at de ikke setter pris på at du har med ungene på opplevelser.

Gavene du beskriver høres flotte og gjennomtenkte ut. En gjennomtenkt skjorte og strkkekjole stiller i en helt annen kategori, ja. Jeg ville satt stor pris på omtanken bak slike gaver.

Det må være skikkelig stas å være tante/onkel til barn med foreldre som blir mugne når man prøver å gjøre noe hyggelig.

Anonymous poster hash: 47661...18e

Min manns omgangskrets liker å gi gaver, og det er mye unødvendig. Vi har fått sukkerspinnmaskin (vår sønn har diabetes), lekedyr som ikke blir lekt med, nipsfigurer som står og samler støv, og for ikke så lenge siden hadde faktisk svigermor kjøpt nytt stuebord som hun troppet opp på døra med.

Men nå er TS er heldigvis dyktigere til å gi gaver enn hva min manns omgangskrets er.

Prinsippet jeg vil fram til der dette: Ikke kjøp smågaver fordi du selv liker å handle. Tenk om mottakeren liker det du kjøper, ikke om du selv liker det.

Og det er en generell oppfordring, ikke rettet til TS. Synes du jeg er muggen, er du kanskje selv en av de som overlesser folk rundt deg med fjas uten å tenke før du trekker kortet?

Utakknemlig er jeg ikke; jeg er fortsatt rørt over ei strikkelue vi fikk helt uten noen bestemt foranledning. Men jeg skal innrømme at ja, jeg ble muggen da sukkerspinnmaskinen ble pakket opp.

Anonymous poster hash: 07800...064