Angst for Nav etter negative erfaringer. Noen fler?

[AnonymBruker]

Nesten hver gang jeg har søkt om ting jeg har vært fullt berettiget til, eller annen kontakt med Nav, har jeg nærmest følt meg straffet for dette fordi de gjerne har rotet det til. Nå har jeg tydelig fått en viss angst for å ta kontakt med dem, selv om jeg vet at jeg har retten på min side fordi det alltid har fått negative konsekvenser, selv om det som oftest har blitt rettet opp i.

Jeg har i løpet av de siste 10 årene opplevd å miste barnehagetilskuddet og ekstra barnetrygd da jeg var student, fordi de blant annet blandet sammen min sønn på 14 og min sønn på 3 ( forstå det den som kan) det tok flere måneder å rette dette opp, og da gikk jeg i underskudd i en ellers klager hverdag( var student).

Opplevd at selv om jeg hadde sendt inn papirer på arbeidsledighet, så ble disse ikke registrert.

Måtte vente i 5 måneder etter at jeg hadde født, på å få foreldrepengene, selv om jeg hadde søkt 4 måneder før fødsel og levert papirer på at barnet var født rett etter fødsel,

Nå har de klart å rote med papirene mine, slik at jeg mistet dagpengene fordi jeg hadde jobbet over 9 timer i uka, selv om det bare var en treulersperiode jeg hadde kontrakt på et vikariat i 30% og at jeg før dette har jobbet 100% i ett og et halvt år. Jeg fikk heller ikke vite at jeg hadde mistet dagpengene på grunn av dette, før jeg tok kontakt på grunn av manglende utbetalinger. Jeg kjenner at jeg får angst og har utsatt å ta kontakt med dem i en uke, annet enn på telefon, fordi jeg blir helt matt og får for meg at jeg kommer til å oppleve enda mer negativt.

Har opplevd flere ting, men dette var det som har skapt mest konsekvenser. De andre gangene har jeg opplevd å bli møtt på en ufin måte, der de har forsøkt å liste opp for meg hvilke grunner de har for å ikke være til hjelp, selv når det har vært ting de skulle ha hjulpet meg med, som for eksempell økonomisk rådgivning etter konkurs mm.

Dette har vært i tre forskjellige kommuner, men de eneste gangen det ikke har vært noe spesielt rot, er når vi har søkt om barnetrygd, etter å ha fått barn.

Anonymous poster hash: bcc46...aef

[AnonymBruker]

Det er nesten så jeg spekulerer om de vil gi folk negative erfaringer, for å kanskje spare penger.

Har bekjente med funksjonshemmede barn og bekjente som har kroniske sykdommer, som har fått kjørt seg skikkelig i systemet og som ofte går hjem og gråter etter møtet med Nav, det er bare forferdelig, - noen av disse har blitt mer syke enn nødvendig i møtet med systemet.

Anonymous poster hash: bcc46...aef

[AnonymBruker]

Hjelper å ha kontakter i systemet, eller være på et lite nav kontor. Jeg har heldigvis aldri opplevd så mye surr og rør som du har. Men da må du bare stå hardere på krava og følge opp ting nøye. Jeg ville også tatt opp alt dette med saksbehandleren min.

Anonymous poster hash: 0a4db...a99

[AnonymBruker]

Jeg hater også NAV. De er arrogante, snørrhovne og roter bort papirer både titt og ofte.

Standard trygdeytelser som barnetrygd, foreldrepenger, dagpenger er null problem; det går som på skinner og de er hyggelige når papirene blir levert. Men ber man om hjelp til å skaffe jobb, som kurs eller praksisplass, da er tonen en helt annen.

Jeg forstår virkelig ikke hvorfor. Jobben deres er å hjelpe folk ut i arbeid, men min opplevelse av NAV er at de heller vil se meg trygdet. Det er som om de ikke ser, eller ikke VIL se, at jeg har ressurser men at jeg pga helse trenger litt hjelp til å utnytte dem.

Anonymous poster hash: ca30d...cf9

[AnonymBruker]

Jeg hater også NAV. De er arrogante, snørrhovne og roter bort papirer både titt og ofte. Standard trygdeytelser som barnetrygd, foreldrepenger, dagpenger er null problem; det går som på skinner og de er hyggelige når papirene blir levert. Men ber man om hjelp til å skaffe jobb, som kurs eller praksisplass, da er tonen en helt annen.Jeg forstår virkelig ikke hvorfor. Jobben deres er å hjelpe folk ut i arbeid, men min opplevelse av NAV er at de heller vil se meg trygdet. Det er som om de ikke ser, eller ikke VIL se, at jeg har ressurser men at jeg pga helse trenger litt hjelp til å utnytte dem. Anonymous poster hash: ca30d...cf9

Jeg har bekjente som har blitt rådet til å slutte med en utdanning de gjør det bra i, for å kunne få hjelp. - Det var riktignok slik at vedkommende hadde misligholdt et tidligere studielån, slik at den ikke fikk studielån på nytt i en periode med harde påkjenninger, midlertidig psykisk sykdom og man kan jo si den økonomiske krisen var selvpåført. Det hjelper likevel ikke samfunnet at noen slutter i utdanning som de nesten har fullført, bare fordi nav ikke vil gi mennesker som går på skole noen form for hjelp, slik at nav nå kan gi dem større økonomiske utlegget i en lengre periode og at de kanskje blir arbeidsledige eller ender opp utenfor arbeidsmarkedet " for evig" .

Det er nesten som om de ikke vil hjelpe de som prøver å hjelpe seg selv, men ser gjerne til at folk gir opp å hjelpe seg selv,

Det gikk bra, vedkommende hadde en snill slektning som ga bort 2000 pr måned, da han fikk høre om det.

Anonymous poster hash: bcc46...aef

[AnonymBruker]

Det er nesten som om de ikke vil hjelpe de som prøver å hjelpe seg selv, men ser gjerne til at folk gir opp å hjelpe seg selv,

Anonymous poster hash: bcc46...aef

Der traff du spikeren på hodet. Da jeg spurte om å få begynne på kurs ble jeg fortalt at det var altfor vanskelig for meg, og at jeg aldri ville kunne klare å gjennomføre det. Jeg klarte etter mye om og men å mase til meg en plass, og jeg var den eneste som klarte å bestå den avsluttende prøven.

Jeg har også forsøkt å be om praksisplass, og fått som svar "Hva tror du fremtidige arbeidsgivere vil tenke om deg da, hvis de ser på CVen din at du er en sånn som har gått på praksisplass?"

Det gjør virkelig underverker for selvtilliten å prate med en saksbehandler som har hatt en dårlig dag, noe de fleste later til å ha.

Anonymous poster hash: ca30d...cf9

[AnonymBruker]

Kunne ikke vært mer enig i noe av det som er skrevet her. Jeg har gått på AAP i 3 år og i løpet av tiden skaffet meg selv tre deltidsjobber på egenhånd. To av disse var midlertidig og så har jeg èn nå. NAV mener dette ikke teller som aktivitet og skal nå sende meg til arbeidsutredning eller hva det heter. De vil ikke engang arbeidsavklare meg i den deltidsjobben jeg har nå... mener jeg må jobbe i en bedrift de samarbeider med som har skjermet avklaring.

Jeg forstår absolutt ingenting. Helt utrolig.

Anonymous poster hash: 748ac...9b8

[AnonymBruker]

Jeg var på Nav i en vanskelig periode, og glemmer aldri dama jeg ble møtt av. Hun satt og dunket de lange, ekle neglene sine i bordet, mens hun formante meg om å "ta meg sammen", og komme meg i jobb eller skole. Jeg hadde fått et barn rett etter videregående, var hjemme i ulønnet permisjon, og mannen min hadde nettopp gått fra meg. Jeg nevnte at jeg hadde lyst til å bli sykepleier, og hun kommenterte :" Ja, det bør du jobbe for. Da vil du få en OK lønn. Ikke så god som min selvsagt"

Huff. Husker enda hvor liten hun fikk meg til å føle meg. Skulle likt at hun så meg igjen idag. Jeg har hus, to barn og mann. Jeg kom meg gjennom sykepleiestudie, og har idag helt sikkert bedre betalt enn hun har på NAV.

Anonymous poster hash: 25703...cea

[AnonymBruker]

Jeg var på Nav i en vanskelig periode, og glemmer aldri dama jeg ble møtt av. Hun satt og dunket de lange, ekle neglene sine i bordet, mens hun formante meg om å "ta meg sammen", og komme meg i jobb eller skole. Jeg hadde fått et barn rett etter videregående, var hjemme i ulønnet permisjon, og mannen min hadde nettopp gått fra meg. Jeg nevnte at jeg hadde lyst til å bli sykepleier, og hun kommenterte :" Ja, det bør du jobbe for. Da vil du få en OK lønn. Ikke så god som min selvsagt"

Huff. Husker enda hvor liten hun fikk meg til å føle meg. Skulle likt at hun så meg igjen idag. Jeg har hus, to barn og mann. Jeg kom meg gjennom sykepleiestudie, og har idag helt sikkert bedre betalt enn hun har på NAV.

Anonymous poster hash: 25703...cea

Tragisk.

Men du er flink:)

Anonymous poster hash: 7a524...dba

[AnonymBruker]

Har ikke telling på hvor mange ganger saken min har blitt mistet i NAV systemet. En jul for noen år siden, gikk vi i minus, (gikk på dagpenger, og mannen hadde ikke fått noen jobb oppdrag på en god stund) så vi søkte om krisepenger. Søknaden ble avslått etter 8 uker med begrunnelse husleie kontrakten min lå ikke i systemet... De hadde bare hatt den liggendes i 3- 4 mnd registrert på meg...

Anonymous poster hash: 3ca07...f85

[AnonymBruker]

NAV roter bort papirer rett som det er.

http://forum.kvinneguiden.no/index.php?showtopic=646637

Anonymous poster hash: ca30d...cf9

[AnonymBruker]

I dag er jeg litt stolt av meg selv for å ha klart en ting som burde vært en smal sak - jeg har møtt opp personlig hos nav og bestilt time. Det viste seg forøvrig at saksbehandleren jeg har hatt enten er sykemeldt eller lignende og ikke har vært på jobb i den perioden jeg har forsøkt å få tak i vedkommende. Egentlig synes jeg at jeg burde ha blitt opplyst om at hun ikke kom til å være til stede, minst en gang av alle gangene jeg har ringt. Dessverre fikk jeg en saksbehandler, jeg mistenker for å være litt treg, da han var årsak til at foreldrepengene mine ble et par måneder ekstra forsinket, på grunn av at han la et papir i skuffen, som burde vært lagt inn på data, så jeg håper at han fungerer bedre denne gangen.

Skal ha time i neste uke, tør ikke ta sjansen på å orden opp i sakene uten en lengre samtale og god tid,

Det er rart, jeg har en gang opplevd å få en gal ukjent mann med kniv på døra, opplevd voldtekt ( ikke fra den gale mannen) og en del andre skumle ting, dette har jeg ikke blitt husredd av, eller redd for menn, selv om jeg naturlig nok slet litt etter voldtekten, på andre måter, - men jeg får nesten pusteproblemer bare jeg tenker på å ha kontakt med NAV og trenger lang tid på å mote meg opp, før jeg bare hopper i det.

Anonymous poster hash: bcc46...aef

[AnonymBruker]

I dag er jeg litt stolt av meg selv for å ha klart en ting som burde vært en smal sak - jeg har møtt opp personlig hos nav og bestilt time. Det viste seg forøvrig at saksbehandleren jeg har hatt enten er sykemeldt eller lignende og ikke har vært på jobb i den perioden jeg har forsøkt å få tak i vedkommende. Egentlig synes jeg at jeg burde ha blitt opplyst om at hun ikke kom til å være til stede, minst en gang av alle gangene jeg har ringt. Dessverre fikk jeg en saksbehandler, jeg mistenker for å være litt treg, da han var årsak til at foreldrepengene mine ble et par måneder ekstra forsinket, på grunn av at han la et papir i skuffen, som burde vært lagt inn på data, så jeg håper at han fungerer bedre denne gangen.

Skal ha time i neste uke, tør ikke ta sjansen på å orden opp i sakene uten en lengre samtale og god tid,

Det er rart, jeg har en gang opplevd å få en gal ukjent mann med kniv på døra, opplevd voldtekt ( ikke fra den gale mannen) og en del andre skumle ting, dette har jeg ikke blitt husredd av, eller redd for menn, selv om jeg naturlig nok slet litt etter voldtekten, på andre måter, - men jeg får nesten pusteproblemer bare jeg tenker på å ha kontakt med NAV og trenger lang tid på å mote meg opp, før jeg bare hopper i det.

Anonymous poster hash: bcc46...aef

Hva er det du er så redd for? Problemet med alle som går på Nav og er redd har vel kanskje følelsen at dem juger litt. Er man enten skikkelig sjuk eller har søker etter det man har krav på så burde man ikke bli redd for enten ta kontakt eller møte opp. Men er jo endel snyltere der ut som kanskje burde vært redd for at dem ikke får det dem søker etter. Trist. Men sånn er det.

Anonymous poster hash: 25c70...c7a

[AnonymBruker]

Hva er det du er så redd for? Problemet med alle som går på Nav og er redd har vel kanskje følelsen at dem juger litt. Er man enten skikkelig sjuk eller har søker etter det man har krav på så burde man ikke bli redd for enten ta kontakt eller møte opp. Men er jo endel snyltere der ut som kanskje burde vært redd for at dem ikke får det dem søker etter. Trist. Men sånn er det.

Anonymous poster hash: 25c70...c7a

Snylter-politiet ute på jakt igjen? Jeg står mellom to operasjoner på et par måneder og jeg føler også angst for NAV. Ikke fordi jeg juger litt, og ikke er skikkelig syk, det finnes ingen tvil om at jeg er. Men fordi jeg har måtte kjempe med NAV fra sykesenga, ta 20-talls telefoner, når jeg var på morfin døgnet rundt og ikke kunne gå, og stått uten sykepenger jeg hadde krav på og dermed stod uten inntekt når regninger og husleie skulle betales.

Anonymous poster hash: 3cdc4...112

[AnonymBruker]

Hva er det du er så redd for? Problemet med alle som går på Nav og er redd har vel kanskje følelsen at dem juger litt. Er man enten skikkelig sjuk eller har søker etter det man har krav på så burde man ikke bli redd for enten ta kontakt eller møte opp. Men er jo endel snyltere der ut som kanskje burde vært redd for at dem ikke får det dem søker etter. Trist. Men sånn er det.Anonymous poster hash: 25c70...c7a

Ærlig talt, det er snakk m penger som de har "snytt" meg form gjennom å bare ta hensyn til en arbeidskontrakt for tre uker på 30 % og beregne den som grunnlag for hele året! når jeg ellers har jobbet 100% i ett og et halvt år før.

Grunnen til at jeg har fått angst for dem, kan du lese i åpningsinnlegget. De har rett og slett rotet det til med både fødselspenger og mange andre ting, slik at jeg føler at jeg gjør livet mitt verre i steden for bedre i møtet med dem, egentlig skulle de fått betale gjeld som jeg har pådratt meg, som følge av at de flere ganger har rotet bort papirer, lagt papirer i skuff i steden for å legge dem på programmet de skal være på mm.

Du vet at man må henvende seg til nav for å få i orden foreldrepenger, når man er arbeidsledig ( pga overtallighet i mitt tilfelle, uten at det er noen jobbmuligheter i kommunen jeg bor i og jeg kan ikke flytte fra mann og barn)

Anonymous poster hash: bcc46...aef

[Auri]

Har fått massiv angst for NAV. Har gått på AAP i snart fem år, og er på vei mot uføresøknad. 6 forskjellige fysiske og psykiske diagnoser, som til sammen blir et veldig komplisert sykdomsbilde. Takk gud for mannen min og verdens beste fastlege, ellers hadde jeg gitt opp for lenge siden og sagt takk og farvel til denne verden.

Husker et møte fra den tida jeg var på mitt aller verste. Jeg kunne omtrent ikke gå, mannen min skulle egentlig jobbe, men måtte ta en fridag for å følge meg ned. Nesten bære meg ned. Jeg sitter der foran min daværende saksbehandler, verste tørrpinnen av en papirpusher jeg har vært borti, med hendene fulle av åpne, væskende sår, han ser mannen min omtrent bære meg inn i rommet. Han begynner å se gjennom papirene mine, og sier i verdens mest nedlatende stemme "Ja, du har visstnok sånn og sånn psykisk sykdom, og noen plager med eksem..." Eksem meg midt bak. Jeg har en av de aller verste typene psoriasis, i hendene og under føttene, og har til tider hatt dager jeg ikke kan gå og netter i strekk jeg ikke får sove. Alt jeg gjorde var å ligge og gråte omtrent flere dager i strekk. Han hadde legeerklæringer i fleng, fra fastlege og spesialister. Er det rart i man får angst for å forholde seg til det systemet?

Jeg føler meg *så* liten, komplett verdiløs, og som en total løgner nesten hver gang jeg skal ha kontakt med de. Føler jeg må sitte og overbevise dem om at JA, jeg er faktisk syk! Jeg greier ikke lage mat, dusje eller gjøre enkelt husarbeidt på egenhånd når jeg har de verste dagene, hvordan mener de jeg skal kunne jobbe?

Nå er jeg på min sjette saksbehandler på fem år... De driver og dytter meg rundt i systemet som det passer de. Har fortsatt ikke fått møtt henne, men skal bli spennende å se om hun er enig med forrige saksbehandler om at nå er det ikke vits i med mer arbeidsutredninger, eller om hun, som jeg har opplevd tidligere, ignorerer alle tiltak jeg allerede har vært gjennom og skal ha meg til å begynne fra begynnelsen av.

Har også forsøkt flere ganger å søke om tilleggsytelser; grunnstønad, hjelpestønad og ung ufør-tillegg på AAP. Alt blir avslått, selv om jeg i teorien faller innenfor boksene deres. Til tider føles det som om de aktivt pusher meg mot å ta livet av meg, slik at de slipper å betale ufør på meg i mange år.

[needinspiration]

Nesten hver gang jeg har søkt om ting jeg har vært fullt berettiget til, eller annen kontakt med Nav, har jeg nærmest følt meg straffet for dette fordi de gjerne har rotet det til. Nå har jeg tydelig fått en viss angst for å ta kontakt med dem, selv om jeg vet at jeg har retten på min side fordi det alltid har fått negative konsekvenser, selv om det som oftest har blitt rettet opp i.

Jeg har i løpet av de siste 10 årene opplevd å miste barnehagetilskuddet og ekstra barnetrygd da jeg var student, fordi de blant annet blandet sammen min sønn på 14 og min sønn på 3 ( forstå det den som kan) det tok flere måneder å rette dette opp, og da gikk jeg i underskudd i en ellers klager hverdag( var student).

Opplevd at selv om jeg hadde sendt inn papirer på arbeidsledighet, så ble disse ikke registrert.

Måtte vente i 5 måneder etter at jeg hadde født, på å få foreldrepengene, selv om jeg hadde søkt 4 måneder før fødsel og levert papirer på at barnet var født rett etter fødsel,

Nå har de klart å rote med papirene mine, slik at jeg mistet dagpengene fordi jeg hadde jobbet over 9 timer i uka, selv om det bare var en treulersperiode jeg hadde kontrakt på et vikariat i 30% og at jeg før dette har jobbet 100% i ett og et halvt år. Jeg fikk heller ikke vite at jeg hadde mistet dagpengene på grunn av dette, før jeg tok kontakt på grunn av manglende utbetalinger. Jeg kjenner at jeg får angst og har utsatt å ta kontakt med dem i en uke, annet enn på telefon, fordi jeg blir helt matt og får for meg at jeg kommer til å oppleve enda mer negativt.

Har opplevd flere ting, men dette var det som har skapt mest konsekvenser. De andre gangene har jeg opplevd å bli møtt på en ufin måte, der de har forsøkt å liste opp for meg hvilke grunner de har for å ikke være til hjelp, selv når det har vært ting de skulle ha hjulpet meg med, som for eksempell økonomisk rådgivning etter konkurs mm.

Dette har vært i tre forskjellige kommuner, men de eneste gangen det ikke har vært noe spesielt rot, er når vi har søkt om barnetrygd, etter å ha fått barn.

Anonymous poster hash: bcc46...aef

Får ikke man automatisk barnetrygd når man føder i Norge? Man slipper liksom å sende inn papirer selv på at ungen er født?

[AnonymBruker]

Hvis du har så angst for NAV pga dårlige opplevelser hvorfor i alle dager ønsker du å høre enda flere negative hendelser? For å få mer angst for NAV? Løser da virkelig ingenting. Du burde vel eventuelt gjøre det motsatte for å komme over angsten din for jeg antar du trenger støtte fra NAV?

Anonymous poster hash: bdc0c...846

[AnonymBruker]

Hvis du har så angst for NAV pga dårlige opplevelser hvorfor i alle dager ønsker du å høre enda flere negative hendelser? For å få mer angst for NAV? Løser da virkelig ingenting. Du burde vel eventuelt gjøre det motsatte for å komme over angsten din for jeg antar du trenger støtte fra NAV?Anonymous poster hash: bdc0c...846

Fordi jeg helst vil slippe å føle meg alene om dette. Jeg vet selvfølgelig at det er ganske ille ting som foregår fra før av og blir ikke mer engstelig av den grunn, det hjelper å høre at andre sliter mer, men enda ikke har gitt opp.

Anonymous poster hash: bcc46...aef

[AnonymBruker]

Får ikke man automatisk barnetrygd når man føder i Norge? Man slipper liksom å sende inn papirer selv på at ungen er født?

Ikke om man søker utvidet barnetrygd. De andre gangene har jeg ikke søkt, men det har gått greit.

Anonymous poster hash: bcc46...aef