Er vi de eneste...?

[AnonymBruker]

Vi er foreldre til en pode på snart 2.5 år. Siste 2 mnd har vi opplevd at foreldrerollen blir satt på prøve (som jo er vanlig). Han trassen lite,men tålmodigheten vår testes fra han står opp til bhg - og etter bhg til legging. Alt skal gjøres selv (gjerne 20x), han spiser lite og er derfor lav på energi. Har vært hos lege nå i januar -alt normalt. Han må ha oss på rommet til han har sovnet,og han våkner ofte på nettene og spør etter oss. Roer seg når vi kommer inn og der. Han virker generelt mer utrygg for alt. Vi holder på faste rutiner og tidspunkter for å gi han trygghet. Likevel viser han at han vil ha oss nære?

Tips til hva vi kan gjøre? Føler oss litt alene her...

Anonymous poster hash: 9e346...443

[Ciara]

Det blir bedre Men den alderen er slitsom. Har en på samme alder, og en eldre - begge er/var sånn. Kort lunte, mye vilje, mye behov for nærhet. Jeg har i grunnen bare gitt dem nærheten de ville ha. Jeg har oppfattet det som at de har blitt slitne selv av viljen og temperamentet... Men det går som sagt over

[Gjest Mythic]

Han er inne i en fase nå hvor han skal bli mer selvstendig, og med det følger gjerne "trass", at de skal gjøre alt selv, og at de bruker mat som en måte å få litt kontroll over omgivelsene på. Helt normalt, og det blir bedre om en stund.

[Hulderen]

Gi ham all den nærheten han vil ha. Til tryggere han blir, til raskere vil han komme ut av trassperioden.

[Tordensky]

Opplever også veldig den klengingen og behovet for å ha oss i rommet til han sovner. Gutten vår er 2år og 4mnd. Han er blitt veldig mørke/skyggeredd og vil ikke være ett sekund uten en av oss i samme rom. Han er også begynt å våkne om natten og vil inn og sove mellom oss foreldre, han er tydelig redd. Selvstendig skal han også være, men der prøver vi å gi ham valget mellom to, så han føler han får bestemme. (den eller den buksen? Skal du ta på selv eller skal mamma kle på deg? osv). Trøster meg med at det nok er en fase, så får han få all den nærhet og kos han trenger akkurat nå 😊

[Ava Mae]

Vi har også dette problemet for øyeblikket og ble anbefalt å gi han den nærheten og tryggheten som han trenger. En større trygghet, ro og selvstendighet kommer med alderen, gjerne etter fylte fire ble vi fortalt.

Endret 19. februar 2015 av Ava Mae

[Ciara]

Vi har også dette problemet for øyeblikket og ble anbefalt å gi han den nærheten og tryggheten som han trenger. En større trygghet, ro og selvstendighet kommer med alderen, gjerne etter fylte fire ble vi fortalt.

Stemmer ganske bra med min (begrensede) erfaring i alle fall. Min som nå er fire er nå rolig, trygg, selvstendig, blid og hjelpsom. Da han var to var han forferdelig slitsom