Du som har barn mellom 13-23 år

[AnonymBruker]

Denne generasjonen kalles gjerne generasjon-prestasjon, men merker du som forelder noe til det? Er kravene større nå, enn de var du du var yngre?

Anonymous poster hash: 798fc...8a0

[absinthia]

Mine har egentlig ikke gått i den " fella" , de er bare veldig opptatte av å være seg selv og å gjøre sine greier.

Jeg ser derimot mange på deres alder sliter litt med at de vil gjøre det som de fleste andre gjør, og helst være flinkest. Min generasjon var relativt slappe og rølpete i forhold til denne generasjonen,

Endret 17. februar 2015 av absinthia

[AnonymBruker]

Nei.

"Generasjon prestasjon" handler etter mitt syn mye om likes, sosiale medier, selvpålagt kroppspress og annet dill. Skreller du bort det, er kravene omtrent som de alltid har vært: rydde rommet og gjøre skolearbeidet skikkelig

Barna (mellom 13 og 18) er enige i det. De stresser litt med skolen, men synes ikke livet er vanskelig.

Anonymous poster hash: 94279...475

[AnonymBruker]

Mitt barn føler ikke noe press på skolen, veldig smart, men lat. Og har til nå gjort det bra i alt uten å yte så mye. Men nå blir det litt tøffere i noen fag.

Ellers ser jeg at hun aldri er helt fornøyd med kroppen. Hun er normalvektig, men har litt mage. Ellers går det på at hun har perioder, hun føler hun ikke har bra venner, mens hun har fantastiske venner. Humøret går lett opp og ned og. Hjelper sikkert ikke at hun har ADD og.

Anonymous poster hash: 81a32...e01

[Løven75]

Jeg synes nok "flink-pike" generasjonen eller generasjon prestasjon har tøffe krav mot seg. Min eldste er mer preget enn yngre søsken. Jeg føler at min jobb som forelder er mer preget av å fortelle ungdommen at noen ganger er det bra nok og at det er helt greit. Prøver å rose hvem de er i stedet for hva de presterer også, samtidig som jeg synes at hardt arbeid alltid skal roses. Jeg mener de har høyere krav til prestasjoner (på så mange arenaer) enn jeg hadde ihvertfall.

[maria74]

Jeg har tre jenter på 13, 15 og 17. Yngstemann som går første året på ungdomsskolen ser opp til søsknene sine, og vil lykkes like mye som dem. Allikevel "stresser" hun aldri med skolearbeidet, men interesserer seg i timen og kan lærestoffet. Hun som går siste året på ungdomsskolen er ganske lik hun yngste, men merker presset mere. Sistemann som går første året på videregående er verst. Hun kan sitte nesten hele natten å øve hvis hun har en prøve eller fremføring dagen etter. Hun får bare toppkarakterer, men det sliter selvsagt på henne. Hun sliter mye med "stressmigrene", og jeg som mor prøver mitt beste med å roe henne ned iblant.

Har også en gutt på 19. Han er det man kaller naturlig smart, og trenger ikke å gjøre så mye for å få gode karakterer.

Jeg mener at kravene er mye større nå, enn de var før.