Ferie uten barn. Ute av syne, ute av sinn?

[Nullfilter]

Jeg har sendt sønnen min til faren i vinterferien, og siden jeg har blitt student på mine gamle dager har jeg ferie også. Og jeg nyyyter alenetiden. I dag har jeg ikke kommet meg ut av pysjbuksene engang. Bare rører og rabler og syntes det er helt fantastisk deilig. Jeg har tenkt til å somle bort hele uka faktisk.

Kanskje litt dårlig samvittighet for sønnen min, for jeg gidder sjelden å ringe han når han er hos faren. Han har det sikkert bra hvis jeg ikke hører noe. Dessuten er han stor og har telefon og kan ringe meg hvis det er noe.

Skal jeg ha dårlig samvittighet for det? Ringer dere barna deres mye når de er hos den andre foreldren?

Han bor hos meg og faren bor 30 mil unna, det sier seg selv at han ikke er der så mye. Så da tenker jeg at han kan være der i fred. Det er sikkert like godt for han å ha litt fri fra meg som motsatt tenker jeg.

Men nå skal det sant sies at jeg aldri har vært en sånn overbeskyttende mor heller, litt atypisk kanskje. Jeg elsker sønnen min over alt på denne jord, men helt ærlig syntes jeg morsrollen er oppskrytt. Jeg kunne aldri tenkt meg å gå gjennom livet uten barn, men jeg kunne heller aldri tenkt meg flere barn. Jeg har syntes det har vært utrolig slitsomt, bare å huske på skoleting, foreldremøter, dugnader, treninger, bare det å huske på ting, blir jeg helt utslitt av. Og det forventes så mye av oss bare fordi jeg har livmor og klart å få trøkka ut en unge. Jeg eier ikke ordenssans, jeg klarer ikke å huske å kjøpe brød for å lage matpakker. Jeg aner enda ikke hvilken dag han har gym på, jeg husker ikke bursdager (bare hans da). Jeg blir stressa på foreldremøter, og irritert hvis det trekker ut, og etterpå er jeg drit sliten. Jeg har oppfylt mine forpliktelser mtp utallige besøk i fornøyelsesparker og lekeland, jeg hater sånne steder, jeg blir utslitt av mye folk, men jeg har kjempet meg gjennom.

Når han var liten dro jeg han med meg i skauen, jeg orket ikke å sitte sammen med andre småbarnsmødre og prate småbarnsprat, jeg puttet han heller i bæremeisen og dro på jakt.

Nå har jeg altså ferie, ferie fra morsrollen og daglige gjøremål/huske-mål, og da regner jeg bare med at han har det bra så lenge jeg ikke hører noe.

Ute av syne, ute av sinn, for noen få dager.

[Havbris]

Lykke til med fortsettelsen i denne tråden

Endret 17. februar 2015 av Havbris

[AnonymBruker]

Lykke til med fortsettelsen i denne tråden

???

Høres bra ut Flott at far og barn får tid sammen!

Anonymous poster hash: 48fea...82e

[AnonymBruker]

Jeg har sendt sønnen min til faren i vinterferien, og siden jeg har blitt student på mine gamle dager har jeg ferie også. Og jeg nyyyter alenetiden. I dag har jeg ikke kommet meg ut av pysjbuksene engang. Bare rører og rabler og syntes det er helt fantastisk deilig. Jeg har tenkt til å somle bort hele uka faktisk.

Kanskje litt dårlig samvittighet for sønnen min, for jeg gidder sjelden å ringe han når han er hos faren. Han har det sikkert bra hvis jeg ikke hører noe. Dessuten er han stor og har telefon og kan ringe meg hvis det er noe.

Skal jeg ha dårlig samvittighet for det? Ringer dere barna deres mye når de er hos den andre foreldren?

Han bor hos meg og faren bor 30 mil unna, det sier seg selv at han ikke er der så mye. Så da tenker jeg at han kan være der i fred. Det er sikkert like godt for han å ha litt fri fra meg som motsatt tenker jeg.

Men nå skal det sant sies at jeg aldri har vært en sånn overbeskyttende mor heller, litt atypisk kanskje. Jeg elsker sønnen min over alt på denne jord, men helt ærlig syntes jeg morsrollen er oppskrytt. Jeg kunne aldri tenkt meg å gå gjennom livet uten barn, men jeg kunne heller aldri tenkt meg flere barn. Jeg har syntes det har vært utrolig slitsomt, bare å huske på skoleting, foreldremøter, dugnader, treninger, bare det å huske på ting, blir jeg helt utslitt av. Og det forventes så mye av oss bare fordi jeg har livmor og klart å få trøkka ut en unge. Jeg eier ikke ordenssans, jeg klarer ikke å huske å kjøpe brød for å lage matpakker. Jeg aner enda ikke hvilken dag han har gym på, jeg husker ikke bursdager (bare hans da). Jeg blir stressa på foreldremøter, og irritert hvis det trekker ut, og etterpå er jeg drit sliten. Jeg har oppfylt mine forpliktelser mtp utallige besøk i fornøyelsesparker og lekeland, jeg hater sånne steder, jeg blir utslitt av mye folk, men jeg har kjempet meg gjennom.

Når han var liten dro jeg han med meg i skauen, jeg orket ikke å sitte sammen med andre småbarnsmødre og prate småbarnsprat, jeg puttet han heller i bæremeisen og dro på jakt.

Nå har jeg altså ferie, ferie fra morsrollen og daglige gjøremål/huske-mål, og da regner jeg bare med at han har det bra så lenge jeg ikke hører noe.

Ute av syne, ute av sinn, for noen få dager.

Godt du har selvinnsikt og stoppa på ett barn da Kos deg med ferie, blir fryktelig sliten av barna mine selv men har heldigvis energi til å følge dem opp med både turer, lekser og FAU-møter

Anonymous poster hash: f0e25...fe8

[AnonymBruker]

Synes det er så hærlig at noen tør å være ærlig! Jeg har heller aldri ringt min datter når hun er hos faren hvis det ikke var noe viktig og hastet. Jeg kjenner meg sååå godt igjen i det TS skriver. Jeg vet at faren er en god far som tar vare på henne når hun er der så jeg ser ikke behovet for å forstyrre det de har sammen. I min "nye" familie måtte ungene og mora snakkes iallefall en gang for dagen (selv om de var her bare en helg) Det var krise hvis de ikke fikk sagt god natt. Dette er det heldigvis blitt mindre av nå som ungene er blitt større. Men hun blander seg jo i alt vi gjør likevel da....

Anonymous poster hash: fe650...c77

[Havbris]

???

Høres bra ut Flott at far og barn får tid sammen!

Anonymous poster hash: 48fea...82e

Enig med deg. Det første innlegget mitt skrev jeg på bakgrunn av erfaring med at tråder som omhandler det å være forelder fort kan havne på viddene.

[AnonymBruker]

Flott at du lar far og barn nyte tiden uten at du ringer og maser.

I julen var stebarn hos oss halve julen. Mor ringte barnet hver dag. Etter 5 dager sendte mor den laaange meldingen til barnet om hvor mye hun savnet h*n, elsket h*n, hva de skulle finne på når barnet skulle til mor og spurte flere ganger om barnet hadde det bra. Barnet svarte tilbake: jada, ikke mas mer på meg

Anonymous poster hash: 4f4e9...98a

[Gjest Olivia Benson]

Jeg hadde nok ville sjekket inn med han et par ganger, sendt en tekstmelding om ikke annet.

Men ellers er det bare å nyte alenetiden. Syns det må være lov å være sliten av å være mamma.

[frustrert70]

Flott at du lar far og barn nyte tiden uten at du ringer og maser.

I julen var stebarn hos oss halve julen. Mor ringte barnet hver dag. Etter 5 dager sendte mor den laaange meldingen til barnet om hvor mye hun savnet h*n, elsket h*n, hva de skulle finne på når barnet skulle til mor og spurte flere ganger om barnet hadde det bra. Barnet svarte tilbake: jada, ikke mas mer på meg

Anonymous poster hash: 4f4e9...98a

Supert når ungene blir så store at de kan svare selv!

[AnonymBruker]

Enig med deg. Det første innlegget mitt skrev jeg på bakgrunn av erfaring med at tråder som omhandler det å være forelder fort kan havne på viddene.

Det er meg du har kverulert mot der. Og de har vi diskutert en toåring som blir frareist av begge dine foreldre. Her er det et barn som er sammen med sin far. Altså to totalt usammenlignbare situasjoner.

Anonymous poster hash: 48fea...82e

[Havbris]

Det er meg du har kverulert mot der. Og de har vi diskutert en toåring som blir frareist av begge dine foreldre. Her er det et barn som er sammen med sin far. Altså to totalt usammenlignbare situasjoner.

Anonymous poster hash: 48fea...82e

OK. Til og med jeg ser at det er to ulike tema for trådene, og det er flott at gutten i denne tråden får tid sammen med sin far. Ferdig snakket om tema for denne tråden.

[AnonymBruker]

OK. Til og med jeg ser at det er to ulike tema for trådene, og det er flott at gutten i denne tråden får tid sammen med sin far. Ferdig snakket om tema for denne tråden.

Det var du som trakk inn den andre tråden, så skyld ikke denne tåpelige avsporingen på meg

Anonymous poster hash: 48fea...82e

[Havbris]

Det var du som trakk inn den andre tråden, så skyld ikke denne tåpelige avsporingen på meg

Anonymous poster hash: 48fea...82e

Hvis du leser det jeg skrev så refererer jeg til tråder (= ubestemt flertall) og altså ingen spesifikk tråd. La nå denne ballen ligge da, jeg beklager at jeg forsøkte meg på ironi.

[AnonymBruker]

Hvis du leser det jeg skrev så refererer jeg til tråder (= ubestemt flertall) og altså ingen spesifikk tråd. La nå denne ballen ligge da, jeg beklager at jeg forsøkte meg på ironi.

Ironi uten substans fra virkeligheten gir ikke god humor. Et tips til evt nye komedieforsøk.

Anonymous poster hash: 48fea...82e

[AnonymBruker]

Ironi uten substans fra virkeligheten gir ikke god humor. Et tips til evt nye komedieforsøk.

Anonymous poster hash: 48fea...82e

Slapp av...

Anonymous poster hash: 00dc0...591

[AnonymBruker]

Jeg storkoser meg også da barna er hos far. De er der ikke så ofte, så da koser jeg meg ekstra. Denne julen, var de hos far 4 dager i romjula, jeg var hjemme syk. Gikk i pysj hele dagen, så alt jeg kunne av filmer, lå bare under dyna i sofaen, koste meg med godteri og hva jeg ville av mat. Var så luksus og få være syk uten barna hjemme. Storkoste meg, og tenkte ikke på barna, tok heller ikke kontakt med de. De skulle jo hjem etter 4 dager.

Anonymous poster hash: 8c348...eb6

[Nullfilter]

Så herlig, takk for mange ærlige svar . Jeg har inntrykk av at det er en konstant konkurranse om å være beste foreldre, særlig beste mor. Og jeg er ikke det, men det betyr jo ikke at jeg ikke er like glad i barnet mitt som alle andre. Han er bare ikke alt for meg, jeg har andre ting også. Det er fremdeles ting jeg har lyst til å gjøre i livet som ikke nødvendigvis innebærer morsrollen. Til sommeren planlegger jeg tre uker fottur i fjellet når han er hos faren, også tar han og jeg oss en mildere fottur når han kommer hjem.

Men hallo, jeg har gjort min plikt i utallige fornøyelesparker, vi har trålet Danmark rundt, vi har vært på flere sydenturer, tur til London og trålet Paris og Disney og Asterix og bla bla. Så jeg er da ikke en dårlig mor, jeg henter og kjører og bringer og alt det der. Jeg velger å bo alene for jeg orker ikke dra inn en gubbe med unger og masse nytt å forholde seg til. Jeg skal ikke ha flere barn, og i alle fall ikke stebarn. Men ellers er det superkoselig å ha huset fult av unger. Hans venner og nabounger som kommer på besøk.

Et lite eksempelt på hvorfor jeg syntes det kan være vanskelig å være mor:

En gang jeg skulle hente han etter en svømmetrening, kom jeg litt veldig tidlig. Siden jeg er så surrete som jeg er, er jeg livredd for å glemme tid og sted og glemme å hente han, så jeg må konsentrere meg mye og klarte å komme en halvtime før han var ferdig. I gangen utenfor svømmehallen er det en kantine og det er store vinduer derfra og ut til skoleplassen. Da jeg kom så jeg at det satt mange voksne mennesker der inne, det så ut til at de hadde det riktig så hyggelig, med pepperkaker og lys på bordene. Jeg så inn og var litt misunnelig, men jeg er da kreativ og kan finne på ting å gjøre selv, så jeg satte igang med å kaste snøball til hunden min. Jeg lekte med han i snøen og glemte både tid og sted, og halvtimen gikk fort. Sønnen min kom og vi reiste hjem, tid for kveldsmat. Da først så jeg det, lappen som hang på kjøleskapet. Foreldremøte i svømmeklubben. Herrlighet så flau jeg var