Anders Behring Breivik var en gang en liten gutt.

[Nullfilter]

Hvor er samfunnsansvaret vårt når vi ser barn, som blir ungdom, som blir unge voksne, lider? Skal vi snu ryggen til for å unngå bråk og ubehageligheter, eller er det noe vi kan gjøre/bør gjøre?

Jeg blander meg bort i alt, uansett om jeg har noe med det eller ikke, og stort sett har jeg egentlig ikke noe med det. Forferdelig irriterende, både for meg og for de jeg blander meg bort i, men jeg klarer ikke å la det være når jeg ser ting ikke er riktig.

Ei barndomsvenninne flyttet til samme bygd som jeg bor i. Sist jeg så henne var sønnen hennes en liten søt gutt, nå var han blitt voksen, 28 år, og bor fremdeles hjemme. Til å begynne med fikk jeg forklart at han var på en "mellomlanding" etter å ha rotet seg litt mye borte i stoff. Bildet så "rart" ut, men greit nok. Jeg prøvde å bidra så godt jeg kunne med å komme med jobber, med klubber og arrangementer for den alderen, jeg presenterte han for mine unge venninner, og la meg som vanlig i selen for å prøve å hjelpe han ut fra "mellomstasjonen" hos foreldrene.

Men det viste seg at det var ingen "mellomstasjon", gutten har aldri bodd hjemmefra, han har aldri jobbet og han har klart å bli uføretrygdet, akkurat som foreldrene. Han har et rom i kjelleren og der sitter han 24/7 og spiller dataspill, hvis han ikke drikker med foreldrene, eller fester med sporadiske venner av foreldrene.

Han har ved flere anledninger bedt meg om "hjelp", jeg vil selvfølgelig hjelpe han så godt det lar seg gjøre, men han tør ikke å flytte hjemmefra. Moren behandler han som om han er ti år. Det er to ord som fort kom i hodet mitt etter at jeg traff de igjen, det er "ødipus" eller "stockholmsyndrom".

Moren har full kontroll der hjemme, hun har tilgang til trygdekontoene til alle tre, og "guttungen", på 28 år, er fullstendig umyndiggjort.

Jeg har sett at de har økonomiske problemer, uten helt å forstå hvorfor, de er tross alt tre voksne mennesker med uføretrygder på én husholdning, men gutten har lettet sine frustrasjoner til meg ved flere anledninger.

Han har gått på foreldrene fysisk flere ganger, til tross for at dette er en utrolig snill gutt, men han er utrolig frustrert. Forståelig nok. Det bygger seg opp agresjoner og sinne i han, og jeg føler at han er en udetonert bombe som holdes regelrett i fangenskap av foreldrene.

Hva gjør man? Hva i all verden kan jeg gjøre? Vente på at han skader foreldrene sine? Godta at foreldrene skader han? De trenerer alt som har med at han skal skaffe seg et liv, og særlig moren. faren har resignert på en måte. Han har blitt syk og nekter å ta noe ansvar. MEN, jeg vet det skjer noe med gutten før eller siden.

Tenk alle som så at Anders Behring Brevik var et barn som led av omsorgssvikt, alle som så at han manglet støtte og kjærlighet. Tenk alle som snudde ryggen til han da han var en liten gutt, en ensom tenåring? Det kunne vært nok med ett eneste menneske som hadde brydd seg om han til å stoppe ugjerningen han har begått.

Derfor er sånne stakkarer samfunnets ansvar! Det er vårt ansvar.

Jeg vet mange har sett denne gutten, men ingen tør å si noe for moren blir så sint og hun har mye sosial makt. Jeg driter i det, og det kostet meg vennskapet hennes. Hun vet at jeg vet, hun vet at gutten har snakket med meg og fortalt, og da kutter hun all kontakt med meg.

Men hva gjør jeg? Gutten vil, men han er så hjernevasket at han ikke tør. Han blir ambivalent, på den ene siden er jeg utgangsbiletten hans. På den andre siden er jeg en trussel som vil være med på å rive han vekk fra "tryggheten"!

Hva i all verden gjør jeg?

Hvis han skader en eller begge av foreldrene vil jeg føle meg skyldig, for jeg ser jo at det vil komme. Snur jeg ryggen til eller hvem ber jeg om å hjelpe meg?

Og jeg gjør alt, jeg driter i om jeg er den stygge ulven. Jeg har ikke noe filter, jeg kan gjerne bli uthengt. Men dette sliter jeg med.

Og derfor mener jeg det samme om Anders Behring Breivik. Vi har alle ansvar når vi oppever dette, når vi ser dette. Og dette er overgrep mot menneskesinn. Jeg skjønner godt denne gutten/mannen blir gal, for å si det sånn.

Noen råd? Alle råd? Tanker og ideer?

[Solsikke27]

Huff, dette er ikke lett. Men hvis du snur litt på det, hva har du egentlig å tape på å tak i det? Vennskapet til denne damen som allerede hun har kuttet? Jeg vet ikke. Men ut fra det du skriver er det mye å vinne, og svært lite å tape. Kan det være en ide å ta kontakt med fastlege, NAV eller noen andre for å spørre om råd for hvordan håndtere dette? Uansett må du ha lykke til, det er sånne mennesker som deg som gjør en forskjell!

Klem!

[Nullfilter]

Tusen takk Solsikke, jeg er skikkelig i villrede her.

Det er så mye lettere å hjelpe andre enn å ta tak i egne problemer. Saken er bare at jeg er godt opp i 40 årene, jeg har sterk grad ADHD, jeg leser for mye, jeg kjemper for mye, jeg føler for mye og jeg ser for mye. Og summen av det blir at jeg engasjerer meg for mye. Summen av meg er alt for mye.

Men saken er at jeg tror verden trenger noen som meg også, jeg tror Gud skapte diagnoser som min ADHD, mitt filterløshet, for at det skal brukes til noe?

Jeg vil hjelpe denne gutten, og alle aldre som føler de ikke passer inn. Fordi jeg tror alle som ikke passer inn er det vi trenger for å gjøre verden mer fargerik!

[Gjest Horatio Hornblower]

Alle mordere\terrorister har en gang vært en liten gutt eller jente.

Endret 16. februar 2015 av Horatio Hornblower

[AnonymBruker]

TS. du høres ganske slitsom ut....Jeg hadde blitt ganske irritert dersom noen hadde blandet seg så til de grader inn i livet mitt. Man skal bry seg, men det finnes jo en mellomting.

La nå denne familien styre med livet sitt som de vil. Denne voksne, hjemmeboende sønnen må ta ansvaret for livet sitt selv. Du kan være uenig i hvordan moren behandler ham, men det er likevel lite du kan gjøre dersom de nekter å inne problemene. Noen mennesker er det bare ikke håp for.

Anonymous poster hash: a4e6d...548

[Nullfilter]

Alle mordere\terrorister har en gang vært en liten gutt eller jente.

JA? Og du sitter bare på sidelinja og har ikke noe ansvar?

[Nullfilter]

TS. du høres ganske slitsom ut....Jeg hadde blitt ganske irritert dersom noen hadde blandet seg så til de grader inn i livet mitt. Man skal bry seg, men det finnes jo en mellomting.

La nå denne familien styre med livet sitt som de vil. Denne voksne, hjemmeboende sønnen må ta ansvaret for livet sitt selv. Du kan være uenig i hvordan moren behandler ham, men det er likevel lite du kan gjøre dersom de nekter å inne problemene. Noen mennesker er det bare ikke håp for.

Anonymous poster hash: a4e6d...548

Nei, så hvis han blir en Anders Behring Breivik er det ikke min skyld? Du er en feig faen du også?

[Gjest Horatio Hornblower]

JA? Og du sitter bare på sidelinja og har ikke noe ansvar?

Jeg er ikke ansvarlig for hva andre gjør.

Jeg er bare ansvarlig for hva jeg selv gjør.

[AnonymBruker]

Nei, så hvis han blir en Anders Behring Breivik er det ikke min skyld? Du er en feig faen du også?

Det finnes bare en ABB, så det blir ingen ny. Feig faen? Det finnes grenser for hvor mye man kan blande seg inn i andres privatliv. Nå har du tilbudt deg å hjelpe, men de vil ikke ha det. Så hva mer kan du egentlig gjøre?

Anonymous poster hash: a4e6d...548

[Høy&mørk]

Han har et rom i kjelleren og der sitter han 24/7 og spiller dataspill, hvis han ikke drikker med foreldrene, eller fester med sporadiske venner av foreldrene.

Noen råd? Alle råd? Tanker og ideer?

Det beste for ham hadde vært å flyttet for seg selv, ikke bra for ham å bo hos foreldrene. Etter hva du skriver så forstår jeg at han ikke har jevngamle venner å dele fritid med, og da blir det lett for at man isolerer seg totalt. Viss han ønsker det kan sikkert kommunen ordne en støttekontakt for ham slik at han kommer seg mer ut fra rommet sitt.

[Jade]

Men gutten har jo bedt om hjelp!? Har jeg misforstått noe? Jeg skjønner godt at ikke TS vil la det ligge.

[Høy&mørk]

Men gutten har jo bedt om hjelp!? Har jeg misforstått noe? Jeg skjønner godt at ikke TS vil la det ligge.

Ja, han har spurt TS om hjelp. Jeg gir TS råd for hvilken tilbud komunene kan gi ungdom som sliter.

Det kan være at denne ungdommen ikke vet hvilke muligheter som finnes.

[AnonymBruker]

JA? Og du sitter bare på sidelinja og har ikke noe ansvar?

Nei, ingen har ansvaret for at andre ikke dreper. Det er kun drapsmannen sin skyld. Det finnes hauger av jævlig skjebner der ute, men bare unntaket skyter unger og begår drap.

Anonymous poster hash: a57e1...782

[AnonymBruker]

Nei, ingen har ansvaret for at andre ikke dreper. Det er kun drapsmannen sin skyld. Det finnes hauger av jævlig skjebner der ute, men bare unntaket skyter unger og begår drap.

Anonymous poster hash: a57e1...782

Helt enig.

Anonymous poster hash: a4e6d...548

[Jade]

Helt klart. Men flott at noen prøver å gjøre noens liv bedre!

[Nullfilter]

Jeg mener fremdeles at det er et samfunnsansvar når drapsmenn blir produsert. Det finnes ingen unnskyldning for handlingene hans, what so ever, men jeg står for min mening om at

han er, og ble, et produkt av samfunnet!

Det er ikke riktig å snu ryggen til folk som trenger hjelp, og det gjør 90% av befolkningen.

Jeg var på vei inn til Oslo S i går og siktet mot trappen, i full fart som alle andre. Øverst i trappen satt det en dame og det var tydelig at hun hadde vondt et sted. At det gikk 50 mennesker forbi henne før jeg nådde toppen betviles ikke. Jeg stoppet selvsagt og lurte på hvordan hun hadde det og om hun trengte hjelp. Hun hadde vridd ankelen og kom seg opp, men hun hadde smerter.

Hva i all verden gjør at så mange mennesker haster forbi og ikke bryr seg om andre?

[AnonymBruker]

Det du kan gjøre for å hjelpe han, er å kontakte fastlegen hans og nav. Hjelp han med å flytte hjemmefra, hjelp han så han får opprettet en bankkonto mor ikke får tilgang til, så sørge for at NAV setter inn trygden hans der.

Ja, vi er alle ansvarlige for å si fra, da vi ser ting som ikke burde skje rundt oss, spesielt da vi ser barn som ikke har det bra. Men vi kan ikke unnskylde ABB, og det er ikke vår skyld at han gjorde det han gjorde. Det er bare hans skyld.

Jeg ble selv grovt seksuelt misbrukt, fysisk og psykisk mishandlet, fra jeg var bitteliten. Første gang jeg var på sykehus med en skade påført av mine foreldre var jeg 3 mnd. Og ingen gjorde noe, jeg kom meg ikke vekk før jeg var 16 år, og flyttet for meg selv. Jeg jobber i dag i bolig for psykisk utviklingshemmede, jeg jobber som frivillig, jeg er en fantastisk mor. Jeg ble et flott menneske, og tror mye av grunnen er barndommen jeg hadde. Jeg ønsker å skape et bedre liv for andre som sliter. Jeg er nå voksen, og det er bare opp til meg om jeg vil ha et bra liv.

Anonymous poster hash: 78045...986

[Nullfilter]

Ja, han har spurt TS om hjelp. Jeg gir TS råd for hvilken tilbud komunene kan gi ungdom som sliter.

Det kan være at denne ungdommen ikke vet hvilke muligheter som finnes.

Det du kan gjøre for å hjelpe han, er å kontakte fastlegen hans og nav. Hjelp han med å flytte hjemmefra, hjelp han så han får opprettet en bankkonto mor ikke får tilgang til, så sørge for at NAV setter inn trygden hans der.

Ja, vi er alle ansvarlige for å si fra, da vi ser ting som ikke burde skje rundt oss, spesielt da vi ser barn som ikke har det bra. Men vi kan ikke unnskylde ABB, og det er ikke vår skyld at han gjorde det han gjorde. Det er bare hans skyld.

Jeg ble selv grovt seksuelt misbrukt, fysisk og psykisk mishandlet, fra jeg var bitteliten. Første gang jeg var på sykehus med en skade påført av mine foreldre var jeg 3 mnd. Og ingen gjorde noe, jeg kom meg ikke vekk før jeg var 16 år, og flyttet for meg selv. Jeg jobber i dag i bolig for psykisk utviklingshemmede, jeg jobber som frivillig, jeg er en fantastisk mor. Jeg ble et flott menneske, og tror mye av grunnen er barndommen jeg hadde. Jeg ønsker å skape et bedre liv for andre som sliter. Jeg er nå voksen, og det er bare opp til meg om jeg vil ha et bra liv.

Anonymous poster hash: 78045...986

Så rørende svar. Så utrolig flink du har vært. Hadde du noen å støtte deg til? Noen i livet som du kunne stole på?

Jo, denne gutten har bedt om hjelp. Han har bedt meg flere ganger om hjelp. Men mora blir så sint, hun vil ikke at han skal snakke med noen, og hun vil ikke at han skal flytte. Han blir hjernevasket og det ender med at han ikke tør og blir veldig ambivalent i følelsene sine.

Som sagt blir han som en udetonert bombe som rett og slett lever i et isolert fangenskap. Det er skummelt og da er det jo lett å bli forvridd i hodet og tro det gale er riktig, hvis du skjønner hva jeg mener? Denne gutten skulle vært reddet for lenge siden, jeg er redd det er for sent for han nå. Jeg bare lurer på hvor folk har vært, hvor familien utover foreldrene er? Hvorfor ingen har gjort noe?

Og nå er det ikke lett for meg, jeg tilbyr meg å hjelpe, men moren har truet han med at hun når som helst kan ta fra han uføretrygden. Hun har overbevist han om at NAV ikke kan hjelpe han og hun har overbevist han om at han er låst i livet. Han er rett og slett hjernevasket og tør ikke ta imot hjelp. Det er virkelig trist å være vitne til

[AnonymBruker]

JA? Og du sitter bare på sidelinja og har ikke noe ansvar?

Noen andre er da ikke ansvarlige for at en enkeltperson terroriserer andre mennesker, dreper, voldtar eller hva enn. Ufattelig trist at du prøver å legge ansvaret for dette over på andre enkeltpersoner. Uansett hvor mye samfunnet engasjerer seg i enkeltmenneskers liv vil det alltid være noen som havner utenfor samfunnet og utfører handlinger som ikke er forenlige med samfunnets lover og regler.

Det er ikke nødvendigvis samfunnet som skaper disse menneskene, men jeg er enig i at samfunnet bør engasjere seg mer i å få bukt på slike personer og lede dem på riktig vei. At man skylder på samfunnet for hva enn er ikke riktig. Det finnes mange drapsmenn som har hatt en fortreffelig barndom og som har gjort det kjempebra på skolen. Ingen har ant noe galt, ikke foreldrene engang. På hvilken måte mener du at man skal ha sett dette komme? Skal samfunnet invadere alles privatliv i fare for at noe sånt kan skje?

Jeg synes du er naiv og beskriver et idealsamfunn. Å få til et samfunn der ingen er kriminelle og der samfunnet tar hånd om alle tilfeller som er på vei til å ende galt er komplett umulig. Eller mener du at det bør være overvåkingskameraer overalt i Norge? For å ha den friheten vi har i Norge er ikke dette mulig, og mye av ansvaret for slike personer faller dermed over på familie og andre personer som er involvert. Hvordan skal samfunnet vite at han går fysisk på foreldrene sine eller omvendt? Hvordan skal samfunnet vite at han sitter med mye sinne?

At han er blitt ufør, likt som foreldrene, er heller ikke uvanlig. Å bo hos foreldrene når man er ufør er heller ikke uvanlig. Dette i seg selv er ingen varseltegn. Man skal da fullt få lov til å være ufør og bli trygdet uten at man skal få privatlivet sitt invadert. Annet hadde jo vært diskriminering.

Nei, så hvis han blir en Anders Behring Breivik er det ikke min skyld? Du er en feig faen du også?

Det er ufattelig urimelig å gå så langt som å anklage en person eller uttrykke stor bekymring for at en person som har falt litt ut av samfunnet blir den neste massemorderen ABB. Det viser at du ikke har satt deg inn i motivene til at han gjorde som han gjorde. Det som er litt problmet med slike mennesker som ABB er at de er overbevist om at hvordan de tenker og handler er rett og at alle andre tar feil, og at det er deres oppgave å få samfunnet på rett vei. Dette kan ikke løses ved å få en jobb, bo for seg selv og bli selvstendig. På grunn av at slike meninger er så kontroversielle i samfunnet er dette også noe som naturlig nok blir holdt litt i det skjule, helt til katastrofen skjer.

At du bruker ABB som retningssnor i denne situasjonen synes jeg er lite gunstig. Det er greit at du er bekymret, men alle mennesker bør bli sett individuelt og man bør ikke trekke konklusjoner basert på en annen situasjon (ABB) som har likhetstrekk.

Anonymous poster hash: d354c...5db

[AnonymBruker]

Synes det er litt lumpent gjort å henge ut avdøde ABBs mor.

Omsorgssvikt den gangen? At hun var litt for glad i mannfolk og hadde seg med mange partnere? På 80-tallet så ville du nok som alenemor med mange partnere bli fort stemplet. Men skjer tilsvarende i dag er det ingen som reagerer.

Anonymous poster hash: 64d01...9ef