Er barna hele din identitet?

[AnonymBruker]

Følger med på Anna Rasmussen blogg og hun uttrykkerofte at når hun er borte fra barna sine så føler hun seg usikker og uttrykk på seg selv, "naken"

Det kan jo umulig være sunt verken for henne eller ungene hennes. Hva kommer dette av? Er det fordi hun har fått unger i så ung alder at hun ikke har kunnet fått utviklet sin egen identitet og blitt trygg på seg selv?

Anonymous poster hash: 6320a...90f

[AnonymBruker]

Jeg føler meg også plutselig "naken" uten barna rundt meg, dersom jeg omgås flere hvor f.eks deres barn er tilstedet i tillegg.

Man blir jo forandret på et vis når man får barn, og noe mangler dersom en hverdag som ellers er fullt med mating, stell og rutiner utgår, og man bare har seg selv å ta seg av.. Blir en liten omveltning.

Ikke at jeg føler meg utilpass da, men at noe mangler og det er vel mest savnet som stiller sterkest

For meg gjelder dette ikke mangel på egen identidet eller at jeg har vært en ung mor. Tror mer det er savnet og rutinene som ikke er der plutselig.

Anonymous poster hash: 4cf78...b10

[AnonymBruker]

Tror absolutt det kan ligge noe i det du tenker ts. Mange som har barn , glemmer å utvikle seg selv, alt handler om barna!

Anonymous poster hash: 12e84...f5b

[AnonymBruker]

Mitt inntrykk er at de som får barn når de er godt voksne ofte blir veldig "besatt" av barna sine og glemmer at de er sin egen person.. Det er gjerne de samme mødrene som står klar med pekefingeren når de hører at f eks jeg (som er mor, på 25), kan ta et glass rødvin med jentene en kveld. Det er nemlig helt fy-fy når man har fått barn.. Jeg savner selvsagt barnet hvis vi ikke er sammen en helg (han er hos pappa annenhver helg), men jeg klarer fortsatt å være meg selv uten barnet

Anonymous poster hash: 7a253...051

[Duckie]

Det er jo bare å ta en titt i tråden om de som skal reise til Syden uten barna, så ser man at det er mange av de her inne på KG! Jeg tror heller ikke det er sunt, hverken for de eller barna.

[minister-mio]

Dersom Anna er alenemor er hun vel så vant til å ha barna rundt seg at hun føler seg naken når de ikke er der.

Legger dere ikke litt mye i det?

[Nordvesta]

Barnet er absolutt ikke min identitet. Jeg har min egen. Datteren min har sin. Vi lever ikke i en symbiose selv om vi er mye sammen, elsker hverandre og er en liten familie.

[Teriyaki]

Jeg føler meg ikke naken når jeg ikke er sammen med gutten. Vi har barnevakt en til to ganger i måneden, og det er stort sett bare deilig. Deilig når vi voksne finn på noe bare for oss, og veldig deilig når vi henter han etter å ha vært fra hverandre. Det føltes veldig rart de første gangene vi hadde barnevakt, eller første gangen jeg reiste bort til en venninne. Jeg var jo så vant til å ha han med meg hele tiden, at jeg følte på at noe ikke var som det pleide. Det var ikke dermed noe negativt. Det var godt for meg.

Man trenger å være mer enn bare mamma.

[Gjest Bettys]

Nei absolutt ikke. Jeg er ikke bare mamma. Liker godt å være med venninner uten å ha barna med, ta et glass vin, dra på helgetur etc. (men ville ikke reist på ferie uten barna)

[Gjest Yellowrose]

Nei. Selvom jeg er mamma så har jeg fortsatt mine egne interesser og hobbyer. Det er klart jeg savner barna når de er borte, men jeg tror det er sunt å ta vare på seg selv i samme slengen

[ViljaH]

Kanskje en stor del av hennes persona er "ungmor med små barn" og hun har egentlig ikke andre arenaer i livet.

Jeg jobber og har venner og er aktiv også på andre arenaer, så jeg er daglig utenfor mamma-boblen. Jeg elsker å være med dem da, mest mulig på fritiden. Drikker rødvin med venninner også, selv om jeg er "eldre" mor

[anniewal]

Jeg føler meg også litt "naken" uten barnet, men det gjør jeg da vitterlig hvis jeg går ut uten håndveske og. Og jeg føler ikke at håndvesken er en viktig del av min identitet.

Mammarollen er forøvrig en viktig del av den jeg er. Men jeg er mye mer, har mange arenaer i livet mitt som alle er en del av identiteten min.

[Zienna]

Nå ve ikke jeg hvem denne Anna er, men går uti fra at både hun og de fleste mammaer som har svart her er alenemødre?  Da er de jo den eneste ene for barnet, og da forstår jeg en slik holdning.  Har hun derimot en tilstedeværende pappa til barnet, synes jeg hun overdrive sin rolle. 

Som småbarnsmor var jeg både på feriereiser alene, seminarer i forbindelse med jobben og hadde et sosialt liv.  Jeg følte meg aldeles trygg for at barna hadde det fint sammen med faren sin. 

[AnonymBruker]

Jeg er mamma, men jeg er og samboer, datter, venninne, osv.. Jeg er på jobb, jeg trener, jeg er med venner, og jeg er med barna mine! Det hadde nok vært rart å vært en plass med masse barn (type sirkus, badeland, dyrepark etc) uten mine barn, men kan fint gå en tur i byen osv uten at jeg føler meg naken uten dem..

 

Jeg tror det er sunt for alle å ha litt "megtid". En tid der man er så mye annet enn bare mamma..

Anonymkode: dbf1d...809

[AnonymBruker]

Jeg følte meg ganske identitetsløs de første årene med babyer/småbarn, kanskje fordi hverdagen var så full av dem hele tiden? Men de går nå i barnehage og på skole, og jeg har vært "meg selv" de siste tre årene. Jeg er 100% meg selv på jobben, på trening, når jeg driver med sport, når jeg er ute med venner, og jeg føler meg absolutt ikke naken uten verken barna eller mannen. Kanskje fordi jeg er individualist, eller rett og slett bare egoist... Men jeg liker å ha en egen identitet, og jeg liker at folk ikke automatisk tar meg for å være gift tobarnsmor. 

Anonymkode: f442e...e7b