Hvil

[AnonymBruker]

Jeg har i det siste prøvd å spise litt sunt. Ikke nødvendigvis for å gå ned i vekt men for å få mer energi og føle meg bedre. Går bra i hverdagen, MEN så kommer helga, bursdager, veninnetreff, jul, påske og alle anledninger man skal feire. Og jeg klarer ikke å si nei takk? Hvis jeg drikker alkohol til forsvinner absolutt all viljestyrke og jeg spiser kake/snacks for tusenvis av kalorier.

Hva er ditt beste tips for å motstå fristelser i sosiale sammenhenger? Vil ikke være sær og unngå det helt, men bare beherske meg litt

Anonymous poster hash: d8e5b...de3

[Supraspinatus]

Jeg kan relatere til det. Hva er egentlig dealen med at en alltid må "kose seg litt"? Hvis man sier man helst vil avstå så får man gjerne beskjed om at en ikke må være så streng. At man trenger å kose seg litt i blant.

Ofte er det dessverre det letteste å la være å dra et sted du blir fristet. I hvert fall frem til du ikke lenger føler det sterke behovet for å gå fullstendig bananas, eller til det punktet der det ikke lenger spiller noen rolle at du gjør det. Fordi det er så lenge siden sist, og så lenge til neste gang.

Kanskje dette var dårlige forslag, men det er slik jeg har prøvd å løse det.

[Gjest Runforit]

Jul, påske etc er ikke noe stress synes jeg. Man MÅ ikke spise kaker og godteri hver dag bar fordi papiret er rødt eller gult og man MÅ ikke spise hele jule/påskeuka bare fordi det heter jul/påske. Jeg lever helt normalt i høytidene. Trener og spiser akkurat som ellers. Får ikke behov til å fråtse fordi dagene heter noe annet enn man-søn.

På selve julaften så er det som en ekstra lørdag, men ærlig talt så spiser jeg ikke særlig annerledes den dagen heller. Middagen er kalkun med tilbehør. Er ikke noe dessertmenneske ellers i året så er sjeldent jeg vil ha på julaften. Mulig jeg tar et par julekaker til kaffen.

Samme gjelder påsken. Man kan unne seg et lite påskeegg med godis på påskeaften om man føler for det, men man ikke geffle i seg marsipan og godt hele uke bare fordi det er påske.

Bursdager og andre festlige begivenheter ser jeg heller ikke som noen utfordring. Så lenge man ellers spiser sunt og er aktiv så vil ikke et lite kakestykke i forbindelse med en bursdag ha noe å si i det lange løp. Som ellers i året og i hverdagene så pass på å spise nok skikkelig mat så vil automatisk behovet for å spise sukker og dritt gå betraktelig ned da blodsukkeret vil være stabilt og man lettere unngår "store sprekker".

[Supraspinatus]

Kom på en ting. Bergljot Rosvoll blogger om slike emner. Veldig interessant! http://helseatferd.no/enten-eller-helvete-heller/#more-1141

[AnonymBruker]

Jeg sliter med det samme. Når jeg først har begynt å spise får jeg så vanvittig sug etter mer at det er skikkelig fysisk ubehagelig. Hjertebank og svette hender, og jeg sliter med å tenke på noe som helst annet enn kaken/sjokoladeskålen/chipsposen/whatnot. Det er mye lettere å la være å ta noe som helst enn å begrense mengden til "bare litt": Men det er jo ikke spesielt praktisk i sosiale settinger, hvor folk både presser og man får dårlig samvittighet om man ikke smaker på kaken bestemor har lagt så mye tid og kjærlighet på å lage i stand til deg..

Det som hjelper litt er å skape fysisk avstand til det begjærte elementet. Jeg prøver å skyve kakene til andre enden av bordet, og plassere kaffekanner og slikt i veien slik at jeg ikke kan se dem. Ute av syne, ute av sinn, til en viss grad...

Jeg prøver også fokusere på å spise laaaangsomt, og nyte hver bit jeg tar til det yttereste. Men det er utrolig vanskelig også, når impulsen er å hive innpå fort fort fort før de andre spiser opp resten av kaken Jeg tenker på å puste rolig mellom hver bit, og ikke se bort på kaken for guds skyld...

Jeg har begynt å eksperimentere litt mer med at om jeg virkelig har lyst på noe, så har jeg lov. Det hjelper litt. Jeg merker at jeg sliter ekstra ille med fråtsingen om det er noe jeg vet jeg bare får av og til. Som julekaker, da MÅ jeg hive innpå som en gal siden det er et helt åååår til neste gang jeg får pepperkaker..

Nå tenker jeg at om jeg virkelig har lyst på en sjokolade en tirsdagskveld, så har jeg lov. Bare det å vite dette gjør det faktisk lettere. Jeg spiser ikke mer sjokolade nå enn før, det er svært sjelden jeg faktisk tar den sjokoladen om tirsdagen. Men bare det å vite at jeg har lov, men jeg velger å la være fordi jeg har ikke såååå lyst når jeg tenker meg om, gjør at jeg ikke blir så fanatisk opptatt av den. Det er jo typisk slik at når noe er strengt forbudt så vil man desperat ha det... Men nå har jeg lov, og da blir det plutselig ikke så viktig lengre.

Anonymous poster hash: d2512...db8