Jeg trekker meg vekk fra moren min.

[AnonymBruker]

Jeg er 27 år og har en god mor, på de fleste måter. Men i voksen alder merker jeg at jeg bærer litt bitterhet over ting hun har sagt opp igjennom. Hun kan fortsatt si ufølsome ting idag og ting jeg mener man burde holde seg for god til å si.

Ett av mine sterkeste minner er da jeg var 15 år, 54 kg og moren min kommenterte vekten min. Selv var hun overvektig. Hun tok tak i flesket på magen min og spurte om jeg selv syntes det var fint. En annen gang hun så meg naken sa hun at ingen gutt vil ha en jente som ser gravid ut og at jeg ikke kunne sammenligne meg med henne( hun var jo kraftig) fordi hun var eldre enn meg.

Senere i en alder av 17/18 sa hun at jeg ikke kom til å klare meg her i livet. Noen år etter sa hun i frustrasjon at hun ikke trodde jeg var helt som jeg skulle være.

Jeg ble mobbet mye i oppveksten og jentene elsket å kalle meg hore. Da mamma hørte om dette, trøstet hun meg ikke, men hadde heller en alvorsprat med meg hvor hun sa at hun nesten ble flau over å bli sett med meg.

Da jeg i voksen alder slet med celleforandringer så sa hun at dette måtte sikkert være fordi jeg hadde hatt sex med mange menn og at hun ble helt kvalm av å tenke på det.

Da jeg var 25 og ikke eide nåla i veggen, bodde med en kjæreste, hadde ikke bil eller var medeier i leilighet, så spurte hun meg om å låne alle mine sparepenger til en plastisk operasjon. Hun maste og jeg følte meg presset, men endte med at hun måtte ordne penger selv..

Ifjor opplevde vi en tragedie i familien som jeg tok veldig tungt. Moren min fortalte i gråt at søsteren min hadde ikke klart å sove en gang og jeg fortalte at jeg også hadde det grusomt. Da svarte hun hysterisk og bestemt: "DET DRITER JEG I!"

Moren min virker kanskje som et monster utifra ting jeg har fortalt her, men hun er en kjempegod mor ellers. Det er bare det at jeg kjenner at alt dette dumme hun har sagt og fortsatt gjør resulterer i at jeg ikke får et så nært forhold til henne,

Anonymous poster hash: 4a6a5...8ed

[AnonymBruker]

Kjære deg

Jeg er selv mor til to voksne barn, og aldri har jeg eller kunne jeg ha oppført meg slik mot mine! Din mor er ikke en god mor når hun oppfører seg slik. Uansett hva annet hun har gjort godt, så oppveier det ikke for en slik dårlig oppførsel.

Derfor forstår jeg veldig godt at du trekker deg unna din mor. Og det er bare sunt at du trekker deg unna og får helheten i bildet. Klart, ingen foreldre er perfekte, men modne foreldre klarer å se hva de selv har skyld i og ikke belaste sine barn med egne problemer.

Anonymous poster hash: 2d5c1...fe8