Gutten min tror at han er "en slem og stygg unge"! :(

[AnonymBruker]

Hei!

Som overskriften sier så sliter gutten vår veldig med sinnemestring. Han har vært plaget med stort temperament i flere år, og det har gått mye i bølger, og nå er han (vi som familie) langt nede!

Først og fremst er han snart 5 år. Og må være ærlig å si at det har vært noen tøffe år. Både for han og for oss som foreldre.

Da han ble født (han var planlagt og ønsket!) slet han mye med magen og han skrek mye! Trøtte og slitne som vi foreldre ble, ble vi også mer hissige.. Når han ble over 1år, og begynte i Bhg ble ting mye bedre for alle sammen! Når han var nesten 3år, ble jeg gravid igjen. Vi flyttet til nytt hus, og pusset opp masse! Noe som igjen gjorde at jeg og faren ble slitne og irriterte (på hverandre!). I tillegg ble gutten vår mer trassig og mer og mer sint! På det aller verste måtte vi holde han fast slik at han ikke skulle skade seg selv, oss, eller ødelegge noe(!)

Ting ble litt bedre, og så kom lillebroren til verden. Han ble igjen sint, og begynte å slå oss (men aldri lillebroren!)

Når lillebroren var født fikk faren seg ny jobb. Han reiste en del, og presterte å være utro mot meg! Dette førte til at jeg flyttet ut, og barna ble "delt" 30/70.

Denne ordningen var veldig kortvarig da pappaen kom tilbake meg og ba om ny sjanse, og jeg ga han det.. Så da ble vi en "familie" igjen! Sinnet hans roet seg i en ganske lang periode, og personalet i Bhg mente de så "lys i tunellen"!

Men nå etter jul har ting blitt svart igjen for gutten vår!

Jeg skjemmes når jeg ser hvor ustabil oppvekstvilkår vi har gitt han! Og ser at dette har vært med på å "forme han"..

Hjemme er han stort sett i greit humør, men tåler dålig å få "nei", og blir sint når han opplever ting som ureddferdig! Han kan da rope og skrike og kalle oss, men han slår ikke. Det gjorde han før, og dette gjør han enda i barnehagen!

I barnehagen er der de størtse problemene er. Han er født i 2010, men størsteparten av vennene hans er 09-modeller. Mange av dem med veldig store personligheter.

For meg virker det som han hele tiden prøver å strekke seg etter de, og at de mener han maser mye innimellom! Samtidig begrenser utviklingen seg jo selv. Han er ett år mindre utviklet både fysisk og mentalt, så han vil enda ikke klare å "bli like flink" som de største barna! Dette tror jeg er mye av årsaken til frustrasjonen hos han. Jeg tror han ikke føler seg god nok, og til tider utelatt (bl.a fra førskoleklubb o.l).

Når helga er over så har han ikke lyst å dra i barnehagen.. Han vil bare være hjemme sammen med meg!

I morgest sier han at han ikke vil i Bhg pga han er en "slem og stygg unge"!!! :(

Jeg kjenner det vrir seg i mammahjertet!! Og jeg vil bare gråte, og holde på, og passe på ungen min!!!

Tiltak som vi har gjort er at både jeg og faren er begynt på "foreldre-veiledningskurs" (icdp). Flere av personalet i Bhg skal også gjennomføre dette kurset. Vi har ok forhold til barnehagen, og prøver å få økt fokus på det positive som skjer der og rundt han!

I tillegg har jeg og faren prøvd nå i det siste å "dele opp" barna våre, slik at lillebroren ikke tar all energien og oppmerksomhetn!

Hva vi kan gjøre videre trenger jeg hjelp til!! Noen tips?!

Jeg har vært inne på tanken med å bytte barnehage. Samtidig tror og håper jeg at gutten min skal få det bedre og roligere dager når de største barna i Bhg begynner på skolen.

Jeg har tenk og ta han med meg på jobb heller istedet for å levere han i Bhg!

Jeg har tenkt på å sykemelde meg selv, og evt tilbringe dagene sammen med han i Bhg!!

Jeg har tenkt å ta kontakt med vennene våre (som også har barn k samme Bhg), forklare problemet for dem, og be om de kan invitere han hjem til seg og si "fordi han er jo en sånn snill gutt"!

Jeg vil altså gjøre alt for at sønnen min skal føle seg tryggere og bli mindre sint! Vi må øve på hvordan han skal takle sinnet sitt!

Jeg prøver å si til han at det er lovt å bli sint, og at han ikke må slå når han blir det,men heller gå til de voksne og si at han er sint og trenger hjelp.. Men som mamma vet jeg at dette er vanskelig for han siden jeg vet han er impulsiv av seg..

Hva kan vi gjøre for å hjelpe sønnen vår??

Anonymous poster hash: 22351...19c

[AnonymBruker]

Jeg tror dere må akseptere at dere dels eller helt har lagt opp til at han har det slik, og jobbe på dette kurset for å få en mer stabil hverdag.

Du sier han er impulsiv, men det er også du når du vurderer å bytte/slutte osv som løsning.

Det skaper bare atter en endring for ham.

Det er vanskelig og vondt for barn å vokse opp med mye konflikter, og dere har latt det gå alt for langt.

Beklager å være så hard, men det virker fra ditt innlegg ganske åpenbart at det er logiske årsaker bak dette som har med omgivelser å gjøre.

Slutt med impulsivitet og frustrasjon, lær på kurset hvordan dere kan starte på nytt.

Og, innse at dette vil ta tid.

Anonymous poster hash: 3350e...d22

[AnonymBruker]

Jeg skal ikke komme med råd, det vill dere får på icdp kurset. Men jeg kan si at du virker til å være en reflektert forelder (og det er bra!), og jeg vil anbefale deg å lese litt Jesper Juul mens du venter på veiledning. Især "Aggresjon- et nytt og farlig tabu?", og "Ditt kompetente barn", evt "din kompetente familie", og "kunsten å si nei.". Gode bøker som er lettleste for lesere uten fagkompetanse innenfor pedagogikk.

Anonymous poster hash: 596c2...262

[AnonymBruker]

Takker for svar..

Når det gjelder forslaget om å bytte Bhg var dette ikke i tankene våre før vi hadde møte i Bhg, og DE foreslo det som en aktuell løsning(!!)

Både jeg og faren gikk helt imot dette, men når sønnen vår har den oppfattningen at alle synes han er en "stygg og slem unge", (og dette overholdet ikke kommer fra oss!!!), så begynner jeg å lure på hva som et best for han!?

Dessuten har han jo blitt mye bedre hjemme. Både med tanke på å beherske sinnet sitt, språk, og mer løsningsorientert!

Samtidig ser jeg jo klart at vi er svært delaktig i personligjetsutviklingen hans..

TS.

Anonymous poster hash: 9d361...288

[AnonymBruker]

Takker for svar..

Når det gjelder forslaget om å bytte Bhg var dette ikke i tankene våre før vi hadde møte i Bhg, og DE foreslo det som en aktuell løsning(!!)

Både jeg og faren gikk helt imot dette, men når sønnen vår har den oppfattningen at alle synes han er en "stygg og slem unge", (og dette overholdet ikke kommer fra oss!!!), så begynner jeg å lure på hva som et best for han!?

Dessuten har han jo blitt mye bedre hjemme. Både med tanke på å beherske sinnet sitt, språk, og mer løsningsorientert!

Samtidig ser jeg jo klart at vi er svært delaktig i personligjetsutviklingen hans..

TS.

Anonymous poster hash: 9d361...288

Synes det er rart at bhg foreslår at dere skal bytte, det virker som de ikke har den kompetansen som kreves for å få sønnen din til å trives i bhg. Det er bhg fulle ansvar at en 5 åring skal trives der. Jeg har desverre ingen faglig bakrunn for å komme med råd, men min venninne har akkurat vært igjennom det samme med sin gutt. Han ble sett på som slem og uoppdragen i bhg, noe som ikke var i samsvar med hvordan han oppførte seg hjemme! Til slutt nektet han helt og gå,det var en kamp hver dag! Hun byttet bhg til slutt, selv om det ikke er lenge til skolestart. Og etter dette har alt blitt bra. De har blitt møtt med kunnskap og trygghet, noe som var helt fraværende på den første bhg. Han stortrives i bhg nå. Det hun gjorde, var at hun ringte til andre bhg i nærheten, fortalte om hvordan gutten hadde det, og forhørte seg samtidig om det var mulighet for å få plass der. Videre tok hun seg fri( om hun sykmeldte seg vet jeg ikke) hun brukte tid sammen med gutten sin, før han startet på den nye bhg.

Jeg vil også anbefale deg og lese et innlegg som heter syndebukken av jesper juul. Dette handler om noe av det samme. Lykke til!

Klem fra en mamma

Anonymous poster hash: 8b7c3...f26

[AnonymBruker]

Takker for svar..

Når det gjelder forslaget om å bytte Bhg var dette ikke i tankene våre før vi hadde møte i Bhg, og DE foreslo det som en aktuell løsning(!!)

Både jeg og faren gikk helt imot dette, men når sønnen vår har den oppfattningen at alle synes han er en "stygg og slem unge", (og dette overholdet ikke kommer fra oss!!!), så begynner jeg å lure på hva som et best for han!?

Dessuten har han jo blitt mye bedre hjemme. Både med tanke på å beherske sinnet sitt, språk, og mer løsningsorientert!

Samtidig ser jeg jo klart at vi er svært delaktig i personligjetsutviklingen hans..

TS.

Anonymous poster hash: 9d361...288

Jøss.....det hørtes ikke ut som en særlig bra barnehage.

Jeg ville kontaktet BUP for å få råd, og tatt dette med barnehagen spesielt opp.

Jeg må si jeg hadde stilt meg ganske kritisk til en barnehage som foreslår det. Det fremstår ikke spesielt bra.

Kan det være han kan få ekstra oppfølging? Eller er det på et mindre alvorlig nivå?

Du kan jo vurdere en løsning med barnehagebytte til en som er kjent med situasjonen(jeg regner med dere kan få prioritering siden dere er på kurs etc), og ha en periode med redusert stilling hvor han får kortere dager?

Slik at han ikke blir sliten og dermed kanskje ekstra frustrert av overgangen?

Ring kommunen og spør om det finnes barnehager med ekstra kompetanse på dette.

Og gjør det evt planlagt, rolig og mest mulig tilrettelagt.

Anonymous poster hash: 3350e...d22

[AnonymBruker]

Men burde ikke barnehagen prøve å styre leken inn på barn på hans egen alder da? Altså rett og slett sørge for at han leker med barn på sin egen alder

Kanskje gutten selv trenger en psykolog eller no?

Anonymous poster hash: 64d98...781

[AnonymBruker]

Jeg har ikke lest hele innlegget eller alle svarene, men vil bare skyte inn et kjapt råd - som kanskje kan hjelpe noe. Lag en lapp hvor dere skriver: "Jeg er en flott gutt. Alle er glade i meg. Jeg klarer å få til det jeg vil". Les denne lappen sammen hver kveld på sengen, når resten av leggerutinen er ferdig - det siste dere gjør for dagen. Bygg opp selvfølelsen hans. Lykke til.

Anonymous poster hash: 00fef...e8b

[AnonymBruker]

Tusen takk for flere svar!!

Er veldig fortvilet nå og føler meg totalt hjelpesløs!!

Vi er i tett dialog med Bhg føler jeg, men føler de har "stemplet" ungen min mtp at han føler at "alle" synes han et slem og stygg... Og at han ik har lyst å dra dit..

Skal i nytt møte i Bhg om va en mnd, og da bli muligens en person fra ppt å delta der.

Har også god kontakt med kurslederne på icdp, og føler av og til at vi tar over hele kurset..(!)

Når det gjelder lappen før å bygge han opp, var dette en god ide! Skal utføres allerede i kveld!

Tar imot alle tips og råd (og kjeft) med åpne armer!!

TS..

Anonymous poster hash: 9d361...288

[MissPierce]

Takker for svar..

Når det gjelder forslaget om å bytte Bhg var dette ikke i tankene våre før vi hadde møte i Bhg, og DE foreslo det som en aktuell løsning(!!)

Både jeg og faren gikk helt imot dette, men når sønnen vår har den oppfattningen at alle synes han er en "stygg og slem unge", (og dette overholdet ikke kommer fra oss!!!), så begynner jeg å lure på hva som et best for han!?

Dessuten har han jo blitt mye bedre hjemme. Både med tanke på å beherske sinnet sitt, språk, og mer løsningsorientert!

Samtidig ser jeg jo klart at vi er svært delaktig i personligjetsutviklingen hans..

TS.Anonymous poster hash: 9d361...288

Vet dere hvor det med at han er en "stygg og slem unge" kommer fra?

Der jeg jobbet var vi veldig nøye på å aldri si at det var slemt gjort. Eller, nå var du slem. Det er så stigmatiserende, og kan feste seg hos ett barn.

Det er så mange andre ord man kan bruke for å få de til å forstå.

Det er også veldig viktig å ikke gjøre noen til en syndebukk. Noe andre barn også er veldig flinke til.

Vet ikke hvor mange ganger barna i bhg har lagt skylden på en/ei som ofte finner på ting, men som da ikke en gang er i bhg.

Da er jeg veldig klar til barna at jeg vet at det de sier ikke er sant, og at det ikke er pent å legge skylden på andre. Å informerer de andre voksene om hva som har hendt, sånn at de er klar over det.

Det er heller ikke lett da de har mange venner som er eldre, og får til ting de ikke selv mestrer enda.

Men man kan ikke tvinge barn til å leke med de på egen alder vist se ikke vil.

Dette vil garantert gå seg til da de andre begynner på skolen, og han selv er av de største.

Man skal ikke måtte bytte bhg eller skole fordi at de voksene ikke gidder å gjøre det som trengs for at gutten skal ha det bra. Det er jobben deres.

Vi har noen som er som din gutt, og vi prøver å fokusere aller mest på det som er positivt. Fortelle når de gjør noe bra, og holde det negative i bakgrunnen.

Det er ikke bra for hverken barnet eller de voksene å kun fokusere på det negative. Da blir det fort en ond sirkel.

[Gjest Daenerys]

Tråden er ryddet for avsporinger.

Daenerys, mod.

[Jade]

Håper dere får den hjelpen dere trenger på kurset. Og bra at bhg er med også. Som en som ikke kjenner dere eller barnehagen, synes jeg ikke det høres lurt ut å bytte barnehage. Mest mulig stabilitet tror jeg er bedre for gutten.

Kan det hende at gutten går rundt og lurer på om dere skal flytte igjen? Gå fra hverandre? Få flere barn? Slike spørsmål (som ofte ikke blir spurt) kan være veldig stressende.

[tingeling]

Hei TS

Så bra at dere tar tak i dette og hjelper gutten deres! Jeg har ikke erfaring med sinte barn, men jeg har erfaring med selvkritiske barn. Noe som har hatt positiv effekt hos oss er å ha en rutine at hver kveld finner vi 5 bra ting som barnet har gjort den dagen eller 5 bra ting om barnet. Kan være alt fra "jeg er flink til å klatre" til "jeg hjalp de voksne med å rydde leker i barnehagen"/ "jeg er snill med vennene mine". Barna elsker dette og det har gitt god effekt ☺️

[AnonymBruker]

Hei TS

Så bra at dere tar tak i dette og hjelper gutten deres! Jeg har ikke erfaring med sinte barn, men jeg har erfaring med selvkritiske barn. Noe som har hatt positiv effekt hos oss er å ha en rutine at hver kveld finner vi 5 bra ting som barnet har gjort den dagen eller 5 bra ting om barnet. Kan være alt fra "jeg er flink til å klatre" til "jeg hjalp de voksne med å rydde leker i barnehagen"/ "jeg er snill med vennene mine". Barna elsker dette og det har gitt god effekt ☺️

Søsteren min brukte samme metode etter en tid med mye negativt som hendte. Men nevøen min klarte ikke og si fem fine ting om seg selv i begynnelsen, så de snudde på det. Han sa en fin ting om moren sin også sa hun en fin ting om ham. Sånn fortsatte de en god stund før de gikk over til å si en fin ting om den andre og en fin ting om seg selv og det har fungert bedre for dem i hvertfall. Og han har fått merkbart større selvtillit og tro på seg selv.

De har også en greie med å gjøre så og så mange gode ting for en annen i løpet av en dag, men jeg er litt usikker på akkurat hvordan de praktiserer det....

Det ble i hvertfall innført etter en del destruktiv oppførsel...

Anonymous poster hash: a0fed...b48

[AnonymBruker]

Syns det er rart det ble tatt bort det jeg skrev her om gluten og melkeprotein. Jeg har jo selv slitt med dette, så jeg vet hva det går i.

Hvorfor er dere så redde for å høre om dette med kostholdet? Det har faktisk innvirkning på psyken.

Barn som skriker mye og har mye vondt i magen tåler veldig ofte ikke gluten og melkeprotein.

Dessuten er brødet idag glutenberiket så brødet hever seg fra små rundtstykker til store brød, så det gjør jo ikke saken bedre.

Anonymous poster hash: 32c1b...524

[AnonymBruker]

Da jeg var liten (men eldre enn sønnen din) var jeg visstnok redd for å bli slem. For skilsmissebarn var slemme. Faren min hadde flyttet ut, og noen foreldre hadde helt sikkert snakket om dette så barna hørte det.

Bare noe jeg kom til å tenke på da jeg leste at dere hadde flyttet fra hverandre en stund.

Anonymous poster hash: 19ff5...064

[AnonymBruker]

Tusen takk for mange fine svar igjen!!

Men til deg som bare snakker om kosthold, hvilken teori har du på at denne adferden er barnehage-betinget??

Uansett! Tar imot flere tips og erfaringer med glede!

Hilsen TS!

Anonymous poster hash: 9d361...288

[Engel]

Har ingen gode råd å gi, men det virker som både dere og barnehagen har tatt tak i problemet. Dessverre har barn i 4-5 års alderen lett for å kalle andre for "stygg og slem" hvis de føler at et barn har gjort noe mot dem som de ikke liker. Vår gutt på snart 5 sier stadig at en av bestekompisene hans er "slem" fordi han har slått e.l. den dagen (kompisen har litt utfordringer med sinnemestring og sosiale relasjoner), så vi må stadig snakke med han om at vedkommende ikke er slem, at det ikke er lov å si sånt, at noen ganger kan man glemme seg og gjøre ting man egentlig vet ikke er lov, men at de likevel må være venner osv. Heldigvis er de gjerne perlevenner dagen etter, så det stikker ikke så dypt. Men det er viktig at personalet i barnehagen og foreldre ikke lar slikt snakk være lov.

Men har et tips forresten, hva med å invitere med noen han liker å leke med hjem til dere? La han få utvikle relasjoner på en tryggere arena? Har dere prøvd det? Er det noe de virkelig elsker i den alderen så er det å få ha med venner hjem eller besøke venner! Ofte fungerer det også bedre når de bare er 2 som skal leke sammen, uten andre som bryter inn.

[minister-mio]

Syns det er rart det ble tatt bort det jeg skrev her om gluten og melkeprotein. Jeg har jo selv slitt med dette, så jeg vet hva det går i.

Hvorfor er dere så redde for å høre om dette med kostholdet? Det har faktisk innvirkning på psyken.

Barn som skriker mye og har mye vondt i magen tåler veldig ofte ikke gluten og melkeprotein.

Dessuten er brødet idag glutenberiket så brødet hever seg fra små rundtstykker til store brød, så det gjør jo ikke saken bedre.

Anonymous poster hash: 32c1b...524

Ser du ikke at det er en avsporing at du ikke tåler gluten!?

[AnonymBruker]

Vi har brukt å ha m barn hjem fra Bhg, og latt han bli med andre barn hjem... Og da har d gått utmerket!! Få (om så ingen) konflikter, og de som evt oppstår klarer de fint å løse på egenhånd! Så slik jeg ser det, er det når barnegruppa blir for stor (og når de voksne i Bhg ikke er tilstede), at konfliktene oppstår!

Men nå føler jeg at vi tar litt mere grep. Jeg har kontaktet ppt, og gruppelederne på icdp skulle også kontakte ppt pga div hendelser i Bhg.. Også de steilet litt når de fikk høre at Bhg hadde foreslått bhg-bytte..

I tillegg harvjeg bestilt legetime til meg selv mtp å sykemld meg selv en del, slik at jeg kan være mer tilstede i Bhg-hverdagen hans...

Håper bare ting blir bedre fort!! Det vrir seg i mammahjertet mitt når jeg ser hvor sint han er etter en lang dag i Bhg, og hvilke "slemme" ting han fokuserer på at han har gjort!

Anonymous poster hash: 9d361...288