Lite engasjert far

[cassiopea]

Huff.. Ligger nå her igjen på sofaen å lar tankene surre alt for mye.. er nå i uke 36 og sikkert ganske så hormonell siste dagene har blitt brukt til grubling. Hvor mye har egentlig samboeren min gjort i løpet av graviditeten..? Fint lite.. det er jeg som har gjort alle innkjøp av ting som trengs og det er jeg som har montert sammen alle møblene, det er jeg som prøver å få orden på leiligheten slik at man slipper å tenke på det når lillejenta er kommet. det er jeg som tenker på om vi har alt som vi trenger.. om alt er på plass.. er det slik det skal være? Skal ikke far engasjere seg? gjøre noe annet enn å sitte i sofaen med laptop og hodetelefoner å game med kompisene sine?

Jeg prøvde å spørre for noen uker siden om hva han egentlig visste om babyer og om han hadde forberedt seg noe i det hele tatt? Fikk til svar at joda han hadde lest ett inlegg en blogg for noen måneder siden... Noe om babyer visste han ikke.. Måtte forklare han noen grunnleggende ting. spurte om han ikke kunne lese litt og kanskje spørre meg om det var noe han lurte på. Joda det skulle han gjøre.. han har ennå ikke gjort det. Jeg blir så frustrert!! Så lei meg.. har på følelsen av at jeg kommer til å ha to barn å ta meg av når prinsessa kommer.. en voksen og en baby. Er det noen andre der ute som har det slik?

mulig at det er hormonene som tar overhånd her og jeg som bare er sliten og trøtt.. følte bare at jeg måtte klage litt og kanskje få en bekreftelse fra dere andre om at det er flere som føler det på samme måte som meg

[Pingting]

jeg synes nok du har grunn til å være litt misfornøyd, ja. men jeg tror nok ofte at det faller seg mer naturlig for mor å gå i planlegge-modus, det er tross alt hun som føler graviditeten på kroppen og har mest "kontakt" med barnet før det er født. Jeg tror mange menn ikke helt klarer å relatere seg til det før barnet er der, og det må være lov det og. Samtidig så er det selvfølgelig ingen unnskyldning for ikke å delta og å sette seg litt inn i det ansvaret han snart må ta på seg.

Hvor inkluderende har du vært i planleggingen? Det er nok ikke så lett å hive seg på hvis du allerede har laget milelange lister og satt deg inn i det meste og har en plan og så videre. Nå virker det muligens som om jeg skyver ansvaret over på deg og det er ikke meningen, jeg snakker bare av erfaring fra hvordan det lett blir her i huset jeg er av typen som elsker å planlegge, lete på nett etter info og ting og slikt, mens mannen min gjerne tar ting litt mer som de kommer. Jeg følte nok også litt at jeg til tider ble sittende litt vel alene med planlegging og kunnskap, samtidig så innser jeg at jeg ikke alltid slapp ham til. Og han deltok jo også mer aktivt når det var mer konkrete ting; han ble med på kurs (om fødselen og barseltid) på helsestasjonen og sykehuset, var med og testetrillet barnevogner (og endte opp med å ha sterkere meninger enn meg om hvilken vi burde ha), kunne godt diskutere om det var noen vits i å kjøpe ditt og datt eller om vi skulle vente, og han tok til seg overraskende mye av alt mulig rart jeg fortalte om. Han var jo definitivt engasjert, men planla kanskje ikke så mye uten at jeg dro ham med på det. Ikke leste han så mye heller. Men da deltok han jo, hadde han ikke gjort det så ville jeg helt klart blitt skuffet.

Nå som babyen er 6 mnd er det nok fortsatt jeg som sitter og leser og Googler meg frem til ting. Men mens jeg er flink på dét, så er han flink på å ta ansvar i det daglige. Av og til flinkere enn meg. Det er på ingen måte sammenheng mellom litt laber "studietid" og hvordan han er som "yrkesaktiv" pappa nå. Han trår til, tar sin andel av også de slitsomme jobbene uten å klage, og er veldig engasjert ellers. Og jeg tror vi er et ganske normalt par nye når det gjelder dette, jeg kjenner ihvertfall flere som har lignende tilstander. Om det er noen trøst?

Endret 16. februar 2015 av Pingting

[AnonymBruker]

Før Internett kom, så klarte folk å oppdra unger for det. Ikke alt trenger å lese bruksanvisning på...

Anonymous poster hash: 50a1c...13c

[Pingting]

Før Internett kom, så klarte folk å oppdra unger for det. Ikke alt trenger å lese bruksanvisning på...

Anonymous poster hash: 50a1c...13c

Da hentet de informasjon fra andre steder (helsestasjon/lege, familiemedlemmer, venner, bøker). Jeg tror ikke akkurat det var manglende bruk av Internett som var problemet her

[cassiopea]

Før Internett kom, så klarte folk å oppdra unger for det. Ikke alt trenger å lese bruksanvisning på...

Anonymous poster hash: 50a1c...13c

Var ikke det at jeg mente han skulle nilese alt av info som finnes, men kanskje han kunne ha spurt meg om noe.. har ikke fått ett eneste spm.. Hvordan barnevogna fungerer feks..

Ellers et han meeeget flink til å bruke internett for å finne ut av diverse ting og sitter gjerne lenge å leser om hvilke typer utstyr som passer best til spillkarakteren hans i det siste spillet han holder på med.

[AnonymBruker]

Nå er det vel en kjensgjerning at kvinner og menn er forskjellige.

Vi kvinner er redebyggere og driver med alt dette pusleriet som du beskriver, mens menn ofte ikke er fullt så engasjerte. Sånn er det bare.

Anonymous poster hash: 289cf...556

[cassiopea]

jeg synes nok du har grunn til å være litt misfornøyd, ja. men jeg tror nok ofte at det faller seg mer naturlig for mor å gå i planlegge-modus, det er tross alt hun som føler graviditeten på kroppen og har mest "kontakt" med barnet før det er født. Jeg tror mange menn ikke helt klarer å relatere seg til det før barnet er der, og det må være lov det og. Samtidig så er det selvfølgelig ingen unnskyldning for ikke å delta og å sette seg litt inn i det ansvaret han snart må ta på seg.

Hvor inkluderende har du vært i planleggingen? Det er nok ikke så lett å hive seg på hvis du allerede har laget milelange lister og satt deg inn i det meste og har en plan og så videre. Nå virker det muligens som om jeg skyver ansvaret over på deg og det er ikke meningen, jeg snakker bare av erfaring fra hvordan det lett blir her i huset jeg er av typen som elsker å planlegge, lete på nett etter info og ting og slikt, mens mannen min gjerne tar ting litt mer som de kommer. Jeg følte nok også litt at jeg til tider ble sittende litt vel alene med planlegging og kunnskap, samtidig så innser jeg at jeg ikke alltid slapp ham til. Og han deltok jo også mer aktivt når det var mer konkrete ting; han ble med på kurs (om fødselen og barseltid) på helsestasjonen og sykehuset, var med og testetrillet barnevogner (og endte opp med å ha sterkere meninger enn meg om hvilken vi burde ha), kunne godt diskutere om det var noen vits i å kjøpe ditt og datt eller om vi skulle vente, og han tok til seg overraskende mye av alt mulig rart jeg fortalte om. Han var jo definitivt engasjert, men planla kanskje ikke så mye uten at jeg dro ham med på det. Ikke leste han så mye heller. Men da deltok han jo, hadde han ikke gjort det så ville jeg helt klart blitt skuffet.

Nå som babyen er 6 mnd er det nok fortsatt jeg som sitter og leser og Googler meg frem til ting. Men mens jeg er flink på dét, så er han flink på å ta ansvar i det daglige. Av og til flinkere enn meg. Det er på ingen måte sammenheng mellom litt laber "studietid" og hvordan han er som "yrkesaktiv" pappa nå. Han trår til, tar sin andel av også de slitsomme jobbene uten å klage, og er veldig engasjert ellers. Og jeg tror vi er et ganske normalt par nye når det gjelder dette, jeg kjenner ihvertfall flere som har lignende tilstander. Om det er noen trøst?

Takk for svar

Joda jeg er nok typen som liker å ha ting klart og har vel lettere tvangstanker når det gjelder brettekanter og orden ;p (noe som er litt rart da jeg aldri har vært noe planleggings menneske før) og jeg har tatt mye styring på hva vi trenger og innkjøp av utstyr. jeg har også sagt til han at det er greit at jeg gjør disse tingene, men spør meg litt i det minste om hvordan ting fungerer. hjelpe meg å sette sammen møblement eller iallfall høre om jeg trenger hjelp med monteringen og hvor jeg vil ha ting stående. Rett og slett ta bittelitt initiativ innimellom. Her om dagen snakket vi om å pakke ferdig bagen for å ha med på sykehuset når tiden er inne. Da sa jeg at stort sett alt lå klart og at det bare var å finne fram bagen og pakke i.. og forklarte hvor alt lå. kunne han ikke da bare ha funnet fram bagen og begynt nedpakket istedet for å fortsette med spillet sitt og vente på at jeg skulle gjøre det? Det blir så tafatt til tider.

Han sitter jo å sier at han gleder seg så til hun kommer og at han skal bli verdens beste pappa, men hvordan skal han klare det når han ikke vet noen ting om barn? Og da mener jeg absolutt ingen ting! måtte forklare hvordan man holder en baby her.. I jula fikk han plutselig en baby på fanget og panikken lyste av han når nurket begynte å gråte og jeg måtte ta over. I tillegg har han klart å si at han ikke ville passe noen andres barn for da hadde han kanskje måtte ha skiftet bleie eller tørket dem etter dobesøk og det var for ekkelt for han..

Det er alle disse småtingene tilsammen som får meg til å bli nervøs. Ellers er han en god person og han prøver selv på sitt vis.. Skulle bare så gjerne ha sett bittelitt mer engasjement

[Havmus]

Han høres for meg ut som en.. mann

Jeg vet ikke om dere prater sammen eller om du kanskje er en person som meg som bare setter igang med ting for å få det ferdig. Selvsagt er det vondt å føle at han ikke bidrar , men har du bedt ham om å skru sammen møblene når du vil ha det gjort? At han ikke har spurt om hvordan barnevogna fungerer kan vel ha en så enkel forklaring som at den har hjul og et håndtak, den skal nok trilles. Så langt som hvordan man slår vogna sammen har han kanskje ikke tenkt.

Ang. erfaring med baby er dette noe som må læres. At han ble ukomfortabel med andres gråtende baby er normalt. At han ikke vil skifte bleie på andres unger er også normalt. Rollen som far kommer han til å vokse inn i.

[Gjest Dorey]

Spurte du om han kunne pakke fødebagen, eller bare insinuerte du at han skulle gjøre det?

[cassiopea]

Du har nok rett.. det er vel bare slik menn er. Kanskje bare jeg som begynner å bli ørlite hysterisk siden termin nærmer seg.

Jeg er vel slik som du som bare hiver meg over ting for å få det gjort han er jo ikke akkurat mr.handy heller, så føler innimellom at hvis det skal bli gjort, så må jeg gjøre det selv. En del av problemet mitt er vel at jeg sammenligner han med kompisene mine som virkelig er mannemanner (skrur på bil, fisketurer, hogger ved, fysisk tunge jobber osv.. Noe jeg alltid har vært med på også da jeg er utdannet bilmekaniker og litt av en guttejente) litt motsetning av hva han er (kontorjobb, gamer, sofasliter) flere av disse kompisene mine har blitt pappa de siste årene og jeg har sett på hvordan de har satt seg inn i rollen. Vet det blir litt feil av meg å gjøre det men..

Det blir nok bedre når prinsessa er kommet bare jeg som må roe ned pregzilla faktoren noen hakk

[cassiopea]

Spurte du om han kunne pakke fødebagen, eller bare insinuerte du at han skulle gjøre det?

[cassiopea]

Spurte du om han kunne pakke fødebagen, eller bare insinuerte du at han skulle gjøre det?

Mine eksakte ord var: det er bare å hente fram bagen og pakke i.. såeh jah insinuerte vel egentlig bare. Men skal det virkelig være så vanskelig? At alt det mååå inn med teskje? Blir jo det samme som å måtte forklare at skitne klær skal oppi kleskurven og ikke på gulvet en halvmeter unna..

[malicious]

Hva har du inkludert han i? Har dere feks satt dere ned og sett en fødelsfilm? Har dere lest noe sammen? Diskutert tanker og følelser rundt fødsel og det å få barn? Den største feilen jeg gjorde tidlig på var å ANTA at han ville ha lik interesse som meg. Jeg elsker å planlegge / shoppe - stikk motsatt av samboeren min.

Mitt tips til deg er å få i gang tankene hans litt, så blir ikke fødselen / det nye livet en stor omveltning. Lov å kreve litt, synes jeg.

[Pingting]

Altså, jeg ville også fått panikk om jeg holdt noen andres baby og den begynte å gråte før jeg fikk barn selv. Kanskje til og med nå Akkurat det ville jeg bekymret meg lite for, det er sånt som også henger sammen med å bli kjent med hva akkurat deres barn liker og ikke, det kan dere finne ut av sammen. Og selv om jeg skjønner at du opplever dette som manglende engasjement - er det SÅ viktig at han lærer seg alt dette i forkant? Det er bare så mye man kan lære seg via YouTube-videoer eller å øve litt på andres barn. Den virkelige læringen skjer når dere har fått babyen og den nye hverdagen starter, og så lenge han er villig til å jobbe med saken da og ikke bare lemper ting over på deg, så ville jeg ikke bekymret meg. Man vil så gjerne være så "klar" som mulig før barnet kommer, men mens det for noen betyr å sitte på så mye kunnskap som mulig, betyr det for andre å ha en innstilling om å ta ting etterhvert som de kommer og finne løsninger ut fra situasjonen. Sånn sett har jeg oppdaget at jeg og mannen min utfyller hverandre ganske godt - mens jeg gjerne har tenkt gjennom og lest meg opp på ting på forhånd, så er han flinkere til å holde hodet kaldt og finne gode løsninger når ting ikke går som planlagt. Mulig noe sånt kan være tilfellet hos dere og? Vi kommer med ulike styrker og svakheter alle sammen, og i stedet for å bruke tid på å ønske seg hvordan det burde ha vært om han (eller du) var "perfekt", så kan det være mye mer matnyttig og realt å jobbe ut fra hva man har.

Ellers er god kommunikasjon viktig. Har du snakket ordentlig med ham om dette? Sagt hva du ønsker av ham? Menn (eller kvinner for den sakens skyld) er ikke tankelesere, og å hinte eller ønske at han skal gjøre noe er ikke nødvendigvis så tydelig for ham som det er for deg.

[Gjest Runforit]

Men har du latt han fått sjansen til å være med på innkjøp? Spurte du han om å hjelpe med å montere babyting?

Her er det iallefall jeg som har stålkontroll på hva innkjøp vi skal gjøre. Og når vi får tingene så vil han selvsagt hjelpe med å montere ting om jeg spør, men om jeg bare setter igang uten han så vil han naturlig nok tro at det er noe jeg ønsker å pludre med. Han hadde sikkert spurt om jeg trengte hjelp da.

Utover det så gleder han seg masse til å bli pappa, men eneste han vet er hva som skjer med baby og inni magen min uke for uke da jeg leser det for han for hver uke. Utover det så har ikke han lest noe og det stresser ikke meg for fem flate øre.

Når babyen kommer så vil uansett ikke ane hva vi driver med uansett hvor mye vi har lest. Første pri er å føde ungen og få på plass amming. Der kjenner jeg at all planlegging etter fødsel stopper. Resten må vi bare det som det kommer.

[AnonymBruker]

Har det akkurat på samme viset!!! Han sier han vil så klart engasjere seg mer når barnet blir født, men han har ikke noe forhold til graviditeten siden det er jeg som er gravid.

Anonymous poster hash: 00b1d...1d7

[FrkRose]

Jeg ville vært mest bekymret for spillingen hans... Skal han bare la karakterene sine (eller hva det kalles i spillverdenen) dø når han blir pappa, eller tror han at han får fortsette som før? En nedtrapping og avrusing hadde kanskje vært noe å vurdere? Finne noe slags spill som det går an å spille bare litt nå og da, uten å falle helt utenfor?

Lykke til!

[Gjest Solstråla88]

Er 36 uker selv og mannen har vært med på veldig lite shopping og planlegging. Han var med da vi kjøpte bilsete, base og prampack, han har vært med på et par jordmortimer, OUL og en ekstra ultralyd i forbindelse med stoffskiftet mitt, samt en legetime. Legetimen ble han kun med på fordi vi dro rett på ferie etterpå. Barnerommet var jeg og ei venninne som ordnet, Vognen kjøpte jeg sammen med samme venninne, han hadde vært med å valgt den på forhånd. Sengen kjøpte jeg alene, klær og slikt stæsj har jeg også kjøpt alene. Han var kun med når vi kjøpte dynene også valgte han noe sengetøy.

Dette har egentlig ikke plaget meg, fordi han er veldig flink til å sette seg inn i andre ting rundt graviditeten og fødsel. Jeg har i tillegg vært sykemeldt siden uke 13 pga kraftig bekkenløsning så det har egentlig vært naturlig at jeg har tatt denne delen. Når han først er hjemme fra jobb står jo husvasken å venter, eller andre tyngre ting jeg ikke kan gjøre pga bekkenet. Også prioriterer vi kjæreste tid før lillegutt kommer.

Så sånn rundt planleggingen og innkjøp har han vært lite tilstede, men når det kommer til andre ting er han veldig interessert, og jeg tror han kommer til å bli en veldig god pappa. Yrket han jobber i er heller ikke veldig shopping vennlig.

[AnonymBruker]

Var ikke det at jeg mente han skulle nilese alt av info som finnes, men kanskje han kunne ha spurt meg om noe.. har ikke fått ett eneste spm.. Hvordan barnevogna fungerer feks..

Er det virkelig nødvendig å sette seg inn i hvordan barnevogna fungerer på forhånd? Den fungerer vel på den måten at man legger ungen i vogna skyver den foran seg når man går? Det å slå den sammen er vel også nokså selvforklarende og det er vel heller ingen krise hvis man blir stående å fikle med dette de første gangene?

Anonymous poster hash: af98b...fe2

[Gjest Solstråla88]

Er det virkelig nødvendig å sette seg inn i hvordan barnevogna fungerer på forhånd? Den fungerer vel på den måten at man legger ungen i vogna skyver den foran seg når man går? Det å slå den sammen er vel også nokså selvforklarende og det er vel heller ingen krise hvis man blir stående å fikle med dette de første gangene?

Anonymous poster hash: af98b...fe2

Poenget til ts er vel at hun ønsker han skal engasjere seg mer. Det lureste er å snakke med han om det.